Og kong Arad, kananitten, som bodde i sør, hørte at Israels barn hadde kommet langs veien til speiderne, og han samlet sine styrker for å kjempe mot Israels barn.

Og Israels barn var veldig redde for ham, for han hadde en stor hær, så de bestemte seg for å dra tilbake til Egypt.

Og Israels barn snudde og reiste omtrent tre dager til Maserath Beni Jaakon, for de var svært redde for kong Arad.

Og Israels barn ville ikke bruke tid på å gå tilbake til sine leirer, så de ble i Beni Jaakon i tretti dager.

Og da Levis barn så at Israels barn ikke ville vende tilbake, ble de sterke i sin iver for Herren, og de reiste seg og kjempet mot israelittene, sine brødre, og drepte mange av dem, og tvang dem til å dra tilbake til sitt sted, fjellet Hor.

Og da de kom tilbake, var kong Arad fortsatt i ferd med å samle sine styrker for kamp mot israelittene.

Og Israel ga et løfte, og sa: Hvis du gir dette folket i min hånd, så vil jeg fullstendig ødelegge byene deres.

Og Herren hørte på Israels bønn, og ga kananittene i deres hender, og de ødela dem og byene deres, og han kalte stedet Horma.

Og Israels barn reiste fra fjellet Hor og slo leir i Obot, og de reiste fra Obot og slo leir i Ije-Abarim, ved Moabs grense.

Og Israels barn sendte bud til Moab og sa: La oss nå dra gjennom landet ditt til vårt sted, men Moabs barn ville ikke la Israels barn dra gjennom deres land, for de var redde for at Israels barn skulle gjøre dem skade, som Sihon, amorittenes konge, hadde gjort.

Derfor ville Moab ikke tillate israelittene å passere, og Herren befalte Israels barn at de ikke skulle kjempe mot Moab, så de fjernet seg fra Moab.

Og Israels barn reiste fra Moabs grense og kom til den andre siden av Arnon, mellom Moab og amorittene, og de slo leir ved Sihons grense, kongen av amorittene, i Kedemots ørken.

Og Israels barn sendte bud til Sihon, kongen av amorittene, og sa:

La oss dra gjennom landet ditt, vi skal ikke gå inn i feltene eller vinmarkene; vi vil følge kongens vei til vi har passert grensen din, men Sihon ville ikke la israelittene dra gjennom.

Så samlet Sihon hele folket av amorittene og dro ut i ørkenen for å møte israelittene, og han konfronterte dem i Jahaz.

Og Herren ga Sihon, kongen av amorittene, i israels barns hender, og Israel slo alle folket i Sihons land med sverdet og hevnet Moabs sak.

Og Israels barn tok besittelse av Sihons land fra Arnon til Jabbok, til Ammons barn, og de tok alt byttet fra byene.

Og Israel tok alle disse byene og bodde i alle amorittenes byer.

Og alle Israels barn bestemte seg for å kjempe mot Ammons barn for å ta deres land også.

Så Herren sa til Israels barn: Ikke beleir Ammons barn, ikke oppildne til kamp mot dem, for jeg vil ikke gi dere noe av deres land, og israels barn hørte Herrens ord og kjempet ikke mot Ammons barn.

Og Israels barn snudde og reiste oppover veien til Basan til landet til Og, konge av Basan, og Og, kongen av Basan, gikk ut for å møte israelittene i kamp med en stor hær av modige menn.

Og Og, kongen av Basan, var en mektig mann, men hans sønn Naaron var mye mer mektig.

Og Og sa i sitt hjerte: Se nå, hele Israels leir dekker et område på tre parsa, nå vil jeg slå dem alle på en gang uten sverd eller spyd.

Og Og gikk opp på fjellet Jahaz, og der tok han en stor stein, som var tre parsa lang, og han plasserte den på sitt hode, og bestemte seg for å kaste den på Israels leir for å ramme alle israelittene.

Og Herrens engel kom og gjennomboret steinen på toppen av Ogs hode, og steinen falt over Ogs hals slik at han falt til jorden på grunn av vekten av steinen.

På den tiden sa Herren til Israels barn: Frykt ikke for ham, for jeg har gitt ham og hele hans folk samt hele hans land i deres hender, og dere skal gjøre med ham som dere gjorde med Sihon.

Og Moses gikk ned til ham med noen av Israels barn, og Moses slo Og med en stokk på ankelen, og drepte ham.

Israels barn forfulgte deretter Ogs sønner og hele hans folk, og de beseiret og ødela dem til det ikke var noen rest igjen.

Moses sendte senere noen av Israels barn for å speide ut Jaazer, for Jaazer var kjent for sine sterke festninger.

Og speiderne dro til Jaazer og utforsket det, og de stolte på Herren og kjempet mot mennen i Jaazer.

Og disse menn tok Jaazer og dets landsbyer, og Herren overga dem i deres hånd, og de drev ut amorittene som var der.

Og Israels barn tok landet til de to kongene av amorittene, seksti byer, som lå på den andre siden av Jordan, fra Arnonbekken til Hermonfjellet.

Og Israels barn reiste og kom til Moabs sletteland som er på denne siden av Jordan, ved Jeriko.

Og Moabs barn hørte alt det onde som Israels barn hadde gjort mot de to kongene av amorittene, mot Sihon og Og, så alle Moabs menn var veldig redde for israelsbarn.

