2 Samuel 13:9
Tamar tok pannen og satte frem kakene foran ham, men han nektet å spise. Amnon sa: 'Hent bort alle fra meg.' Da gikk alle ut.
Tamar tok pannen og satte frem kakene foran ham, men han nektet å spise. Amnon sa: 'Hent bort alle fra meg.' Da gikk alle ut.
Hun tok en panne og slo dem ut foran ham, men han nektet å spise. Amnon sa: Få alle mennene bort fra meg. Da gikk alle ut fra ham, hver eneste en.
Så tok hun pannen og anrettet for ham. Men han nektet å spise. Amnon sa: Send alle ut herfra. Og alle gikk ut fra ham.
Så tok hun pannen og helte dem opp foran ham, men han nektet å spise. Amnon sa: Få alle ut herfra! Og alle gikk ut fra ham.
Hun tok en panne og helte dem ut foran ham, men han nektet å spise. Amnon sa: La alle menn gå ut fra meg. Og alle gikk ut.
Og hun tok en panne og stekte dem foran ham; men han nektet å spise. Amnon sa: "La alle gå ut fra meg." Og de gikk ut, en etter en.
Hun tok pannen og helte dem ut foran ham, men han nektet å spise. Da sa Amnon: Send alle ut fra meg; og alle som var der med ham, gikk ut.
Så tok hun fatet og satte det foran ham, men han nektet å spise. Amnon sa: "La alle gå ut fra meg." Så alle gikk ut fra ham.
Hun tok en panne og helte dem ut foran ham, men han nektet å spise. Amnon sa: Send alle ut fra meg! Da gikk alle ut.
Hun tok en bolle og satte ut kakene foran ham, men han nektet å spise, og Amnon ropte: «Spre dere alle bort fra meg!» Så alle forlot ham.
Hun tok en panne og helte dem ut foran ham, men han nektet å spise. Amnon sa: Send alle ut fra meg! Da gikk alle ut.
Da tok hun pannen og satte maten foran ham, men han nektet å spise. Amnon sa: 'La alle mennene gå ut fra meg.' Så gikk alle ut.
Then she took the pan and placed the cakes before him, but he refused to eat. Amnon said, 'Send everyone out of here.' So everyone left him.
Så tok hun stekepannen og serverte ham kakene, men han ville ikke spise. Amnon sa: "Send alle ut fra meg." Og de gikk ut, hver og en.
Og hun tog Panden og udslog (dem) for hans Ansigt, men han vægrede sig for at æde; da sagde Amnon: Lader hver Mand gaae ud fra mig; og de gik ud fra ham allesammen.
And she took a pan, and poured them out before him; but he refused to eat. And Amnon said, Have out all men from me. And they went out every man from him.
Så tok hun en panne og helte ut kakene for ham, men han nektet å spise. Da sa Amnon: Send alle mennene ut fra meg. Og de gikk ut, hver og en.
And she took a pan, and poured them out before him; but he refused to eat. And Amnon said, Send out all men from me. And every man went out from him.
And she took a pan, and poured them out before him; but he refused to eat. And Amnon said, Have out all men from me. And they went out every man from him.
Hun tok pannen og helte dem ut foran ham, men han nektet å spise. Amnon sa: Fjern alle menn fra meg. Og de gikk ut alle sammen.
Så tok hun pannen og helte det ut foran ham, men han nektet å spise. Amnon sa: 'Send alle ut fra meg.' Så gikk alle ut.
Og hun tok panna og helte dem ut foran ham; men han nektet å spise. Og Amnon sa: Gå ut alle menn fra meg. Og alle gikk ut fra ham.
Hun tok gryten og satte kakene foran ham, men han ville ikke ta dem. Så sa Amnon: "La alle gå ut fra meg." Da gikk alle ut.
And she took{H3947} the pan,{H4958} and poured them out{H3332} before{H6440} him; but he refused{H3985} to eat.{H398} And Amnon{H550} said,{H559} Have out{H3318} all men{H376} from me. And they went out{H3318} every man{H376} from him.
And she took{H3947}{(H8799)} a pan{H4958}, and poured them out{H3332}{(H8799)} before{H6440} him; but he refused{H3985}{(H8762)} to eat{H398}{(H8800)}. And Amnon{H550} said{H559}{(H8799)}, Have out{H3318}{(H8685)} all men{H376} from me. And they went out{H3318}{(H8799)} every man{H376} from him.
And she toke the meece of meate, and poured it out before him: but he wolde not eate.
And she tooke a pan, and powred them out before him, but he would not eat. Then Amnon saide, Cause ye euery man to goe out from me: so euery man went out from him.
