Alle rikets embetsmenn, stattholdere, satraper, rådgivere og guvernører har blitt enige om at kongen bør utstede et dekret og sette opp et forbud mot at den som ber til noen gud eller menneske utenom deg, konge, innen tretti dager, skal kastes i løvehulen.
Nå, konge, la påbudet tre i kraft og underskriv skrivelsen, så den ikke kan endres, etter medernes og persernes lov, som ikke kan oppheves.
Alle rikets forvaltere, prefekter og satraper, rådgivere og landshøvdinger, har rådført seg om å fastsette et kongelig påbud og gjøre en streng forordning: Hver den som i tretti dager ber en bønn til noen gud eller menneske, uten til deg, konge, skal kastes i løvehulen.
«Alle rikets forvaltere, prefekter og satrapper, rådgivere og landshøvdinger har rådslått om å fastsette et kongelig påbud og gjøre et forbud gjeldende: Den som i tretti dager ber en bønn til noen gud eller noe menneske uten til deg, konge, skal kastes i løvehulen.
Nå, konge, stadfest forordningen og skriv under skriftet, så det ikke forandres, i samsvar med medernes og persernes lov, som ikke kan oppheves.
Nå, konge, opprett dekretet og signer skriften, så det ikke kan endres, i henhold til medernes og persernes lover, som ikke kan endres.
Alle forstanderne i riket, lederne og satrapene, rådgiverne og fyrstene har rådslått om å stadfeste en kongelig forordning og bekrefte et forbud, om at hvem som enn ber en bønn til noen gud eller menneske i tretti dager, unntatt til deg, konge, skal kastes i løvehulen.
Alle riksrådene i riket, styresmennene og satrapene, rådgiverne og stattholderne, har rådet sammen om å stadfeste et kongelig dekret og sikre en forordning, om at enhver som ber en bønn til noen gud eller menneske i tretti dager, unntatt til deg, konge, skal kastes i løvehulen.
Nå, konge, la dekretet bli opprettet og skriv under på det, slik at det ikke kan endres, i henhold til medernes og persernes lov, som ikke kan forandres.
Nå, o konge, fastsett denne forskriften og underskriv dokumentet, så det ikke kan endres, i henhold til medernes og persernes uforanderlige lov.
Nå, konge, la dekretet bli opprettet og skriv under på det, slik at det ikke kan endres, i henhold til medernes og persernes lov, som ikke kan forandres.
Alle rikets ministre, prefekter, satraper, rådgivere og guvernører har rådført seg om å utstede et kongelig dekret og fastsette en lov som sier at enhver som i tretti dager ber til noen annen gud eller menneske enn deg, konge, skal bli kastet i løvehulen.
All the governors of the kingdom, the prefects, satraps, advisors, and officials have agreed to establish a royal decree and enforce an edict: Anyone who petitions any god or human besides you, O king, for thirty days shall be thrown into the lions' den.
Alle rikets presidenter, prefekter og satrapper, rådgivere og guvernører, har rådført seg om at kongen bør utstede en forordning og stadfeste et dekret om at enhver som ber til noen gud eller menneske i tretti dager, bortsett fra deg, konge, skal kastes i løvehulen.
Alle Landshøvdinger, Rigets Forstandere og Statholdere, Raadsherrer og Fyrster have raadslaget at stadfæste en kongelig Befaling og bekræfte et Forbud, at hver, som beder en Bøn af nogen Gud eller noget Menneske i tredive Dage, uden alene af dig, o Konge! skal kastes i Løvekulen.
Now, O king, establish the decree, and sign the writing, that it be not changed, according to the law of the Medes and Persians, which altereth not.
Nå, konge, stadfest denne bestemmelsen, og skriv under på ordlyden, så det ikke kan forandres, etter loven hos mederne og perserne, som ikke kan endres.
Now, O king, establish the decree, and sign the writing, that it may not be changed, according to the law of the Medes and Persians, which cannot be altered.
