I det femte året av den fjerde uken i dette jubelåret – i den tredje måneden, midt i måneden – holdt Abram festen for førstegrøden av hvetehøsten.

Han frembar på alteret et nytt offer, førstegrøden av føden, for Herren – en okse, en vær og et får. Han bar dem fram på alteret som et offer til Herren sammen med grødeofferene og drikkofferene deres. Alt la han på alteret med røkelse.

Herren åpenbarte seg for ham og sa til Abram: «Jeg er Gud, Den Allmektige. Vandre for mitt ansikt og vær helhjertet,

så vil jeg stadfeste min pakt mellom meg og deg og gjøre deg overmåte tallrik.»

Da kastet Abram seg ned med ansiktet mot jorden. Herren talte med ham og sa:

«Se, min pakt er med deg, og du skal bli far til mange folkeslag.

Du skal ikke lenger kalles Abram; fra nå av og til evig tid skal ditt navn være Abraham, for jeg har gjort deg til far for mange folkeslag.

Jeg vil gjøre deg overmåte fruktbar; jeg vil gjøre deg til folkeslag, og konger skal utgå fra deg.

Jeg vil sette min pakt mellom meg og deg og dine etterkommere etter deg gjennom deres slektsledd som en evig pakt, for at jeg skal være Gud for deg og for dine etterkommere etter deg.

[Til deg og dine etterkommere etter deg vil jeg gi] landet der du har bodd som fremmed – Kanaan, landet som dere skal eie til evig tid. Jeg vil være deres Gud.»

Og Herren sa til Abraham: «Du derimot, hold min pakt – du og dine etterkommere etter deg. Omskjær alle deres menn; omskjær deres forhud. Det skal være et tegn på min evige pakt mellom meg og dere.

På den åttende dagen skal dere omskjære alle guttebarn i slekten deres: den som er født i huset, og den som er kjøpt for penger hos enhver fremmed – dem dere har kjøpt som ikke er av din ætt.

Den som er født i ditt hus, og den som er kjøpt for penger, skal omskjæres. Min pakt skal være i deres kjøtt som en evig pakt.

Den gutten som ikke blir omskåret – hvis forhud ikke er omskåret på den åttende dagen – han skal utryddes av sitt folk, for han har brutt min pakt.»

Herren sa til Abraham: «Din kone Sarai skal ikke lenger kalles Sarai; hennes navn skal være Sara.

Jeg vil velsigne henne og gi deg en sønn ved henne; jeg vil velsigne ham, og han skal bli til et folk, og konger for folkeslag skal komme fra ham.»

Abraham kastet seg ned med ansiktet mot jorden og gledet seg, og han sa i sitt hjerte: «Skal det fødes en sønn for en som er hundre år? Skal Sara, som er nitti år, føde?»

Abraham sa til Herren: «Måtte Ismael få leve for ditt ansikt.»

Herren sa: «Nei. Sara skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Isak. Jeg vil opprette min pakt med ham som en evig pakt, for hans etterkommere etter ham.

Når det gjelder Ismael, har jeg hørt deg. Se, jeg vil velsigne ham, gjøre ham fruktbar og gjøre ham meget tallrik. Tolv fyrster skal han bli far til, og jeg vil gjøre ham til et stort folk.

Men min pakt vil jeg opprette med Isak, som Sara skal føde deg på denne tiden neste år.»

Da han var ferdig med å tale med ham, fór Herren opp fra Abraham.

Abraham gjorde som Herren hadde sagt til ham. Han tok sin sønn Ismael, alle som var født i hans hus og kjøpt for penger – hver eneste mann i hans hus – og omskar kjødet på deres forhud.

På den samme dagen ble Abraham omskåret; [de som var født i hans hus], husets menn, og alle som var kjøpt for penger (også blant fremmede), ble omskåret sammen med ham.

Denne loven gjelder for alle slekter til evig tid. Det er ikke tillatt å flytte på dagene, heller ikke å utelate noen av de åtte dagene, for det er en evig ordning, fastsatt og skrevet på de himmelske tavler.

Enhver som blir født, og hvis forhud ikke er omskåret innen den åttende dagen, hører ikke til paktsfolket som Herren sluttet med Abraham, men til tilintetgjørelsens folk. For på ham er det intet tegn på at han tilhører Herren; han er bestemt til ødeleggelse, til å bli utslettet fra jorden og rykket opp av jorden, fordi han har brutt pakten med Herren vår Gud.

For slik er naturen hos alle nærværsenglene og alle hellighetens engler fra den dagen de ble skapt. For øynene på nærværsenglene og hellighetens engler helliget han Israel, for at de skulle være hos ham og hos hans hellige engler.

Du skal nå befale Israels barn å holde tegnet på denne pakten gjennom deres slektsledd som en evig ordning, for at de ikke skal rykkes opp fra jorden,

for denne befaling er fastsatt som en pakt, for at de skal holde den til evig tid, hos alle Israels barn.

For Herren drog ikke verken Ismael, hans sønner, hans brødre eller Esau nær til seg. Han valgte dem ikke bare fordi de hørte til blant Abrahams barn; for han kjente dem. Men Israel valgte han til å være sitt folk.

Han helliget dem og samlet dem fra alle mennesker. For det er mange nasjoner og mange folk, og alle tilhører ham. Over alle satte han åndevesener til å herske for å lede dem bort fra å følge ham.

Men over Israel satte han ingen engel eller ånd til å herske, for han alene er deres hersker. Han skal vokte dem og kreve dem for seg fra sine engler, sine ånder og alle sine makter, for at han skal vokte dem og velsigne dem, og for at de skal være hans og han deres fra nå og til evig tid.

Jeg sier deg nå at Israels barn vil bli troløse mot denne ordningen. De skal ikke omskjære sine sønner etter hele denne loven, for de vil la noe av kjøttet i sin omskjærelse bli tilbake når de omskjærer sønnene sine. Alle Belials folk vil la sine sønner forbli uomskåret, slik de ble født.

Da skal det komme stor vrede fra Herren over Israels barn, fordi de forsømte hans pakt, vendte seg bort fra hans ord, krenket og spottet ved ikke å gjøre denne ordningens tegn. For de gjorde seg like hedningefolkene, for å bli fjernet og rykket opp fra jorden. De skal ikke lenger få tilgivelse eller nåde, så de kunne bli tilgitt for enhver synd, for overtredelsen av denne evige ordning.