Etter disse hendelsene - i det fjerde året av denne uken [1964], på den første dagen i den tredje måneden - kom Herrens ord til Abram i en drøm: 'Ikke vær redd, Abram. Jeg er din beskytter; din belønning vil bli meget stor.'

Han svarte: 'Herre, hva vil du gi meg når jeg fortsatt er barnløs? Min tjener Maseq, sønnen til min tjenestepike, Eliezer fra Damaskus, skal bli min arving. Du har ikke gitt meg noen etterkommere, så gi meg noen.'

Han sa til ham: 'Denne skal ikke bli din arving. Det skal bli dine egne etterkommere som skal bli din arving.'

Han tok ham med utenfor og sa til ham: 'Se opp mot himmelen og tell stjernene, om du kan telle dem.'

Da han hadde sett på himmelen og sett stjernene, sa han til ham: 'Dine etterkommere skal bli som disse.'

Han trodde på Herren, og det ble tilregnet ham som rettferdighet.

Han sa: 'Jeg er Herren som førte deg ut av Ur i Kaldea for å gi deg landet Kanaan som du skal eie for alltid. Og jeg vil være din Gud og Gud for dine etterkommere.'

Han sa: 'Herre, hvordan kan jeg vite at jeg skal arve det?'

Han sa til ham: 'Hent en kalv som er tre år gammel, en geit som er tre år gammel, en sau som er tre år gammel, en turteldue og en due til meg.'

Han hentet alt dette midt i måneden og bodde under Mamres eik nær Hebron.

Han bygde et alter der og ofret alt dette. Han helte ut blodet deres på alteret og delte dem i to, og plasserte dem motsatt hverandre; men fuglene delte han ikke.

Fugler kom stadig ned på det som var spredd ut, men Abram holdt dem unna, så de ikke kunne berøre det.

Ved solnedgang kom frykt over Abram; en dyp frykt falt på ham. Det ble sagt til Abram: 'Du kan være viss på at dine etterkommere vil bli fremmede i et annet land. De vil bli behandlet som slaver og bli undertrykt i 400 år.'

Men jeg vil dømme det folket som de tjener. Etter dette vil de dra derfra med mange eiendeler.

Men du skal dra fredfullt til forfedrene dine og bli begravet i høy alder.

I den fjerde generasjonen vil de vende tilbake til dette stedet, for inntil nå har ikke amorittenes synder blitt fullbyrdet.

Da han våknet, hadde solen gått ned. Det var flammer, og røyk kom fra ovnen. Ildflammer passerte mellom delene.

Den dagen inngikk Herren en pakt med Abram og sa: 'Til dine etterkommere vil jeg gi dette landet fra Nilen til den store elven, Eufrat: kenittenes, kenizzittenes, kadmonittenes, perizzittenes, refaimernes, fakorittenes, hivittenes, amorittenes, kanaanittenes, girgasittenes, og jebusittenes land.'

Det svant bort, og Abram ofret det som var spredd ut, fuglene, deres kornoffer og deres drikkoffer. Ilden fortærte dem.

Den natten inngikk Herren en pakt med Abram som lignet den som ble inngått tidligere i denne måneden med Noah. Abram fornyet sin pakt og sine forskrifter for seg selv for alltid.

Abram var veldig glad og fortalte alt dette til sin kone Sarai. Han trodde at han ville få etterkommere, men hun hadde fremdeles ikke fått barn.

Sarai rådet sin mann Abram og sa: 'Gå inn til min egyptiske slave Hagar; kanskje jeg kan få etterkommere gjennom henne.'

Abram lyttet til sin kones råd og sa til henne: 'Følg rådet ditt.' Så Sarai tok sin egyptiske slave Hagar og ga henne til Abram som hans kone.

Han gikk inn til henne, hun ble gravid og fødte en sønn. Han kalte ham Ismael i det femte året av denne uken [1965], som var det åttisjette året i livet til Abram.