Now, O king, establish the decree, and sign the writing, that it be not changed, according to the law of the Medes and Persians, which altereth not.
Nå, konge, fastsett forbudet og skriv under dokumentet, slik at det ikke kan endres, i henhold til medernes og persernes lov, som ikke kan forandres.
Nå, konge, stadfest dekretet og skriv under dokumentet, slik at det ikke kan endres, i samsvar med loven til Medien og Persia, som ikke kan oppheves.'
Så, konge, kunngjør bestemmelsen og underskriv orden, slik at den ikke kan endres, i henhold til medernes og persernes lov, som ikke kan endres.
Alle rikets ledere, høvedsmenn, vise menn og styrere har enstemmig vedtatt å foreslå en kongelig lov og en streng befaling, at enhver som ber til noen gud eller menneske, bortsett fra deg, kongen, i tretti dager, skal kastes i løvehulen.
Now,{H3705} O king,{H4430} establish{H6966} the interdict,{H633} and sign{H7560} the writing,{H3792} that it be not{H3809} changed,{H8133} according to the law{H1882} of the Medes{H4076} and Persians,{H6540} which altereth{H5709} not.{H3809}
Now{H3705}, O king{H4430}, establish{H6966}{(H8681)} the decree{H633}, and sign{H7560}{(H8748)} the writing{H3792}, that it be not{H3809} changed{H8133}{(H8682)}, according to the law{H1882} of the Medes{H4076} and Persians{H6540}, which altereth{H5709}{(H8748)} not{H3809}.
Wherfore, o kynge, confirme thou this statute, and make a writynge: that the thynge which the Medes and Perses haue ordened be not altered ner broken.
Nowe, O King, confirme the decree, and seale the writing, that it be not changed according to the law of the Medes and Persians, which altereth not.
Now O king confirme the decree, and seale the writing, that it be not chaunged according to the lawe of the Medes and Persians, which altereth not.
Now, O king, establish the decree, and sign the writing, that it be not changed, according to the law of the Medes and Persians, which altereth not.
Now, O king, establish the interdict, and sign the writing, that it not be changed, according to the law of the Medes and Persians, which doesn't alter.
Now, O king, thou dost establish the interdict, and sign the writing, that it is not to be changed, as a law of Media and Persia, that doth not pass away.'
Now, O king, establish the interdict, and sign the writing, that it be not changed, according to the law of the Medes and Persians, which altereth not.
Now, O king, establish the interdict, and sign the writing, that it be not changed, according to the law of the Medes and Persians, which altereth not.
All the chief rulers of the kingdom, the chiefs and the captains, the wise men and the rulers, have made a common decision to put in force a law having the king's authority, and to give a strong order, that whoever makes any request to any god or man but you, O King, for thirty days, is to be put into the lions' hole.
Now, O king, establish the decree, and sign the writing, that it not be changed, according to the law of the Medes and Persians, which doesn't alter.
Now let the king issue a written interdict so that it cannot be altered, according to the law of the Medes and Persians, which cannot be changed.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 Da Daniel fikk vite at forbudet var skrevet, gikk han hjem. I sin øvre sal, med vinduene åpne mot Jerusalem, falt han på kne tre ganger om dagen, ba og lovpriste sin Gud, slik han alltid hadde gjort.
12 Disse mennene kom løpende og fant Daniel som ba og bønnfalt sin Gud.
13 Så kom de fram for kongen og sa: 'Har du ikke utstedt et forbud om at enhver som ber til noen gud eller menneske utenom deg, konge, innen tretti dager, skal kastes i løvehulen?' Kongen svarte: 'Dette forbudet står fast, ifølge loven til mederne og perserne, som ikke kan oppheves.'
14 Da sa de til kongen: 'Daniel, som er en av de bortførte fra Juda, viser ingen respekt for deg, konge, eller for det forbudet du har skrevet. Han ber til sin Gud tre ganger om dagen.'
