Han gjorde som Josef hadde sagt til ham. Han fylte alle sekkene deres med mat og la pengene deres i sekkene. Han la koppen i Benjamins sekk.

He did as Joseph told him. He filled all their sacks with food for them and placed their money in their sacks. He put the cup in Benjamin’s sack.

Tidlig om morgenen dro de av sted. Men da de hadde forlatt stedet, sa Josef til mannen i huset sitt: 'Forfølg dem. Løp og irettesett dem slik: «Dere har gjengjeldt meg med ondskap i stedet for godhet. Dere har stjålet fra meg sølvkoppene som min herre drikker av». Ta den yngste broren deres tilbake til meg raskt, før jeg drar til stedet der jeg hersker'.

Early in the morning they went (off). But when they had left that place, Joseph said to the man of his house: ‘Pursue them. Run and reprimand them as follows: «You have repaid me with evil instead of good. You have stolen from me the silver cup with which my master drinks». Bring their youngest brother back to me and bring him quickly, before I go out to the place where I rule’.

Han løp etter dem og sa til dem i samsvar med denne beskjeden.

He ran after them and spoke to them in line with this message.

De sa til ham: 'Gud forby at dine tjenere skulle gjøre noe slikt og skulle stjele noe fra din herres hus. Dine tjenere har brakt tilbake pengene vi fant i sekkene våre første gangen fra Kanaans land.

They said to him: ‘Heaven forbid that your servants should do such a thing and should steal any container from the house of your master. Your servants have brought back from the land of Canaan the money that we found in our sacks the first time.

Hvordan skulle vi da stjele noen form for kar? Her er vi og våre sekker. Foreta en søk, og den av oss i hvis sekk du finner koppen skal bli drept, mens vi og eslene våre skal tjene din herre'.

How, then, should we steal any container? Here we and our sacks are. Make a search, and anyone of us in whose sack you find the cup is to be killed, while we and our donkeys are to serve your master’.

Han sa til dem: '(Det) er ikke slik det vil bli. Jeg vil bare ta den mannen med hvem jeg finner det, som en tjener, og dere kan dra trygt til hjemmet deres'.

He said to them: ‘(That) is not the way it will be. I will take only the man with whom I find it as a servant, and you may go safely to your home’.

Mens han søkte blant sekkene deres, begynte han med den eldste og sluttet med den yngste. Den ble funnet i Benjamins sekk.

As he was searching among their containers, he began with the oldest and ended with the youngest. It was found in Benjamin’s sack.

De rev klærne sine, la lasten på eslene sine og dro tilbake til byen. Da de kom til Josefs hus, bøyde de seg alle ned for ham med ansiktet mot bakken.

They tore their clothing, loaded their donkeys, and returned to the city. When they arrived at Joseph’s house, all of them bowed to him with their faces to the ground.

Josef sa til dem: 'Dere har gjort en ond handling'. De sa: 'Hva skal vi si og hva skal vi si til vårt forsvar? Vår herre har oppdaget sine tjeneres forbrytelse. Vi selv og våre esler er også vår herres tjenere'.

Joseph said to them: ‘You have done an evil thing’. They said: ‘What are we to say and what shall we say in our defense. Our master has discovered the crime of his servants. We ourselves and our donkeys, too, are our master’s servants’.

Josef sa til dem: 'Når det gjelder meg, frykter jeg Herren. Hva angår dere, dra til deres hus, men deres bror skal bli gjort til slave fordi dere har gjort noe ondt. Vet dere ikke at en mann finner glede i sin kopp som jeg gjør i denne koppen? Og dere har stjålet den fra meg'.

Joseph said to them: ‘As for me, I fear the Lord. As for you, go to your houses, but your brother is to be enslaved because you have done something evil. Do you not know that a man takes pleasure in his cup as I do in this cup? And you stole it from me’.

Så sa Juda: 'Vennligst, herre, la meg, din tjener, si noe i min herres hørsel. Hans mor fødte to brødre for din tjener vår far. En har gått bort og er forsvunnet; ingen har funnet ham. Han alene er igjen av sin mors (barn). Og din tjener vår far elsker ham, og hans liv er bundet sammen med denne.'

