I løpet av det første året i den første uken av det førtifemte jubileet, ba Rebekka Jakob om å hedre sin far og bror i hele sitt liv.

Jakob sa: 'Jeg vil gjøre alt du ber meg om, for dette vil være ærefullt for meg; det vil være en rettferdig handling i Herrens øyne å hedre dem.'

Mor, du vet hva jeg har gjort og hva jeg har tenkt fra jeg ble født til i dag – at jeg alltid tenker på hva som er godt for oss alle.

Hvordan kan jeg unngå å hedre min far og bror?'

Fortell meg, mor, hvilken feil du har sett hos meg, så skal jeg vende meg bort fra det og søke ettergivelse.

Hun sa til ham: 'Min sønn, jeg har ikke sett noe feil hos deg i hele mitt liv, bare det som er godt. Men jeg må fortelle deg sannheten, min sønn: Jeg har sett dagen for min død i en drøm – at jeg ikke vil leve mer enn 155 år. Nå har jeg oppnådd det antallet år jeg skulle leve.'

Jakob lo av det mor hans sa, for hun snakket om sin død, men hun satt foran ham med all sin styrke; hun hadde ikke mistet noen av sine krefter.

Jakob sa til henne: 'Mor, jeg ville vært heldig om mitt liv kunne nærme seg ditt, og hvis min styrke kunne vært som din. Du vil ikke dø; du tuller bare med meg om din død.'

Hun gikk inn til Isak og sa: 'Jeg har en alvorlig forespørsel: Be Esau sverge at han ikke vil skade Jakob eller forfølge ham med hat. Du vet hva Esau tenker – at han har vært ond siden ung alder, og at han mangler dyd fordi han ønsker å drepe ham etter din død.'

Du vet alt han har gjort siden den dagen hans bror Jakob reiste til Aran – han har helt forlatt oss.

Når vi ber ham om det som tilhører oss, oppfører han seg som om han gjør oss en tjeneste.

Han oppfører seg bittert mot deg fordi du har velsignet din perfekte og sanne sønn Jakob, som kun er dydig og har ingen ondskap. Siden han kom tilbake fra Aran til i dag, har han ikke fratatt oss noe, men gir oss alltid alt når det trengs.

Isak sa: 'Jeg vet også hva Jakob har gjort mot oss – at han hedrer oss. Først elsket jeg Esau mer enn Jakob; men nå elsker jeg Jakob mer enn Esau, fordi Esau har gjort mange vonde handlinger og mangler evnen til å handle rett. Hans handlinger er preget av urettferdighet og vold, og han har ingen rettferdighet.'

nå er min sjel urolig for hans handlinger. Verken han eller hans etterkommere skal bli frelst, for de vil bli ødelagt fra jorden og rykket opp fra under himmelen. Han har sviktet Abrahams Gud og fulgt sine koner og deres feil – han og hans sønner.'

Du sier til meg at jeg skal få ham til å sverge at han ikke vil drepe sin bror Jakob. Selv om han sverger, vil han ikke følge det. Han vil ikke handle rett, men ondt.'

Hvis han ønsker å drepe sin bror Jakob, vil han bli overlevert til Jakob og vil ikke unnslippe Jakobs kontroll.

Ikke vær redd for Jakob, for Jakobs beskytter er større og mektigere enn Esaus beskytter.

Da sendte Rebekka bud etter Esau. Da han kom, sa hun: 'Jeg har en viktig forespørsel; si at du vil gjøre det.'

Han sa: 'Jeg vil gjøre alt du ber meg om; jeg vil ikke nekte deg noe.'

Hun sa: 'Jeg ber deg om at på dagen jeg dør, tar du meg med og begraver meg nær din fars mor Sara; at du og Jakob elsker hverandre, at ingen av dere ønsker noe vondt for den andre, men bare ønsker hverandres beste. Da vil dere bli velstående, mine sønner, og bli æret på jorden. Deres fiende vil ikke glede seg over dere. Dere vil bli en velsignelse og en kilde til godhet i øynene til alle som elsker dere.'

Han sa: 'Jeg vil gjøre alt du ber meg om. Jeg vil begrave deg på dagen for din død nær min fars mor Sara, som du har bedt om.'

Min bror Jakob vil jeg elske mer enn noen andre. Jeg har ingen andre brødre på jorden enn ham. Det er ikke en stor sak for meg å elske ham, for han er min bror. Vi ble unnfanget sammen i din livmor og kom ut sammen. Hvis jeg ikke elsker min bror, hvem skal jeg da elske?'

Jeg ber deg om å fortelle Jakob om meg og mine sønner, for jeg vet at han vil herske over meg og mine sønner. Den dagen min far velsignet ham, gjorde han ham til den overlegne, og meg til den underlegne.

Jeg sverger til deg at jeg vil elske ham og at jeg gjennom hele mitt liv ikke vil skade ham, men alltid handle godt mot ham.' Han sverget til henne om dette.

Hun kalte Jakob inn for Esau og ga ham ordre i tråd med det hun hadde diskutert med Esau.

Han sa: 'Jeg vil gjøre det som gleder deg. Stol på meg, ingen dårlige handlinger mot Esau vil komme fra meg eller mine sønner. Jeg vil ikke være først unntatt i kjærlighet.'

Hun og sønnene spiste og drakk den natten. Hun døde den natten i en alder av tre jubileer, en uke og ett år (155 år). Hennes sønner Esau og Jakob begravde henne i den doble hula nær deres fars mor Sara.