Jakob bodde i landet der hans far hadde vært fremmed, i landet Kanaan.

Dette er Jakobs slektshistorie. Da Josef var sytten år gammel, ble han ført ned til Egypt, og faraos evnukk Potifar, overkokken, kjøpte ham.

Han satte Josef over hele huset sitt. Herrens velsignelse var over egypterens hus for Josefs skyld, og Herren lot alt han gjorde lykkes for ham.

Derfor overlot egypteren alt i Josefs hånd, for han så at Herren var med ham, og at Herren lot alt han gjorde lykkes.

Josef var velbygd og vakker å se til. Hans herres kone kastet blikket på Josef; hun begynte å begjære ham og ba ham om å ligge med henne.

Men han ga ikke etter. Han husket Herren og de ord som faren Jakob hadde lest for ham fra Abrahams ord: at ingen må begå ekteskapsbrudd med en kvinne som har mann, for det er fastsatt dødsstraff for ham i himlene for Den Høyeste. Synden blir innført om ham i de evige bøker for alltid for Herrens ansikt.

Josef husket dette som var blitt lest, og nektet å ligge med henne.

Hun ba ham inntrengende det ene året og det neste, men han ville ikke høre på henne.

Hun dro ham til seg og grep tak i ham inne i huset for å tvinge ham til å ligge med seg. Hun stengte døren og holdt ham fast. Han lot kappen bli igjen i hånden hennes, brøt opp døren og flyktet fra henne ut.

Da den kvinnen så at han ikke ville ligge med henne, anklaget hun ham falskt for sin herre og sa: "Se, din hebraiske slave, som du holder av, ville tvinge meg for å ligge med meg. Da jeg ropte, løp han bort, og han lot kappen bli igjen i hånden min da jeg grep ham, og brøt opp døren."

Da egypteren så Josefs klær og den oppbrutte døren, trodde han på det hans kone sa. Han satte Josef i fengsel, på stedet der kongens fanger ble holdt.

Mens han var der i fengselet, lot Herren Josef finne velvilje hos fengselssjefen og viste ham nåde, for han så at Herren var med ham og lot alt han gjorde lykkes.

Han overlot alt til ham, og fengselssjefen blandet seg ikke i noe av det han hadde ansvar for, fordi Josef tok seg av alt, og Herren fullførte det for ham. Han ble der i to år.

På den tiden ble farao, kongen av Egypt, harm på to av sine evnukker – overmunnskjenken og overbakeren – og satte dem i fengsel, i huset til overkokken, i det fengselet der Josef satt.

Fengselssjefen satte Josef til å tjene dem, og han gjorde tjeneste for dem under hans tilsyn.

Begge to – overmunnskjenken og overbakeren – hadde en drøm, og de fortalte den til Josef.

Det gikk med dem slik som han hadde tydet det: Farao gjeninnsatte overmunnskjenken i hans stilling, men bakeren hengte han, slik Josef hadde tydet for ham.

Men overmunnskjenken glemte Josef i fengselet, selv om han hadde fortalt ham hva som skulle skje. Han husket ikke å si til farao hvordan Josef hadde sagt det, for han glemte.