Og det skjedde etter Moses død at Herren sa til Josva, Nun sønn, og sa til ham at

Reis deg opp og krysse Jordan til det landet jeg har gitt Israels barn, og de skal arve landet.

Hver plass der dine fotsåler trår, skal tilhøre dere, fra Libanons ørken til den store elven, elven Perath, skal være deres grense.

Ingen mann skal stå opp mot deg alle dine dager; som jeg var med Moses, vil jeg være med deg. Bare vær sterk og modig, så du kan følge hele loven som Moses befalte deg; vend deg ikke fra veien, hverken til høyre eller til venstre, så du skal lykkes i alt det du gjør.

Og Josva befalte Israels høvedsmenn og sa: Gå igjennom leiren, gi ordren til folket og si: Bered proviant, for om tre dager skal dere krysse Jordan for å erobre landet.

Og Israels høvedsmenn gjorde det, og de befalte folket og de gjorde alt det Josva hadde befalt.

Og Josva sendte to menn for å spionere landet Jeriko, og mennene gikk for å se på Jeriko.

Og ved slutten av syv dager kom de til Josva i leiren og sa til ham: Herren har overgitt hele landet til oss, og innbyggerne er redde for oss.

Og det skjedde etter dette at Josva stod opp om morgenen, og hele Israel med ham, og de reiste fra Shittim; Josva og hele Israel krysset Jordan. Josva var åttito år gammel da han krysset Jordan.

Og folket gikk opp fra Jordan på den tiende dagen i den første måneden, og de slo leir i Gilgal på den østlige kanten av Jeriko.

Og Israels barn holdt påsken i Gilgal, på slettene ved Jeriko, på den fjortende dagen i måneden, som beskrevet i Moses lov.

Og mannaen opphørte dagen etter påsken, og det var ikke mer manna for Israels barn; de spiste av avlingen i Kanaans land.

Og Jeriko var fullstendig lukket mot Israels barn, ingen kom ut eller gikk inn.

Og i den andre måneden, på den første dagen av måneden, sa Herren til Josva: Reis deg, se, jeg har gitt Jeriko i din hånd med alle dets folk; og alle dine stridende menn skal gå rundt byen én gang hver dag, slik skal du gjøre i seks dager.

Og prestene skal blåse på trompeter, og når du hører lyden av trompetene, skal hele folket rope høyt, så byens murer faller ned; hele folket skal gå fram mot sin motstander.

Og Josva gjorde slik i henhold til alt det Herren hadde påbudt ham.

Og på den syvende dagen gikk de rundt byen syv ganger, og prestene blåste på trompeter.

Og ved den syvende runden sa Josva til folket: Rop, for Herren har overgitt hele byen i våre hender.

Bare byen og alt den inneholder skal være forbannet for Herren; unngå det forbudte, så dere ikke skal forbanne Israels leir og bringe ulykke over den.

Men alt sølv og gull og kobber og jern skal være viet til Herren, de skal komme inn i Herrens skattkammer.

Og folket blåste på trompeter og ropte høyt, og Jerikos murer falt ned, og hele folket gikk frem, hver mann rett frem, og de tok byen og ødela fullstendig alt i den, både mann og kvinne, ung og gammel, okse og sau og esel, med sverdets egg.

Og de brente hele byen med ild; bare karene av sølv og gull, kobber og jern, la de i Herrens skattkammer.

Og Josva sverget på den tid og sa: Forbannet være den mann som bygger Jeriko; han skal legge grunnvollen med sin førstefødte, og med sin yngste sønn skal han sette opp portene derav.

Og Josva sverget den gangen og sa: Forbannet være den mann som bygger Jeriko; han skal legge grunnvollen med sin førstefødte, og med sin yngste sønn skal han sette opp portene.

Og Akan, sønn av Karmi, sønn av Zabdi, sønn av Zerah, sønn av Juda, handlet troløst med det forbudte; han tok av det forbudte og skjulte det i teltet, så Herrens vrede ble opptent mot Israel.

Og mennene gikk opp og spionerte ut Ai, og de kom tilbake og sa: La ikke hele folket gå opp med deg til Ai, bare la omkring tre tusen menn gå opp og slå byen, for mennene der er få.

Og Josva gjorde som Herren hadde sagt, og han valgte ut tretti tusen tapre menn fra krigerne, og han sendte dem, og de lå i bakhold for byen.

Og slaget var hårdt mot Israel, og Ai-mennene slo trettiseks menn av Israel, og Israels barn flyktet for Ai-mennene.

Og da Josva så dette, sønderrev han sine klær og falt på sitt ansikt til jorden foran Herren, han og Israels eldste, og de kastet støv på sine hoder.

Og Josva sa: Hvorfor, Herre, førte du dette folk over Jordan? Hva skal jeg si etter at Israel har snudd ryggen mot sine fiender?

Nå vil alle kanaaneerne, landets innbyggere, høre om dette og omringe oss for å utrydde vårt navn.

Og Herren sa til Josva: Hvorfor faller du på ditt ansikt? Reis deg, gå bort, for Israels barn har syndet og tatt av det forbudte; jeg vil ikke være med dem mer med mindre de ødelegger det forbudte fra blant dem.

Og Josva reiste seg og samlet folket, og brakte Urim ved Herrens befaling, og Judas stamme ble tatt, og Akan, sønn av Karmi, ble tatt.

Og Josva sa til Akan: Fortell meg, min sønn, hva har du gjort, og Akan sa: Jeg så blant byttet en vakker kappe fra Sinear og to hundre sekel sølv, og en gullkile på femti sekel vekt; jeg begjærte dem og tok dem, og se, de er skjult i jorden midt i teltet.

