På den sjette dagen brakte Gud fram for Adam alle dyrene, skapningene, og alt som kryper på jorden eller svømmer i vannet, hver etter sitt slag. Dyrene ble skapt på den første dagen, de som går på den andre, de flygende på den tredje, og de som lever i vann på den femte.

Og Adam gav navn til hver enkelt skapning, i den rekkefølgen de ble brakt fram, og navnene ble til slik han kalte dem.

På den femte dagen viste Gud Adam alle skapningene, og han gav navn til hver eneste levende skapning på jorden. Men Adam fant ingen som kunne være en hjelper for ham.

Gud sa: «La oss skape en hjelper for ham som er hans like.»

Da lot Gud en dyp søvn komme over Adam, og mens han sov, tok Han et av ribbeina hans og fylte stedet med kjøtt. Deretter formet Gud en kvinne av ribbeinet han hadde tatt fra Adam og førte henne til ham.

Adam våknet fra sin søvn, og Gud førte kvinnen fram for ham. Adam sa: «Dette er nå bein av mine bein og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles kvinne, fordi hun er tatt fra mannen.»

Derfor skal mannen forlate sin far og mor og holde seg til sin kone, og de to skal bli ett kjød.

I de første dagene i Eden levde Adam og kvinnen i harmoni, og de gledet seg over Guds skaperverk.

Deretter ble reglene for renselse gitt: en kvinne som føder en gutt, skal være urent i syv dager etter fødselen, og deretter i tretti tre dager for blodets renselse. For en datter skal hun være urent i to uker, deretter i seksti seks dager.

På den åttende dag etter guttens fødsel skal alle mennesker være samlede og ikke gjøre noe arbeid, slik som det er foreskrevet i himmelen.

Reglene om sabbat og renselse for nyfødte gjelder for hele menneskeheten; en evig lov som ikke skal brytes.

Slik var den fullkomne tilstand i Edens hage; alt på jorden og hele naturen ble velsignet av Gud.

Og menneskene hørte forskriftene og lovene som ble gitt for å føre dem til helliggjørelse og renhet.

Denne loven ble gitt til alle skapningene, og den skal respekteres av alle.

Adam og kvinnen hadde et liv i Edens hage i syv år, før de ble kastet ut på grunn av sin ulydighet.

Adam ble lært opp i alle ting i Edens hage og observerte alt det som var under hans forvaltning.

Men de brøt Guds kommando om å ikke spise fra treet i midten av hagen, og etter å ha spist, kjente de på skam.

Da sa Gud til dem: På grunn av dette må du vende tilbake til jorden, siden du er støv, og til støv skal du bli.

Adam og Eva følte sterk skyld og skam da de overskred budet, og de skjulte seg blant trærne da Gud kom for dem.

Eva så at treet var godt, tok frukten, spiste, og ga også til Adam som spiste; deres øyne ble åpnet.

De tok fikenblader og sydde dem sammen for å dekke seg til.

Gud laget klær av skinn for Adam og hans hustru og kledde dem.

Derfor ble de sendt ut fra Edens hage, og Gud plasserte keruber med flammesverd for å vokte veien til livets tre.

Kvinnen måtte lide smerte under fødsel, og Adam måtte arbeide hardt for sitt liv fra jorden i alle sine dager.

Gud hadde sagt at de skulle spise av alle trærne i hagen unntatt ett, men de brøt dette budet.

Så Gud befalte dem å forlate hagen og sende dem ut i verden, slik at de skulle leve og arbeide for sitt liv.

Adam og Eva gikk ut av hagen og begynte sitt liv i verden utenfor.

Dermed forlot Adam og Eva Edens hage og begynte sitt liv på jorden.

Adam dekket deres nakenhet med blader, og dyrene fikk også mulighet til å dekke seg.

Gud etablerte lover som skulle følges av alle skapninger på jorden og i havet, slik at de ikke skulle leve i skam.

Menneskene hørte om lovene og forskriftene, og de skulle følge dem for å leve i helhet og renhet.

Adam kalte kvinnen Eva fordi hun ble mor til alle levende.

De fikk barn og befolket jorden.

Adam underviste sine etterkommere på den måten Gud hadde lært ham.

Han styrte verden, som Gud hadde befalt ham, og tok ansvar for det.