I den første uken i det 44. jubileet, i det andre året [2109] - året da Abraham døde - kom Isak og Ismael fra brønnen for ed til sin far Abraham for å feire uken for førstegrøden.

For Isaks eiendeler i Beersheba var mange. Isak pleide å dra og inspisere eiendommene sine og deretter vende tilbake til sin far.

Isak slaktet et offer; han ofret det på sin fars alter som han hadde bygget i Hebron.

Han ofret et fredsoffer og forberedte en gledelig fest foran sin bror Ismael. Rebekka bakte ferskt brød av ny hvete. Hun ga det til sin sønn Jakob for å bringe til sin far Abraham, sammen med noe av førstegrøden fra landet, slik at han kunne spise og velsigne Skaperen av alt før han døde.

Også Isak sendte via Jakob sitt utmerkede fredsoffer og vin til sin far Abraham, så han kunne spise og drikke.

Han spiste og drakk. Deretter velsignet han den høyeste Gud som skapte himlene og jorden, som skapte det gode i denne verden og ga det til menneskene, slik at de kunne spise og drikke og velsigne sin Skaper.

‘Nå takker jeg deg ydmykt, min Gud, fordi du har vist meg denne dagen. Jeg er nå 175 år gammel, og alle mine dager har vært fredelige for meg.’

Fiendens sverd har ikke beseiret meg i noe av det du har gitt meg og mine sønner i hele mitt liv fram til i dag.

Må din godhet og fred hvile over din tjener og hans sønner, slik at de, blant alle jordens nasjoner, kan bli ditt utvalgte folk og din arv for evig.

Han tilkalte Jakob og sa til ham: ‘Min sønn Jakob, må Gud av alt velsigne og styrke deg til å gjøre det som er rett. Må han velge deg og dine etterkommere til å være hans folk for hans arv i samsvar med hans vilje for alltid. Nå, min sønn Jakob, kom nær og kyss meg.’

Så han kom nær og kysset ham. Deretter sa han: ‘Må min sønn Jakob og alle hans sønner bli velsignet av den høyeste Herren gjennom alle tider. Må Herren gi deg rettferdige etterkommere, og må han hellige noen av dine sønner blant alle folkeslagene.’

Vær sterk foran folk og vær mektig blant alle Seths etterkommere. Da vil dine veier og dine sønners veier være rette, så de kan være et hellig folk.

Må den høyeste Gud gi deg alle velsignelsene han velsignet meg med, og som han velsignet Noah og Adam med. Må de hvile over de hellige hodene til dine etterkommere i hver eneste generasjon og for alltid.

Må han rense deg fra all urenhet, så du kan bli tilgitt for all skyld for dine synder av uvitenhet. Må han styrke og velsigne deg; må du eie hele jorden.

Må han fornye sin pakt med deg slik at du skal være hans folk for hans arv gjennom alle tider.

Nå, min sønn Jakob, husk hva jeg sier deg og hold din far Abrahams bud. Skil deg fra nasjonene; spis ikke sammen med dem. Imitér dem ikke, og ikke bli deres venn; for deres handlinger er urene, og alle deres veier er styggelige.

De ofrer sine ofre til de døde, og de tilber demoner. De spiser i graver, og alt de gjør er tomt og verdiløst.

De tenker ikke, og deres øyne ser ikke hva de gjør og hvordan de feiler ved å si til et stykke tre: «Du er min Gud»; eller til en stein: «Du er min Herre; du er min frelser».

Men du, min sønn Jakob, må den høyeste Gud hjelpe deg og himmelens Gud velsigne deg. Må han fjerne deg fra deres urenehet og fra all deres feil.

Vær forsiktig, min sønn Jakob, så du ikke gifter deg med en kvinne fra Kanaan, for alle hans etterkommere er ment for å bli utryddet fra jorden.

Gjennom Hams synd feilet Kanaan. Alle hans etterkommere som er igjen, vil bli utryddet fra jorden; på dommens dag vil det ikke være noen etterkommere fra ham som skal bli frelst.

Det finnes ingen håp i de levendes land for alle som tilber avguder og de som er avskyelige. For de vil stige ned til Sheol og møte dommen. Det vil ikke være noe minne om dem på jorden. Som folket i Sodoma ble tatt fra jorden, slik vil alle som tilber avguder bli tatt.

Frykt ikke, min sønn Jakob, og bli ikke urolig, sønn av Abraham. Må den høyeste Gud holde deg fra korrupsjon; and fra hver uriktig vei må han redde deg.

Dette huset jeg har bygget for meg selv for å sette navnet mitt her på jorden, er gitt til deg og dine etterkommere for alltid.

Så fullførte han å befale og velsigne ham.

De to la seg sammen på en seng. Jakob sov i fanget til sin bestefar Abraham. Han kysset ham syv ganger, og hjertet hans var fylt med glede for ham.

Han velsignet ham helhjertet og sa: ‘Den høyeste Gud er Gud for alt og Skaperen av alt som førte meg fra Ur i Kaldea for å gi meg dette landet, for at jeg skulle eie det for alltid og oppdra hellige etterkommere, slik at de kan bli velsignet for alltid.’

Deretter velsignet han Jakob: ‘Min sønn, jeg er svært glad for deg med hele mitt hjerte – måtte din nåde og barmhjertighet følge ham og hans etterkommere for alltid.

Forlat ham ikke eller forsøm ham fra nå til evighetens tid. Må dine øyne være åpne for ham og hans etterkommere, slik at de kan vokte over dem og så at du kan velsigne og hellige dem som folkeslagene av din arv.

Velsign ham med alle dine velsignelser fra nå til evighetens tid. Med hele din vilje, forny din pakt og din nåde med ham og hans etterkommere gjennom hele jordens historie.