I løpet av den tredje uken av denne jubileumsperioden [1583-89] begynte urene demoner å vildlede Noahs barnebarn, for å få dem til å handle tåpelig og for å ødelegge dem.

Da kom Noahs sønner til sin far Noah og fortalte ham om demonene som vildet, blindet og drepte hans barnebarn.

Han ba til Herren sin Gud og sa: 'Gud over åndene i alle levende skapninger – du som har vist godhet mot meg, reddet meg og mine sønner fra vannflommen, og ikke lot meg omkomme som du gjorde med folket beregnet til ødeleggelse – fordi din nåde mot meg har vært stor og din godhet mot meg stor: måtte din nåde løftes over dine barns barn; og måtte de onde åndene ikke herske over dem for å ødelegge dem fra jorden.

Nå velsigner du meg og mine barn slik at vi kan øke, bli mange og fylle jorden.

Du vet hvordan dine voktere, fedrene til disse åndene, har handlet i løpet av min levetid. Når det gjelder disse åndene som har blitt værende i live, så fengsle dem og hold dem fanget på dommens sted. Måtte de ikke forårsake ødeleggelse blant dine tjeners sønner, min Gud, for de er ville og ble skapt for formålet å ødelegge.

Måtte de ikke herske over åndene til de levende, for du alene kjenner deres straff; og måtte de ikke ha makt over de rettferdiges sønner fra nå av og for alltid'.

Da sa vår Gud til oss at vi skulle binde hver enkelt av dem.

Da Mastema, åndenes leder, kom, sa han: 'Herreskaper, la noen av dem bli igjen for meg; la dem høre på meg og gjøre alt jeg sier til dem, for hvis ingen av dem blir igjen for meg, vil jeg ikke kunne utøve min vilje blant menneskene. For de er bestemt til å ødelegge og villede før min straff fordi menneskehetens ondskap er stor.'

Da sa han at en tiendedel av dem skulle bli igjen for ham, mens han ville la ni deler gå ned til dommens sted.

Han fortalte en av oss at vi skulle lære Noah alle deres medisiner fordi han visste at de verken ville oppføre seg skikkelig eller kjempe rettferdig.

Vi handlet i samsvar med hele hans befaling. Alle de onde som var ville, bandt vi på dommens sted, mens vi lot en tiendedel av dem være igjen for å utøve makt på jorden før Satan.

Vi informerte Noah om alle medisinene mot deres sykdommer og deres bedrag slik at han kunne kurere dem ved hjelp av jordens planter.

Noah skrev ned i en bok alt akkurat slik vi hadde lært ham om alle slags medisiner, og de onde åndene ble hindret fra å forfølge Noahs barn.

Han ga alle bøkene han hadde skrevet til sin eldste sønn Sem, fordi han elsket ham mer enn alle sine sønner.

Noah sovnet inn med sine fedre og ble gravlagt på Mt. Lubar i Ararats land.

Han fullførte 950 år i sin levetid — 19 jubileer, to uker og fem år —

(Han) som levde lengst på jorden av alle mennesker, unntatt Enok, på grunn av sin rettferdighet hvor han var fullkommen; fordi Enoks gjerning var skapt som et vitnesbyrd for evighetens generasjoner, slik at han skulle rapportere alle gjerninger i generasjon etter generasjon på dommens dag.

I løpet av den trettitredje jubileumsperioden, i det første året i denne andre uken [1576], giftet Peleg seg med en kvinne ved navn Lomna, datter av Sinaor. Hun fødte en sønn for ham i det fjerde året av denne uken [1579], og han ga ham navnet Ragew, for han sa: 'Menneskeheten har nå blitt ond gjennom den perverse planen om å bygge seg en by og et tårn i Sinars land'.

For de hadde emigrert fra Ararats land mot øst, til Sinar, fordi de i hans levetid bygde byen og tårnet, og sa: 'La oss stige opp gjennom det til himmelen'.

De begynte å bygge. I den fjerde uken [1590-96] brukte de ild til baking, og murstein fungerte som steiner. Leiren de brukte til å pusse med var asfalt fra sjøen og vannkildene i Sinars land.

De bygde det; de brukte 43 år på å bygge det med ferdige murstein som var 13 enheter brede og en tredjedel av en enhet høye. Dets høyde steg til 5433 alen, to spanner og tretten stadioner.

Da sa Herren vår Gud til oss: 'Folkene her er ett, og de har begynt å arbeide. Nå vil ingenting unnslippe dem. Kom, la oss gå ned og forvirre deres språk slik at de ikke forstår hverandre og blir spredt i byer og nasjoner, og en plan ikke lenger forblir med dem før dommens dag'.

Så gikk Herren ned, og vi gikk ned med ham for å se byen og tårnet som menneskeheten hadde bygget.

Han forvirret alle språkene deres; ingen kunne lenger forstå hva den andre sa. Da sluttet de å bygge byen og tårnet.

Av denne grunn ble hele landet Sinar kalt Babel fordi der forvirret Gud alle menneskenes språk. Derfra ble de spredt til sine byer, hver etter sine språk og sine nasjoner.

Herren sendte en vind mot tårnet og velte det til bakken. Det er nå mellom Assur og Babylon, i Sinars land. Han kalte det Kollapsen.

I den fjerde uken, under det første året — i starten — av den trettifjerde jubileumsperioden [1639], ble de spredt fra Sinars land.

Ham og hans sønner dro inn i landet som han skulle besitte, som han hadde skaffet seg som sin andel, i det sørlige landet.

Da Kanaan så at landet Libanon så langt som til Egypts elv var veldig vakkert, dro han ikke til sitt arveland vest for havet. Han slo seg ned i Libanons land, på øst og vest, fra grensen av Libanon og langs kysten.

Hans far Ham og hans brødre Kusj og Misrajim sa til ham: 'Du har slått deg ned i et land som ikke var ditt, og som ikke kom til oss ved lodd. Ikke handle slik, for hvis du gjør det vil både du og dine barn falle i landet og bli forbannet med opprør; for du har slått deg ned i opprør, og i opprør vil dine barn falle og bli rykket opp for alltid.'

Ikke slå deg ned i Sems bosted fordi det kom frem ved lodd til Sem og hans sønner.

Du er forbannet og vil bli forbannet mer enn alle Noahs barn gjennom forbannelsen som vi forpliktet oss til med en ed overfor den hellige dommer og overfor vår far Noah.

Men han hørte ikke på dem. Han slo seg ned i landet Libanon – fra Hamat til inngangen av Egypt – han og hans sønner til i dag.

Av denne grunn ble det landet kalt Kanaans land.

Jafet og hans sønner dro mot havet og slo seg ned i landet til sin andel. Madai så landet nær sjøen, men det behaget ham ikke. Så han ba om land fra Elam, Assur og Arpaksjad, hans kones bror. Han har slått seg ned i landet Medekin nær sin kones bror til i dag.

Han kalte stedet der han bodde og stedet der hans barn bodde Medekin etter deres far Madai.