1 Mosebok 33:9
Esau sa: «Jeg har mer enn nok, min bror. Ta med deg det du har med deg.»
Esau sa: «Jeg har mer enn nok, min bror. Ta med deg det du har med deg.»
Esau sa: Jeg har nok, min bror; behold det du har for deg selv.
Esau sa: Jeg har nok, min bror. La det du har, være ditt.
Esau sa: Jeg har nok, min bror. Behold det du har.
Esau sa: Jeg har nok, min bror; behold det du har for deg selv.
Og Esau sa: Jeg har nok, broren min; behold det du har til deg selv.
Esau sa: Jeg har mye; behold det som er ditt, min bror.
Esau sa: 'Jeg har nok, bror. La det som er ditt, være ditt.'
Esau sa: Jeg har nok, min bror; behold det du har.
Esau sa: «Jeg har nok, min bror; behold det du har for deg selv.»
Esau sa: Jeg har nok, min bror; behold det du har.
Esau sa: "Jeg har nok, min bror. La det som er ditt bli ditt."
But Esau said, 'I already have plenty, my brother. Keep what you have for yourself.'
Men Esau sa: «Jeg har nok, min bror; behold det du har.»
Og Esau sagde: Jeg har Meget; min Broder, behold du, hvad dit er.
And Esau said, I have enough, my brother; keep that thou hast unto thyself.
Esau sa: «Jeg har nok, min bror; behold det du har for deg selv.»
And Esau said, I have enough, my brother; keep what you have for yourself.
And Esau said, I have enough, my brother; keep that thou hast unto thyself.
Esau sa: "Jeg har nok, min bror; la det du har være ditt."
Esau sa: 'Jeg har rikelig, min bror, la det du har være ditt.'
Esau sa, Jeg har nok, min bror; behold det du har.
Men Esau sa: Jeg har nok; behold det som er ditt, min bror, for deg selv.
And Esau{H6215} said,{H559} I have{H3426} enough,{H7227} my brother;{H251} let that which thou hast be thine.
And Esau{H6215} said{H559}{(H8799)}, I have{H3426} enough{H7227}, my brother{H251}; keep that thou hast unto thyself.
And Esau sayde: I haue ynough my brother kepe that thou hast vnto thy silf.
Esau sayde: I haue ynough my brother, kepe that thou hast.
And Esau said, I haue ynough, my brother: keepe that thou hast to thy selfe.
And Esau saide: I haue inough my brother, kepe that thou hast vnto thy selfe.
And Esau said, I have enough, my brother; keep that thou hast unto thyself.
Esau said, "I have enough, my brother; let that which you have be yours."
And Esau saith, `I have abundance, my brother, let it be to thyself that which thou hast.'
And Esau said, I have enough, my brother; let that which thou hast be thine.
And Esau said, I have enough, my brother; let that which thou hast be thine.
But Esau said, I have enough; keep what is yours, my brother, for yourself.
Esau said, "I have enough, my brother; let that which you have be yours."
But Esau said,“I have plenty, my brother. Keep what belongs to you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 Men Jakob svarte: «Nei, vær så snill, hvis jeg har funnet velvilje i øynene dine, ta imot gaven fra hånden min! Jeg har kommet til deg som om jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og du har vært venlig mot meg.»
11 «Ta imot gaven jeg har brakt til deg, for Gud har vist nåde mot meg. Jeg har mer enn nok.» Jakob insisterte, og Esau tok imot gaven.
15 Esau sa: «La meg etterlate noen av mine folk hos deg.» Jakob svarte: «Hvorfor det? Jeg ønsker bare å finne velvilje i øynene dine, min herre.»
16 Den dagen dro Esau tilbake til Se'ir, lettet og tilfreds med møtet.
30 Esau sa til Jakob: "Gi meg litt av denne røde maten, for jeg er utslitt." Derfor kalte de ham Edom.
31 Jakob sa: Selg meg først din førstefødselsrett.
32 Esau sa: "Se, jeg er i ferd med å dø; hva nytter det meg da å ha førstefødselsretten?"
33 Jakob sa: Sverg til meg nå. Og Esau sverget til ham og solgte sin førstefødselsrett til Jakob.
34 Jakob ga Esau brød og linserett. Han spiste og drakk, sto opp og gikk sin vei. På den måten foraktet Esau sin førstefødselsrett.
33 Da begynte Isak å skjelve voldsomt og sa: 'Hvem var det da som fanget jaktsbyttet og brakte det til meg? Jeg spiste av alt før du kom og velsignet ham, og han skal være velsignet.'
34 Da Esau hørte farens ord, ropte han med høy, bitter røst og sa: 'Velsign meg også, far! Velsign meg også!'
35 Men Isak svarte: 'Din bror kom med svik og fikk velsignelsen din.'
36 Esau sa: 'Er det ikke med rette han har fått navnet Jakob? For han har bedratt meg to ganger. Først tok han fra meg førstefødselsretten, og nå har han fått velsignelsen.'
37 Isak svarte Esau: 'Se, jeg har gjort ham til herre over deg og gitt alle slektninger hans som tjenere. Jeg har forsynt ham med korn og ny vin. Hva kan jeg da gjøre for deg, min sønn?'
38 Esau sa til faren sin: 'Har du ikke noen annen velsignelse, far? Velsign meg også, far!' Da brøt Esau ut i gråt.
39 'Se, din bolig skal være fra de rike kaloriene i jorden og uten dugg fra himmelen.'
8 Esau spurte: «Hva betyr alle disse flokkene jeg møtte?» Jakob svarte: «Jeg håper å finne velvilje i øynene dine, min herre.»
41 Esau hatet Jakob fordi velsignelsen faren hadde gitt ham, og tenkte for seg selv: 'Dagen for min fars sorg er nær; da skal jeg drepe Jakob, min bror.'
30 'For du hadde lite før jeg kom, og nå har det økt i stor mengde. Herren har velsignet deg hvor jeg enn har vært. Men når skal jeg gjøre noe for mitt eget hus?'
31 Laban sa: 'Hva skal jeg gi deg?' Jakob svarte: 'Du skal ikke gi meg noe. Hvis du gjør dette for meg, vil jeg fortsette å gjete og passe på din buskap.'
30 Så snart Isak hadde velsignet Jakob, og akkurat da Jakob hadde gått ut fra sin far Isak, kom Esau, hans bror, tilbake fra jakten.
31 Han lagde også en velsmakende rett og brakte den til sin far. Han sa: 'Far, stå opp og spis av sønns bytte, slik at du kan velsigne meg.'
19 Jakob sa til faren sin: 'Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du ba meg. Stå opp, nå, og spis av byttet mitt, så du kan velsigne meg.'
5 Ikke strid med dem, for jeg vil ikke gi dere noe av deres land, ikke så mye som et fottrinn, for jeg har gitt Se'ir-fjellet til Esau som eiendom.
13 'Men du sa: 'Jeg vil være trofast mot deg og gjøre din ætt tallrik som havets sand, som ikke kan telles på grunn av sin mengde.'