Og Josva sendte menn som gikk for å ta dem fra Akans telt, og de brakte dem til Josva.

Og Josva tok Akan og disse redskapene, og hans sønner og døtre og alt som tilhørte ham, og de førte dem til Akors dal.

Og Josva brente dem der med ild, og alle Israels barn steinet Akan med stener, og de reiste over ham en haug av stener; derfor kalte han det stedet Akors dal, og Herrens vrede ble vendt bort. Og Josva kom siden til byen og kjempet mot den.

Og Herren sa til Josva, Frykt ikke og vær ikke mismodig, se, jeg har gitt deg Ai, hennes konge og hennes folk i din hånd, og du skal gjøre med dem som du gjorde med Jeriko og hennes konge, bare byttet derav og feet derav skal dere ta til rov for dere selv; legg et bakhold bak byen.

Så Josva gjorde etter Herrens ord, og han valgte ut tretti tusen tapre menn blant krigerne, og han sendte dem, og de lå i bakhold for byen.

Og han befalte dem og sa, Når dere ser oss, vil vi flykte for dem med kløkt, og de vil forfølge oss, dere skal da reise dere opp fra bakholdet og ta byen, og de gjorde så.

Og Josva kjempet, og mennene fra byen gikk ut mot Israel, uten å vite at de lå i bakhold for dem bak byen.

Og Josva og alle Israels menn lot som om de var trette foran dem, og de flyktet på veien til ørkenen med kløkt.

Og mennene fra Ai samlet alle folket som var i byen for å forfølge Israels menn, og de gikk ut og ble trukket bort fra byen, ingen ble tilbake, og de lot byen stå åpen og forfulgte Israels menn.

Og de som lå i bakhold reiste seg fra sine steder, skyndte seg til byen, tok den og satte den i brann. Mennene fra Ai vendte tilbake, og se, røyken fra byen steg opp til himmelen, og de hadde ingen mulighet til å flykte verken den ene veien eller den andre.

Og alle mennene fra Ai var i Israels midte, noen her og noen der, og de slo dem så ikke en eneste en ble tilbake.

Og Israels barn tok Melosj, kongen av Ai, levende, og de brakte ham til Josva, og Josva hengte ham på et tre, og han døde.

Og Israels barn vendte tilbake til byen etter å ha brent den, og de slo alle som var i den med sverdets egg.

Og antallet av de som falt fra mennene fra Ai, både mann og kvinne, var tolv tusen; bare byttet og feet tok de til seg selv, etter Herrens ord til Josva.

Og alle kongene på denne siden av Jordan, alle kongene i Kanaan, hørte om det onde som Israels barn hadde gjort mot Jeriko og mot Ai, og de samlet seg for å kjempe mot Israel.

Bare innbyggerne i Gibeon fryktet svært for å kjempe mot Israels barn for at de ikke skulle omkomme, så de handlet listig, og de kom til Josva og hele Israel og sa: Vi har kommet fra et fjernt land, nå vær vennlig og gjør en pakt med oss.

Og innbyggerne i Gibeon overlistet Israels barn, og Israels barn gjorde en pakt med dem, og de gjorde fred med dem, og menighetens ledere sverget til dem, men senere fant Israels barn ut at de var naboer.

Men Israels barn drepte dem ikke; for de hadde sverget til dem ved Herren, og de ble vedhuggere og vannbærere.

Og Josva sa til dem: Hvorfor bedragte dere meg for å gjøre dette mot oss? Og de svarte ham: Fordi det ble fortalt til våre tjenere alt du hadde gjort mot amorittenes konger, og vi var redd for våre liv, så vi handlet som vi gjorde.

Og Josva utnevnte dem den dagen til å hugge ved og hente vann, og han delte dem ut som slaver til alle Israels stammer.

Og innbyggerne i Gibeon kom til meg og sa til meg: Kom opp raskt til oss og hjelp oss, for alle amorittenes konger har samlet seg for å kjempe mot oss.

Kom opp til meg og hjelp meg, at vi kan slå Israels barn og innbyggerne i Gibeon som har inngått fred med Israels barn.

Og de samlet seg sammen og de fem kongene av amorittene dro opp med alle deres leire, et mektig folk tallrike som havets sandstrand.

Og alle disse kongene kom og slo leir foran Gibeon, og de begynte å kjempe mot innbyggerne i Gibeon, og alle mennene i Gibeon sendte bud til Josva og sa, Kom opp raskt til oss og hjelp oss, for alle amorittenes konger har samlet seg for å kjempe mot oss.

Og Josva og alle de kampdyktige mennene dro opp fra Gilgal, og Josva kom plutselig over dem, og slo disse fem kongene med et stort slag.

Og Herren forvirret dem foran Israels barn, som slo dem med et forferdelig slag i Gibeon, og forfulgte dem langs veien opp til Bet-Horon til Makkeda, og de flyktet foran Israels barn.

Og mens de flyktet, sendte Herren haglsteiner over dem fra himmelen, og flere av dem døde av haglsteinene, enn ved Israels barns slag.

Og Israels barn forfulgte dem, og de fortsatte å slå dem på veien, og slo dem på vei.

Og mens de slo, var dagen på hell mot kvelden, og Josva sa i alles åsyn, Sol, stå stille over Gibeon, og du måne i Ajalons dal, inntil nasjonen har hevnet seg over sine fiender.

Og Herren hørte Josvas stemme, og solen stod stille midt på himmelen, og den stod stille i seks og tretti øyeblikk, og månen stod også stille og skyndte seg ikke å gå ned en hel dag.

Og det var ingen dag som den, før eller etter, at Herren hørte en manns stemme, for Herren kjempet for Israel.