Then Judah said: ‘Please, master, allow me, your servant, to say something in my master’s hearing. His mother gave birth to two brothers for your servant our father. One has gone away and been lost; no one has found him. He alone is left of his mother(‘s children). And your servant our father loves him and his life is tied together with the life of this one.

Om vi går til din tjener vår far og den unge mannen ikke er med oss, da vil han dø, og vi vil føre vår far i sorg til døden.

If we go to your servant our father and if the young man is not with us, then he would die and we would bring our father down in sorrow to death.

Snarere, jeg din tjener vil bli værende i stedet for barnet som en tjener for min herre. La den unge mannen gå med sine brødre fordi jeg tok ansvar for ham fra din tjener vår far. Hvis jeg ikke bringer ham tilbake, vil din tjener være skyldig for vår far for alltid.

Rather, I your servant will remain in place of the child as a servant of my master. Let the young man go with his brothers because I took responsibility for him from your servant our father. If I do not bring him back, your servant will be guilty to our father forever.

Da Josef så at alle deres sinn var i harmoni med hverandre for gode formål, klarte han ikke å kontrollere seg, og han fortalte dem at han var Josef.

When Joseph saw that the minds of all of them were in harmony one with the other for good (ends), he was unable to control himself, and he told them that he was Joseph.

Han snakket med dem på det hebraiske språket. Han omfavnet deres nakker og gråt. Men de kjente ham ikke igjen og begynte å gråte.

He spoke with them in the Hebrew language. He wrapped his arms around their necks and cried. But they did not recognize him and began to cry.

Så sa han til dem: 'Ikke gråt over meg. Bring raskt min far til meg og la meg se ham før jeg dør, mens min bror Benjamin også ser på.

Then he said to them: ‘Do not cry about me. Quickly bring my father to me and let me see him before I die, while my brother Benjamin also looks on.

For dette er nå det andre året av hungersnøden, og det er fortsatt fem år igjen uten høst, uten frukt som vokser på trærne, og uten pløying.

For this is now the second year of the famine and there are still five more years without harvest, without fruit (growing on) trees, and without plowing.

Dere og deres husholdninger, kom raskt ned slik at dere ikke skal dø av hungersnøden. Ikke vær bekymret for deres eiendeler fordi Herren har sendt meg først foran dere for å ordne saken slik at mange mennesker kan forbli i live.

You and your households come down quickly so that you may not die in the famine. Do not worry about your property because the Lord sent me first before you to arrange matters so that many people may remain alive.

Fortell min far at jeg fortsatt er i live. Dere ser nå at Herren har gjort meg til en far for farao og til å herske i hans husholdning og over hele Egyptens land.

Tell my father that I am still alive. You now see that the Lord has made me like a father to the pharaoh and to rule in his household and over the entire land of Egypt.

Fortell min far om all min prakt og all rikdom og prakt som Herren har gitt meg'.

Tell my father about all my splendor and all the wealth and splendor which the Lord has given me’.

På personlig befaling fra farao ga han dem vogner og forsyninger for reisen, og han ga dem alle fargede klær og sølv.

By personal command of the pharaoh he gave them wagons and provisions for the trip, and he gave all of them colored clothing and silver.

Til deres far sendte han klær, sølv, og ti esler som bar korn. Deretter sendte han dem avgårde.

To their father he sent clothing, silver, and ten donkeys which were carrying grain. Then he sent them away.

De dro opp og fortalte sin far at Josef var i live og at han hadde korn som ble distribuert til alle folkeslag på jorden og hersket over hele Egyptens land.

They went up and told their father that Joseph was alive and that he was having grain distributed to all the peoples of the earth and ruling over the entire land of Egypt.

Deres far trodde det ikke fordi han var uroet i sine tanker. Men etter at han så vognene som Josef hadde sendt, ble hans ånd gjenopplivet, og han sa: 'Det er nok for meg at Josef er i live. La meg dra ned og se ham før jeg dør'.

Their father did not believe (it) because he was disturbed in his thoughts. But after he saw the wagons which Joseph had sent, his spirit revived and he said: ‘It is enough for me that Joseph is alive. Let me go down and see him before I die’.