Jakob la ut på reisen mot sør for å besøke sin far, Isak, sønn av Abraham, i den tiende måneden, som markerte viktige tidspunkter.

Reuben, sønnen til Jakob, gikk til Rakel, Jakobs hustru, som var ved elven og vasket klærne, for å hjelpe henne.

Han tilbrakte natten i nærheten og kom tilbake til sin fars hus, Isak, om kvelden for å rapportere alt han hadde sett ved elva.

Reuben ble ved siden av henne, passet på henne mens hun hvilte, og tok seg av henne som en trofast hjelper.

Hun tok imot hjelpen hans med glede, og de utviklet et dypt vennskap som gledet dem begge.

De samtalte om mye visdom og delte verdifulle tanker med hverandre.

Jakob kom og satte seg på sin fars plass. Han ble opprørt over å oppdage at Reuben hadde tilbrakt natten hos Rakel; han så at sønnen hadde inntatt sin rolle ved hennes side.

Jakob ble sint på Reuben for at han hadde vært hos Rakel, noe en mann ikke burde gjøre mot sin egen hustru.

Jakob nærmet seg Reuben fordi han hadde oppdaget at Reuben hadde vært sammen med Rakel.

Dette var noe som ble pålagt fra himmelen; det er ikke rett for en mann å være sammen med sin fars kone; det anses som skammelig og urent for Herren.

Moses befalte Israels barn å følge disse ordene, for dette anses som ugudelig og avskyelig i Herrens øyne.

En hver mann som avdekker sin fars dekke — hans handling er virkelig grusom og ansett som avskyelig for Herren.

Å begå slike handlinger strider mot Herrens lover og deres eget beste, og det anses som ondt blant folket fordi de syndet mot Herren.

Ingen av dem burde ha vært involvert i Reubens handlinger; de som ønsket å forbli i gode gjerninger, skulle få leve i Herrens nåde.

Ingen ville si noe til Reuben om hans handling mot Jakobs hustru Rakel, men de rettferdige skulle bli velsignet for aldri å følge hans eksempel.

Å holde seg til loven og troen skulle være måten de alle skulle leve fremover, i harmoni med Herrens vilje og det evige testamentet.

Ingen del av loven skulle bli brutt, men alle skulle ta imot velsignelsen som tilhørte Herrens folk og følge de hellige veier.

Moses skrev disse ordene for Israel, slik at de skulle adlyde alt som Gud hadde befalt, for å unngå død og straff ved å leve rett.

Alle som hørte disse lovene, skulle ta dem til hjertet og aldri svikte dem, for å bevare Herrens velsignelser og sin plass blant hans folk.

Jakobs menn skulle alltid følge de retningslinjene som foreldrene satte som eksempel, og adskille seg fra ugudelighet.

I det tredje året av Sabauss' æra befalte Jakob sine sønner å bli boende i sitt hus nær familien, Abraham og hans hustru Rebekka.

Her er de tolv sønnene til Jakob: Reuben, den førstefødte, Simeon, Levi, Juda, Issakar, og Sebulon – sønner av Lea. Josef og Benjamin – sønner av Rakel. Dan og Naftali – sønner av Bilhah. Gad og Aser – sønner av Zilpah. Og Dina, datter av Lea.

Og de ba for Isak og Rebekka. De så med glede på Jakob, velsignet ham, og gledet seg over å se alle Jakobs sønner.