På denne tiden hadde Farao en drøm som ingen kunne tyde, noe som bekymret ham veldig. Han innkalte alle drømmetyderne i Egypt for å dele drømmen sin med dem, men ingen kunne gi en forklaring.

Da kom den øverste munnskjenken på tanken om Josef og fortalte Farao om ham. De hentet Josef fra fengselet og førte ham inn for å møte Farao.

Farao delte sin drøm med Josef: 'Jeg drømte om syv år med overflod i hele Egypt, etterfulgt av syv år med hungersnød så hard at overfloden vil bli glemt.'

Josef fortsatte: 'Farao bør samle mat i Egypt i løpet av de årene med overflod, slik at det er tilstrekkelig med mat tilgjengelig for å brødfø landet i de kommende årene med hungersnød.'

Herren ga Josef nåde og velvilje i Faraos øyne, og Farao sa til sine tjenere: 'Kan vi finne noen så vis og klok som denne mannen, hos hvem Guds Ånd hviler?'

Farao satte Josef til å styre over hele sitt rike, og han ble æret i hele Egypt. Han fikk kjøre i Faraos andre vogn.

Josef ble kledd i fine klær og fikk et gullkjede rundt halsen. Han ble ført fram for Farao, og folk ropte: 'Bøy knær!' Han ble utnevnt som leder over hele Egypt.

Josef styrte over hele Egypt, og alle Faraos tjenere adlød ham. Han ble respektert av alle høvdinger og av alle som jobbet for kongen.

Egypt blomstret takket være Josef, for Herren var med ham og ga ham nåde og barmhjertighet i både folkets og høvdingenes øyne. Faraos rike ble opphøyd, og ingen ondskap fikk makt over det.

Farao ga Josef navnet Safenat-Paneah og ga ham Asenat, datteren av Potifera, prest i On, som hans kone.

Da Josef stod foran Farao, var han tretti år gammel.

Det året Isak døde, overvåket Josef overfloden, slik han hadde tolket Faraos drøm. I løpet av de syv årene med overflod samlet egyptierne store mengder korn.

Josef samlet korn i hver by og fylte lagrene, slik at det var nok til å brødfø hele landet under de syv årene med hungersnød.