I den sjuende uken, i det sjuende året, i det førtisjuende jubelåret, kom din far fra Kanaans land. Du ble født i den fjerde uken, i dens sjette år, i det førtiåttende jubelåret, som var trengselens tid for israelittene.

Farao, kongen av Egypt, hadde gitt befaling om at alle sønnene deres, hvert guttebarn som ble født, skulle kastes i elven.

De fortsatte å kaste dem i sju måneder, helt til den dagen du ble født. Din mor skjulte deg i tre måneder. Så ble hun angitt.

Hun laget en kurv til deg, smurte den med bek og asfalt, og la den i sivet ved elvebredden. Hun la deg i den i sju dager. Om natten kom moren din og ammet deg, og om dagen vernet søsteren din Mirjam deg mot fuglene.

På den tiden gikk Tarmut, faraos datter, ut for å bade i elven og hørte at du gråt. Hun sa til tjenestekvinnene sine at de skulle hente deg, og de brakte deg til henne.

Hun tok deg opp av kurven og ynket seg over deg.

Da sa søsteren din til henne: «Skal jeg gå og hente for deg en av hebreerkvinnene som kan ta seg av og amme dette barnet for deg?» Hun sa til henne: «Gå.»

Hun gikk og hentet moren din, Jokebed. Hun gav henne lønn, og hun tok seg av deg.

Senere, da du var blitt stor, ble du ført til faraos datter og ble hennes barn. Din far Amram lærte deg skrift og skriving. Da du hadde fullført tre årsuker, førte han deg inn i det kongelige hoffet.

Du ble værende i hoffet i tre årsuker, til den tiden da du gikk ut fra kongehuset og fikk se en egypter slå din landsmann, en av israelittene. Du drepte ham og skjulte ham i sanden.

Dagen etter traff du to israelitter som sloss. Du sa til den som gjorde urett: «Hvorfor slår du din bror?»

Han ble sint og harm og sa: «Hvem har satt deg til hersker og dommer over oss? Vil du drepe meg slik du drepte egypteren?» Da ble du redd og flyktet på grunn av denne saken.