Etter Abrahams død velsignet Herren Isak, hans sønn. Han brøt opp fra Hebron og slo seg ned ved Synsbrønnen i det første året i den tredje uken av denne jubelen; der bodde han i sju år.

I det første året i den fjerde uken begynte det hungersnød i landet, en annen enn den første hungersnøden som hadde vært i Abrahams dager.

Mens Jakob kokte linsegryte, kom Esau sulten inn fra marken. Han sa til broren Jakob: Gi meg noe av denne hvetegrøten. Jakob svarte: Overfør til meg førstefødselsretten din, den som tilhører den førstefødte, så skal jeg gi deg mat og også noe av denne grøten.

Esau sa i sitt hjerte: Jeg holder på å dø; hva gagner førstefødselsretten meg? Så sa han til Jakob: Jeg gir den til deg.

Da sa Jakob: Sverg for meg i dag! Og han sverget for ham.

Så gav Jakob mat og grøt til broren Esau, og han spiste til han var mett. Esau foraktet førstefødselsretten. Derfor fikk han navnet Esau og Edom – på grunn av hvetegrøten som Jakob gav ham i bytte for førstefødselsretten.

Slik fikk Jakob forrang, og Esau ble satt ned fra sin høye stilling.

Da det var hungersnød i landet, la Isak i vei for å dra ned til Egypt i det andre året av denne uken. Han drog til Gerar, til Abimelek, filisternes konge.

Herren åpenbarte seg for ham og sa: Dra ikke ned til Egypt! Bo i det landet som jeg sier deg; bo som fremmed der. Jeg er med deg og vil velsigne deg,

for til deg og din ætt vil jeg gi hele dette landet. Jeg vil oppfylle ordene i eden som jeg sverget din far Abraham. Jeg vil gjøre din ætt tallrik som himmelens stjerner, og jeg vil gi din ætt hele dette landet.

Alle jordens folk skal velsignes ved din ætt, fordi din far lød min røst og holdt mine ordninger, bud, lover, forskrifter og min pakt. Så lyd meg nå og bo i dette landet.

Så bodde han i Gerar i tre sjuårsperioder.

Abimelek gav befaling angående ham og alt som tilhørte ham: Hver den som rører ham eller noe som er hans, skal dø.

Isak hadde fremgang blant filisterne og eide stor rikdom: storfe, småfe, kameler, esler og meget gods.

De sådde i filisternes land, og han høstet hundrefold. Da Isak var blitt meget rik, ble filisterne misunnelige på ham.

Alle brønnene som Abrahams tjenere hadde gravd i Abrahams levetid, fylte filisterne igjen med jord etter Abrahams død.

Da sa Abimelek til Isak: Dra bort fra oss, for du er blitt altfor mektig for oss. Så drog Isak bort derfra i det første året i den sjuende uken og bodde som fremmed i Gerars daler.

De gravde på nytt opp vannbrønnene som hans far Abrahams tjenere hadde gravd, og som filisterne hadde tettet etter Abrahams død. Han gav dem de navn hans far Abraham hadde gitt dem.

Isaks tjenere gravde brønner i bekkefaret og fant levende vann. Men hyrdene i Gerar kom i strid med Isaks hyrder og sa: Vannet er vårt! Derfor kalte han den brønnen Trengsel, for de gjorde oss vanskeligheter.

De gravde en annen brønn, og de kom også i strid om den, så han kalte den Trang. Da brøt han opp, og de gravde en ny brønn, og det ble ingen strid om den. Han kalte den Rommelighet og sa: Nå har Herren gitt oss rom, og vi har vokst i landet.

Derfra drog han opp til Edsbrønnen i det første året i den første uken i den førtifjerde jubelen.

Herren åpenbarte seg for ham den natten, på den første dagen i den første måneden, og sa: Jeg er din far Abrahams Gud. Frykt ikke, for jeg er med deg og vil velsigne deg. Jeg vil gjøre din ætt tallrik som jordens sand for min tjener Abrahams skyld.

Der bygde han det alteret som hans far Abraham først hadde bygget. Han påkalte Herrens navn og ofret et offer til sin far Abrahams Gud.

De gravde en brønn og fant levende vann.

Men da Isaks tjenere gravde en annen brønn, fant de ikke vann. De gikk og fortalte Isak at de ikke hadde funnet vann. Isak sa: På denne dagen har jeg sverget en ed til filisterne – nå har dette hendt oss.

Han kalte det stedet Edsbrønnen, fordi han der hadde sverget en ed til Abimelek, hans venn Ahussat, og hans høvedsmann Fikol.

Den dagen skjønte Isak at han under press hadde sverget dem en ed om fred.

Den dagen forbannet Isak filisterne og sa: Må filisterne være forbannet blant alle folk på vredens og harmens dag. Må Herren gjøre dem til hån og en forbannelse, til gjenstand for vrede og harme i de syndige folkenes hender og i Kittims hånd.

Hver den som slipper unna fiendens sverd og Kittim – måtte det rettferdige folk utrydde ham i dommen fra under himmelen! For de skal bli fiender og motstandere for mine sønner i deres tider på jorden.

De skal ikke ha noen som blir igjen eller noen som blir reddet på vredesdommens dag, for hele filisternes ætt er bestemt til ødeleggelse, utryddelse og bortfeiing fra jorden. Hele Kaftor skal ikke lenger ha verken navn eller ætt igjen på jorden.

For om han stiger opp til himmelen, skal han komme ned derfra; om han blir mektig på jorden, skal han rykkes opp derfra. Om han skjuler seg blant folkene, skal han rykkes opp derfra; om han går ned i dødsriket, skal straffen hans bli større der. Der skal han ikke ha fred.

Om han går i fangenskap i hendene på dem som står ham etter livet, skal de drepe ham underveis. Verken navn eller ætt skal bli igjen for ham på hele jorden, for han går til en evig forbannelse.

Slik er det skrevet og innskrevet om ham på himmelens tavler: at dette skal gjøres med ham på dommens dag, så han blir utryddet fra jorden.