15 Da kongen hørte dette, ble han svært bedrøvet, og han forsøkte i sitt hjerte å redde Daniel. Han strevde hele dagen for å redde ham.
16 Men mennene kom igjen til kongen og sa: 'Konge, du vet at ifølge loven til mederne og perserne er det umulig å endre et forbud eller påbud som kongen har fastsatt.'
17 Så befalte kongen at Daniel skulle hentes og kastes i løvehulen. Kongen sa til Daniel: 'Din Gud, som du tjener stadig, vil befrie deg.'
9 Derfor, konge, utsted dette forbudet, og la det bli skrevet på en måte som ikke kan forandres, i henhold til loven til mederne og perserne, som ikke kan oppheves.
5 Da prøvde de andre lederne og satrapene å finne grunn til å anklage Daniel for noe relatert til rikets styre, men de kunne ikke finne noen anklage mot ham, for han var trofast i sin forvaltning. Det ble ikke funnet noen forsømmelse eller noe galt hos ham.
6 Så sa disse mennene: 'Vi vil ikke kunne finne noen anklage mot Daniel, med mindre vi finner noe i hans religiøse skikker.'
7 De kom så til kongen og sa: 'Kongen Darius, må du leve lenge!'
11 Videre gir jeg en befaling om at hvis noen forandrer denne forordningen, skal en bjelke tas fra deres hus, og huset skal bli til en ruin som straff.
12 Måtte den Gud som har latt sitt navn bo der, straffe enhver konge eller folk som løfter sin hånd for å forandre denne forordningen, eller for å ødelegge Guds hus i Jerusalem. Jeg, Darius, har gitt denne befalingen. La den bli nøye fulgt.
13 Så begynte Tattenai, guvernøren over Eufrat-området, Shetar-Boznai og deres kolleger, å utføre nøyaktig det som kong Darius hadde befalt.
1 Kong Darius ga nå en befaling, og man lette i arkivene for de historiske dokumentene i Babylon for å finne ut hva som var skrevet.
2 Og man fant en rull i festningen i Ekbatana, i provinsen Medien, som inneholdt dette.
8 «Skriv nå om jødene som dere finner det for godt i kongens navn, og forsegle det med kongens seglring. For et skriv som er skrevet i kongens navn og forseglet med kongens segl kan ikke tilbakekalles.»
25 På kongens befaling ble de mennene som hadde anklaget Daniel, brakt og kastet i løvehulen sammen med sine koner og barn. Og før de nådde bunnen av hulen, overmannet løvene dem og knuste alle deres bein.
26 Da skrev kong Darius til alle folk, nasjoner og språk som bor på hele jorden: 'Fred være med dere i overflod!'
19 'Hvis det behager kongen, la det utgå en kongelig bestemmelse fra ham og bli skrevet blant lovene til Persia og Media, slik at det ikke kan oppheves, at Vashti ikke skal komme foran kong Akasverus, og la kongen gi hennes kongelige verdighet til en annen bedre enn hun.'
20 Når kongens bestemmelse, som han utsteder, blir kjent i hele hans rike—og det er stort—vil alle kvinner gi ære til sine ektemenn, fra de største til de minste.
21 Dette rådet behaget kongen og fyrstene, og kongen handlet etter Memukans forslag.
22 Han sendte brev til alle kongens provinser, til hver provins på dens egen skrift og til hvert folk på deres eget språk, at hver mann skulle være herre i sitt eget hus og tale sitt folks språk.
28 Han redder og befrir, og han gjør tegn og under både i himmelen og på jorden. Han har frelst Daniel fra løvenes makt.
8 Jeg gir nå en befaling om hva dere skal gjøre for de eldste jødene, for å støtte opp om gjenoppbyggingen av Guds hus: Utgiftene skal fullt ut dekkes av kongens skattkammer fra inntektene i Eufrat-området, uten forsinkelse.
28 'Peres betyr at ditt rike er delt og gitt til mederne og perserne.'
