Han gjorde som Joseph ba ham om. Han fylte alle sekkene deres med mat, la pengene deres i sekkene, og satte koppen i Benjamins sekk.

Tidlig om morgenen dro de av gårde. Men etter at de hadde forlatt stedet, sa Joseph til sin forvalter: 'Forfølg dem og si til dem at de har gjort meg urett ved å stjele sølvkoppen som min herre drikker av. Bring den yngste broren raskt tilbake til meg før jeg forlater dette stedet.'

Han løp etter dem og sa det han hadde fått i oppdrag.

De svarte: 'Herren forby at tjenerne dine skulle gjøre noe slikt! Vi ville aldri stjele noe fra din herres hus. Vi returnerte til og med pengene vi fant i sekkene våre da vi kom fra Kanaan.'

Hvordan skulle vi kunne stjele noe? Her er sekkene våre. Undersøk dem, og den som har koppen, skal bli straffet, mens vi tar ansvar som din forvalters tjenere.'

Han svarte: 'Det er ikke slik det vil bli. Jeg tar bare den mannen som jeg finner koppen hos som slave, mens dere kan dra hjem i fred.'

As he searched their sacks, he began with the oldest and ended with the youngest. The cup was found in Benjamin's sack.

De rev av seg klærne, lastet opp eslene sine og vendte tilbake til byen. Da de kom til Josefs hus, bøyde de seg alle til jorden for ham.

Joseph sa til dem: 'Dere har begått en alvorlig synd.' De svarte: 'Hva skal vi si, eller hvordan kan vi forsvare oss? Vår herre har avslørt våre handlinger. Vi og våre esler er nå dine tjenere.'

Joseph svarte: 'Det vil ikke skje. Jeg frykter Herren. Jeg tar bare den mannen som jeg finner koppen hos som slave, mens dere kan dra hjem i fred.'

Da sa Juda: 'Vær så snill, min herre, la meg si et ord i din tjeners høring. Hans mor fødte to av oss for vår far. Den ene er ikke lenger med oss, og ingen har funnet ham. Han er den eneste som er igjen fra sin mors barn, og vår far elsker ham høyt, med livet sitt sammenflettet med denne gutten.'

Hvis vi vender tilbake til din tjener, vår far, uten den unge mannen, vil han dø av sorg, og vi vil føre vår far til graven i tristhet.

Jeg, din tjener, vil bli her i stedet for gutten som din herres tjener. La den unge mannen dra med sine brødre, for jeg har tatt ansvar for ham fra vår far.

Da Joseph så at de var samlet i felles hensikt, kunne han ikke lenger holde seg tilbake og erklærte for dem: 'Jeg er Joseph.'

Han snakket med dem på hebraisk, omfavnet dem og gråt. De gjenkjente ham ikke, men begynte å gråte.

Da sa han til dem: 'Ikke gråt for meg. Skynd dere å hente min far hit så jeg kan se ham før jeg dør, og la også min bror Benjamin se meg.'

For nå er dette det andre året av hungersnøden, og det er fortsatt fem år igjen uten innhøsting, uten frukt på trærne, og uten pløying.

Kom raskt med familiene deres så dere ikke vil omkomme i hungersnøden. Ikke bekymre dere for eiendommene deres, for Herren sendte meg foran dere for å sørge for at mange skal bli frelst.

Si til min far at jeg fortsatt er i live. Dere ser at Herren har gjort meg som en far for Farao og satt meg til å styre hans hus og hele Egypt.

Fortell min far om all æren og mik på rikdommen som Herren har gitt meg.

Farao ga dem vogner og mat til reisen, og ga dem fargerike klær og sølv.

Til sin far sendte han klær, sølv og ti esler lastet med korn.

De dro tilbake og fortalte faren at Joseph var i live og fordelte korn til folkene på jorden og at han styrte over hele Egypt.

Faren deres trodde ikke på dem fordi han hadde vanskelig for å forstå det. Men da han så vognene som Joseph hadde sendt, ble han opplivet i sin ånd og sa: 'Det er nok! Joseph lever! Jeg må gå og se ham før jeg dør.'