Jakob bodde i Kanaan, landet hvor faren hans hadde vandret som fremmed.

Dette er historien om Jakob. Da Josef var 17 år gammel, ble han brakt til Egypt; Potifar, en høytstående offiser i faraos hus, kjøpte ham som slave.

Han satte Josef til å lede hele husstanden, og Herrens velsignelse var over Potifars hus fordi Herren var med Josef og fikk alt han gjorde til å lykkes.

Potifar overlot alt til Josef fordi han merket at Herren var med ham, og at Herren gjorde alt han gjorde til å lykkes.

Josef var velbygd og tiltalende; hustruen til mesterens så på ham, ble tiltrukket og ba ham om å ligge med henne.

Men han ga ikke etter for fristelsene. Han husket Herren og det faren hans hadde lært ham – at ingen skal begå utroskap mot en gift kvinne, for dette er en alvorlig synd, og Gud har fastsatt straff for det.

Josef nektet å ligge med henne og husket på læren fra sin far, noe som hjalp ham til å stå imot fristelsen.

Hun ba ham gjentatte ganger i løpet av flere måneder, men han nektet fortsatt å høre på henne.

Hun trakk ham nært og grep tak i ham for å tvinge ham; han etterlot seg kappen sin hos henne og spratt bort.

Da kvinnen så at han ikke ville ligge med henne, anklaget hun ham falskt overfor sin herre og sa: 'Din hebraiske slave ønsket å tvinge meg; da jeg ropte, løp han bort og etterlot seg klærne mine.'

Da Potifar så Josefs klær og den ødelagte døren, trodde han på det hun sa og satte Josef i fengsel, hvor kongens fanger vanligvis ble holdt.

Mens han var i fengselet, fikk Josef en god mottakelse fra fengselsvakten, som så at Herren var med ham og lot alt han gjorde lykkes.

Han fikk ansvar for alt, og fengselsjefen visste ingenting om hva Josef drev med, fordi Herren sørget for at alt han gjorde ble fullført.

På den tiden ble farao sint på to av sine tjenere – sjefsknekten og hovedbakeren – og satte dem i fengsel i Potifars hus.

Fengselsvakten utnevnte Josef til å ta vare på dem, og slik skulle han stå i deres nærvær.

Begge – sjefsknekten og hovedbakeren – hadde en drøm og fortalte den til Josef.

Det skjedde akkurat som Josef hadde tolket. Farao gjeninnsatte sjefsknekten i jobben sin, men henrettet bakeren.

Sjefsknekten glemte Josef, selv om han hadde fått beskjed om hva som ville skje; han husket ikke å informere farao om tolkningene.