Og Moabs eldste sa: Se, de to kongene av amorittene, Sihon og Og, som var sterkere enn alle konger på jorden, kunne ikke stå imot Israels barn; hvordan kan vi da tro at vi kan stå imot dem?

Sannelig, de sendte oss en melding tidligere for å passere gjennom vårt land på sin vei, men vi tillot dem ikke; nå vil de vende seg mot oss med sine tunge sverd og ødelegge oss; Moab var bekymret på grunn av israels barna, og de var svært redde for dem.

Og Moabs eldste bestemte seg for å ta en av sine menn, Balak, sønn av Zippor, moabitten, og gjøre ham til konge over dem på den tiden, og Balak var en meget klok mann.

Og Moabs eldste rådslo med midjanittenes eldste om hva de skulle gjøre for å redde sine liv fra Israel.

Og Moabs barn sendte til midjanittene og gjorde fred med dem, og eldste kom til Moabs land for å slutte fred på vegne av midjanittenes barn.

Og Moabs eldste rådslå med midjanittenes eldste om hva de skulle gjøre for å redde sine liv fra Israel.

Og alle Moabs barn sa til midjanittenes eldste: Nå slikker Israels barn opp alt som er rundt oss, akkurat som oksen slikker opp gresset på marken, for slik gjorde de med de to kongene av amorittene som er sterkere enn vi.

Og midjanittenes eldste sa til Moab: Vi har hørt at i den tid da Sihon, kongen av amorittene, kjempet mot dere, da han seiret over dere og tok deres land, hadde han sendt til Beor, sønn av Janeas, og til Bileam, hans sønn, fra Mesopotamia, og de kom og forbannet dere; derfor ble Sihons hånd seirende over dere, at han tok deres land.

Nå derfor send også dere til Bileam, hans sønn, for han er fortsatt i sitt land, og gi ham hans lønn, så han kan komme og forbanne hele folket dere er redde for; så Moabs eldste hørte dette og likte å sende til Bileam, sønn av Beor.

Så Balak, sønn av Zippor, kongen av Moab, sendte sendebud til Bileam og sa:

Se, det er et folk kommet ut fra Egypten, se de dekker jordens overflate, og de blir ved min side.

Nå derfor kom og forbanne dette folket for meg, for de er for mektige for meg, kanskje skal jeg seire for å kjempe mot dem og drive dem ut, for jeg har hørt at den du velsigner er velsignet, og den du forbanner er forbannet.

Så Balaks bud gikk til Bileam og brakte Bileam for å forbanne folket til kamp mot Moab.

Og Bileam kom til Balak for å forbanne Israel, og Herren sa til Bileam: Forbann ikke dette folk, for det er velsignet.

Og Balak ba Bileam dag etter dag om å forbanne Israel, men Bileam lyttet ikke til Balak på grunn av Herrens ord som han hadde talt til Bileam.

Og da Balak så at Bileam ikke ville bøye seg for hans ønske, reiste han seg og dro hjem, og Bileam vendte også tilbake til sitt land og dro derfra til Midjan.

Og Israels barn dro fra sletten i Moab og slo leir ved Jordan fra Bet-Jesimot til Abel-Sittim, på slutten av Moabs sletter.

Og Israels barn dro fra sletten i Moab og slo leir ved Jordan fra Bet-Jesimot til Abel-Sittim, på slutten av Moabs sletter.

Og Israels barn nærmet seg Moab, og Moabs barn slo opp sine telt vis-à-vis Israels barns leir.

Og Moabs barn fryktet for Israels barn, og de tok alle sine døtre og hustruer av vakker skikkelse og yndig utseende, og kledde dem i gull og sølv og kostbare klær.

Og Moabs barn satte disse kvinnene ved døren til teltene sine, for at Israels barn skulle se dem og vende seg til dem og ikke kjempe mot Moab.

Og det skjedde at når en hebreer kom til telteinngangen i Moab, og så en Moabittkvinne som tente hans begjær, kom teltenes menn ut og sa til hebreeren:

Og det skjedde at når en hebreer kom til telteinngangen i Moab, og så en Moabittkvinne og begjærte henne i sitt hjerte, og talte med henne ved teltdøren om det han ønsket, kom teltenes menn ut og sa til hebreeren:

Sannelig, du vet at vi er brødre, vi er alle etterkommere av Lot og etterkommere av Abraham hans bror, hvorfor vil du ikke bli hos oss og spise vårt brød og våre ofringer?

Og når Moabs barn hadde overveldet ham med sine taler, og lokket ham med sine smigrende ord, satte de ham i teltet og kokte og ofret for ham, og han spiste av deres offer og av deres brød.

De ga ham vin, og han drakk og ble beruset, og de satte foran ham en vakker jomfru, og han gjorde med henne som han ville, for han visste ikke hva han gjorde, siden han hadde drukket mye vin.

Slik handlet Moabs barn mot Israel i den tiden, på sletten i Sittim, og Herrens vrede ble tent mot Israel på grunn av denne saken, og han sendte en pest blant dem, og det døde tjue-fire tusen menn av Israels barn.

Nå var det en mann av Simeons barn som hette Simri, sønn av Salu, som forente seg med midjanitten Kosbi, datter av Sur, konge av Midjan, i synet av alle Israels barn.

Og Pinehas, sønn av Eleazar, sønn av Aron presten, så denne onde handlingen som Simri hadde gjort; han tok et spyd og reiste seg og gikk etter dem, og gjennomboret dem begge og drepte dem, og pestilen stoppet blant Israels barn.