Amorittkongene truer ved Sikem; Jakob får alarmerende budskap
I det sjette året i denne uken av det førtifjerde jubileet sendte Jakob sønnene sine for å vokte småfeet — tjenerne hans var også med dem — til markene ved Sikem.
Syv amorittiske konger samlet seg mot dem for å drepe dem fra bakhold under trærne og ta buskapen som bytte.
Men Jakob, Levi, Juda og Josef ble værende hjemme hos sin far Isak, for han var nedtynget, og de kunne ikke forlate ham. Benjamin var den yngste, og derfor ble han hos ham.
Da kom kongene av Tafu, Ares, Seragan, Silo, Gaas, Bet-Horon og Maanisakir, og alle som bodde på dette fjellet, de som bodde i skogen i Kanaans land.
Det ble meldt Jakob: «Amorittkongene har omringet sønnene dine og drevet bort hjordene deres med makt.»
Jakob seirer ved Sikem og pålegger avgift og fredsavtale
Han brøt opp fra huset sitt — han, de tre sønnene hans, alle farens tjenere og hans egne tjenere — og dro mot dem med seks tusen menn bevæpnet med sverd.
Han slo dem i marken ved Sikem, og de forfulgte dem som flyktet. Han hogg dem ned med sverd. Han drepte Ares, Tafu, Seragan, Silo, Maanisakir og Gagaas.
Og han tok hjordene sine tilbake. Han fikk overhånd over dem og påla dem å gi ham avgift: fem av landets produkter. Han bygde Robel og Tamnatares.
Så vendte han trygt tilbake. Han sluttet fred med dem, og de ble hans tjenere inntil den dagen han og sønnene hans drog ned til Egypt.
Josef sendes til brødrene, selges, og Jakob sørger dypt
I det sjuende året i denne uken sendte han Josef fra huset sitt til landet Sikem for å høre hvordan det sto til med brødrene hans. Han fant dem i landet Dotan.
De handlet svikefullt og la plan om å drepe ham; men de ombestemte seg og solgte ham til omreisende ismaelitter. De førte ham ned til Egypt og solgte ham til Potifar, faraos evnukk, overkokk og prest i byen Elew.
Jakobs sønner slaktet en geitebukk, dyppet Josefs klær i blodet og sendte dem til faren Jakob den tiende dagen i den sjuende måneden.
Han sørget hele natten, for de hadde brakt det til ham om kvelden. Han fikk feber av sorgen over hans død og sa at et villdyr hadde spist Josef. Den dagen sørget alle i huset hans med ham, og de fortsatte å være nedtynget og å sørge med ham hele den dagen.
Sønnene og datteren hans forsøkte å trøste ham, men han lot seg ikke trøste for sin sønn.
Bilha og Dina dør; Jakobs sorg varer et år
Samme dag hørte Bilha at Josef var gått tapt. Mens hun sørget over ham, døde hun. Hun hadde bodd i Qafratefa. Også datteren hans Dina døde etter at Josef var gått tapt. Disse tre sorgene rammet Israel i løpet av én måned.
De begravde Bilha rett overfor Rakels grav, og de begravde også datteren hans Dina der.
Han fortsatte å sørge over Josef i ett år og lot seg ikke trøste, men sa: «Må jeg stige ned i graven sørgende over min sønn.»
Faste og soning innstiftes den tiende i sjuende måned
Derfor ble det fastsatt for israelittene at de skal være bedrøvet den tiende i den sjuende måneden — den dagen da meldingen som fikk ham til å klage over Josef, nådde faren hans Jakob — for å gjøre soning for seg selv den dagen med et kje, den tiende i den sjuende måneden, én gang i året, for sine synder. For de hadde bedrøvet sin fars kjærlighet til sønnen Josef.
Denne dagen er fastsatt for at de skal være bedrøvet over sine synder, alle deres overtredelser og alle deres feil, så de kan rense seg selv denne dagen, én gang i året.
Jakobs sønner gifter seg; Simeon tar ny hustru
Etter at Josef var gått tapt, tok Jakobs sønner seg hustruer. Rubens hustru het Oda. Simeons hustru het Adebaa, kanaanittinnen. Levis hustru het Melka, en av Arams døtre, av Teras sønners ætt. Judas hustru het Betasuel, kanaanittinnen. Isakars hustru het Hezaqa. Sebulons hustru het [Neeman]. Dans hustru het Egla. Naftalis hustru het Rasu’u fra Mesopotamia. Gads hustru het Maka. Asjers hustru het Iona. Josefs hustru het Asenat, egypterinnen. Benjamins hustru het Iyaska.
Simeon ombestemte seg og tok seg en annen hustru fra Mesopotamia, slik som brødrene hans.