And toke a panne, and powred them out before him: but he would not eate. And Amnon saide: Haue out all men from me. And they went all out from him.
And she took a pan, and poured [them] out before him; but he refused to eat. And Amnon said, Have out all men from me. And they went out every man from him.
She took the pan, and poured them out before him; but he refused to eat. Amnon said, Have out all men from me. They went out every man from him.
and taketh the frying-pan, and poureth out before him, and he refuseth to eat, and Amnon saith, `Take ye out every one from me;' and they go out every one from him.
And she took the pan, and poured them out before him; but he refused to eat. And Amnon said, Have out all men from me. And they went out every man from him.
And she took the pan, and poured them out before him; but he refused to eat. And Amnon said, Have out all men from me. And they went out every man from him.
And she took the cooking-pot, and put the cakes before him, but he would not take them. And Amnon said, Let everyone go away from me. So they all went out.
She took the pan, and poured them out before him; but he refused to eat. Amnon said, "Have all men leave me." Every man went out from him.
But when she took the pan and set it before him, he refused to eat. Instead Amnon said,“Get everyone out of here!” So everyone left.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 Amnon sa til Tamar: 'Kom med maten inn i rommet mitt, så jeg kan spise fra din hånd.' Tamar tok kakene hun hadde laget og brakte dem til Amnon i rommet hans.
11 Da hun nesten hadde gitt ham mat, grep han tak i henne og sa: 'Kom hit, søster, legg deg sammen med meg.'
12 Tamar svarte: 'Nei, bror! Ikke krenk meg, for slik gjør man ikke i Israel. Gjør ikke denne skammelige handlingen.'
13 Hvor skulle jeg ellers gå med min skam? Og du vil bli ansett som en skammelig mann i Israel. Snakk heller med kongen, for han vil ikke nekte deg meg.'
14 Men han ville ikke høre på henne. Fordi han var sterkere enn henne, tvang han henne ned og voldtok henne.
15 Amnon begynte å hate henne intenst; hatet han følte for henne var større enn kjærligheten han tidligere hadde hatt. Han sa til henne: 'Reis deg og gå!'
16 Tamar sa: 'Å drive meg bort er en enda større urett enn det du allerede har gjort mot meg.' Men han ville ikke høre på henne.
17 Han ropte på tjeneren som betjente ham og sa: 'Kast ut denne kvinnen, og lås døren bak henne.'
18 Hun hadde på seg en kjortel med lange ermer, som var vanlig for kongelige jomfruer å bære. Tjeneren førte henne ut og låste døren etter henne.
19 Tamar strødde aske på hodet, rev sønder den lange kjortelen hun hadde på seg, la hånden på hodet og gikk gråtende av sted.
20 Absalom, hennes bror, sa til henne: 'Har din bror Amnon vært med deg? Vær stille nå, min søster. Han er din bror. Ikke bry deg om dette.' Så bodde Tamar ensom i sin bror Absaloms hus.
21 Da kong David hørte om alt dette, ble han svært sint.
22 Absalom talte ikke til Amnon, verken godt eller ondt, for han hatet Amnon fordi han hadde voldtatt sin søster Tamar.
4 Jonadab spurte Amnon: 'Hvorfor ser du så nedstemt ut hver eneste dag? Fortell meg hva som plager deg!' Amnon svarte: 'Jeg er forelsket i Tamar, min brors Absaloms søster.'
5 Jonadab sa til Amnon: 'Legg deg ned på sengen din og late som om du er syk. Når faren din kommer for å se til deg, si til ham: 'La Tamar, min søster, komme og lage mat til meg, så jeg kan spise fra hennes hånd.'
6 Amnon la seg ned og utviklet en forkjølelse. Da kongen kom for å se til ham, sa Amnon til kongen: 'La min søster Tamar komme og lage noen kaker til meg, så jeg kan spise fra hennes hånd.'
7 David sendte bud til Tamar i palasset og sa: 'Gå til din bror Amnons hus og lag noe mat til ham.'
8 Tamar gikk til huset til sin bror Amnon, og han lå i sengen. Hun tok deigen, knadde den, lagde kaker foran øynene hans og stekte dem der.
23 Han nektet og sa: 'Jeg vil ikke spise.' Men hans tjenere og kvinnen presset ham, og han hørte på dem. Han reiste seg fra jorden og satte seg på sengen.