13 Så rådslo kongen med de vise mennene som forsto tidene—på samme måte ble kongens saker fremlagt av alle som kjente lov og rett,
21 Jeg, kong Artaxerxes, gir herved ordre til alle skatteforvaltere vest for Eufrat at alt Esra, presten og skriftlæren i himmelens Guds lov, ber om, skal utføres nøyaktig,
1 Darius, konge av media, mottok kongeriket da han var sekstito år gammel.
29 Derfor gir jeg en befaling om at ethvert folk, nasjon eller tungemål som sier noe dårlig om Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, skal hogges i stykker og deres hus skal gjøres til en ruinhaug, for det finnes ingen annen Gud som kan redde slik.'
9 Hvis dere ikke kan fortelle meg drømmen, vil dere bli ansett som skyldige, for dere har blitt enige om å bruke løgner og bedrag i håp om at tiden vil forandre seg. Fortell meg drømmen, så jeg vet at dere også kan gi meg tolkningen.’
32 Esters påbud bekreftet disse ordene om Purim, og det ble skrevet ned i boken.
5 Men Gud sto ved siden av de jødiske eldste, og de ble ikke stoppet før saken kunne bli presentert for Dareios, og en skriftlig beskjed bli sendt tilbake om dette.
6 Dette er kopien av brevet som Tattenai, guvernøren for området vest for Eufrat, sammen med Sjetar-Bozenai og deres medhjelpere, sendte til kong Dareios.
2 Derfor er det avgjørende å adlyde kongens påbud, for det er en ed for Gud.
10 Dronningen kom inn i bankettsalen på grunn av kongens og hans stormenns ord. Dronningen talte og sa: ‘Kongen leve evig! La ikke dine tanker skremme deg, og la ikke ditt ansikt blekne.’
26 Og enhver som ikke følger din Guds lov og kongens lov, skal straffes nøye, enten med død, forvisning, bøter eller fengsel.
1 I det første året til Darius, sønn av Ahasverus, av mederne, som ble konge over Kaldeerriket,
15 Han spurte Arjok, kongens kommandør: ‘Hvorfor er kongens dekret så hastig?’ Så fortalte Arjok saken til Daniel.
5 Hun sa: «Hvis det er behagelig for kongen, og hvis jeg har funnet nåde for hans øyne, og saken er rett i kongens øyne, og hvis jeg er god i hans øyne, la det bli skrevet for å tilbakekalle brevene som Haman, sønn av Hamdata agagitten, skrev for å ødelegge jødene i alle kongens provinser.»
5 Plutselig kom det fingre av en menneskehånd, og de skrev på muren rett overfor lysestaken i kongens palass. Kongen så hånden som skrev.
6 Da ble kongens ansikt blekt, og hans tanker skremte ham. Hoftene sviktet, og knærne hans slo sammen.
24 Derfor, konge, aksepter mitt råd: Bryt med dine synder ved å gjøre det som er rett, og med dine misgjerninger ved godhet mot de fattige. Kanskje vil din velferd bli forlenget.
24 'Derfor ble denne hånd sendt fra ham, og denne skriften ble skrevet til deg.'
21 Gi derfor ordre om å stoppe disse mennene slik at denne byen ikke blir bygd opp igjen før jeg gir tillatelse.
22 Vær derfor på vakt og ikke vær sløv i denne saken, for det kan få alvorlige konsekvenser for kongens interesser.
1 I det første året til Dareios, mederen, posisjonerte jeg meg for å støtte ham og gi ham styrke.
13 Så ble dekretet utstedt, og de vise mennene skulle henrettes; og de søkte også etter Daniel og hans venner for å drepe dem.
1 Den natten kunne ikke kongen sove, så han ba om å få hente frem boken om minner, beretningene fra tidligere dager, som ble lest opp for ham.
21 Da han nærmet seg hulen, ropte han til Daniel med en bekymret stemme. Kongen talte og sa til Daniel: 'Daniel, du som tjener den levende Guds, har din Gud, som du alltid tjener, vært i stand til å redde deg fra løvene?'