24 Kvinnen hadde en gjøkalv hjemme. Hun skyndte seg, slaktet den, tok mel, eltet det og bakte usyret brød.
25 Så satte hun det foran Saul og hans tjenere, og de spiste. Deretter reiste de seg og dro bort den natten.
1 Senere skjedde det at Absalom, Davids sønn, hadde en vakker søster, Tamar, som Amnon, Davids sønn, ble forelsket i.
2 Amnon ble så besatt av sin søster Tamar at han faktisk ble syk av lengsel etter henne, for hun var en jomfru, og det virket umulig for Amnon å få henne.
26 Da sa Absalom: 'Om ikke, la min bror Amnon komme med oss.' Kongen spurte ham: 'Hvorfor skulle han gå med deg?'
27 Absalom insisterte, og han sendte Amnon og alle kongens sønner med ham.
28 Absalom befalte sine menn: 'Hør nøye etter. Når Amnon er munter av vin og jeg sier til dere: 'Slå Amnon i hjel,' da skal dere drepe ham. Vær ikke redde. Jeg gir dere ordre. Vær modige og tapre.'
29 Absaloms menn gjorde med Amnon som Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, satte seg på sine muldyr og flyktet.
31 Kongen reiste seg, rev sine klær og la seg på bakken, mens alle tjenestemennene rundt ham rev sine klær.
32 Men Jonadab, sønn av Shimeah, Davids bror, sa: 'Min herre, kongen, bør ikke tro at alle unge menn, kongens sønner, er drept. Bare Amnon er død; dette har Absalom planlagt siden den dagen Amnon vanæret hans søster Tamar.'
33 Så nå, la ikke min herre kongen ta det til hjertet og tro at alle kongens sønner er døde. Bare Amnon er død.'
40 Siden øste de opp til mennene for at de skulle spise. Men da de begynte å spise av suppen, skrek de opp: 'Guds mann, det er død i gryten!' Og de kunne ikke spise av den.
41 Elisja sa: 'Bring mel!' Han kastet melet i gryten og sa: 'Øs opp og gi det til folket så de kan spise.' Da var det ikke lenger noe skadelig i gryten.
31 Etter at han hadde vasket ansiktet, kom han ut og, kontrollerte seg, sa han: 'Sett maten på bordet.'
44 Han satte det fram for dem, og de spiste og hadde til overs etter Herrens ord.
34 Deretter gikk han inn, spiste og drakk. Han sa: "Ta dere av denne forbannede kvinnen og gravlegg henne, for hun var en kongedatter."
15 Da sa han til ham: 'Bli med meg hjem, så du kan få deg en matbit.'
16 Men han svarte: 'Jeg kan ikke vende tilbake med deg eller gå med deg. Jeg kan verken spise brød eller drikke vann med deg her.
19 Han delte ut til hele folkemengden, til hver mann og kvinne blant Israels folk, en brødskive, et stykke kjøtt, og en rosinkake. Deretter gikk hele folkemengden hver til sitt hjem.
11 Da hun gikk for å hente vannet, ropte han etter henne: 'Ta også med deg et stykke brød til meg.'
3 Men Lot insisterte sterkt, så de gikk inn i huset hans. Der laget han et stort måltid for dem, og han bakte usyret brød som de spiste.
23 Samuel sa til kokken: 'Gi meg den delen jeg ba deg om, som du la til side.'
8 Men gudsmannen svarte kongen: 'Selv om du gir meg halve kongeriket ditt, vil jeg ikke gå med deg, og jeg vil ikke spise brød eller drikke vann på dette stedet.
9 For slik er jeg blitt befalt etter Herrens ord: Du skal ikke spise brød, heller ikke drikke vann, og du skal ikke vende tilbake den veien du gikk.'
30 Da laget han et gjestebud for dem, og de spiste og drakk sammen.
28 Så spurte kongen henne: "Hva er i veien?" Hun svarte: "Denne kvinnen sa til meg: ‘Gi meg din sønn, så vi kan spise ham i dag, og i morgen skal vi spise min sønn.’
29 Så kokte vi min sønn og spiste ham. Neste dag sa jeg til henne: 'Gi meg din sønn, så vi kan spise ham,' men hun hadde skjult sin sønn."
17 De eldste i hans hus stod omkring ham og ville få ham til å reise seg fra jorden, men han ville ikke. Han ville heller ikke spise sammen med dem.
11 Skal jeg ta mitt brød, mitt vann og mitt slaktede kjøtt som jeg har tilberedt for mine saueklippere, og gi det til menn jeg ikke vet hvor kommer fra?
6 De satte seg ned og spiste og drakk sammen. Jentas far sa til mannen: 'Vær så snill, bli over natten, og nyt selskapet.'
12 Spis brød laget som små brød av bygg, og stek dem over dyremøkk foran øynene deres.