Jakob løftet blikket og så – se, Esau kom, og med ham fire hundre menn. Da delte han barna mellom Lea og Rakel og de to trellkvinnene.

Jakob løftet blikket og så: Der kom Esau, og med ham fire hundre mann. Da delte han barna mellom Lea, Rakel og de to trellkvinnene.

Han satte trellkvinnene og barna deres fremst, Lea og barna hennes bak dem, og Rakel og Josef bakerst.

Han satte trellkvinnene med barna deres fremst, Lea og hennes barn etter dem, og Rakel og Josef bakerst.

Selv gikk han foran dem og bøyde seg til jorden sju ganger, til han kom nær broren sin.

Selv gikk han foran dem og bøyde seg til jorden sju ganger, til han kom nær sin bror.

Da løp Esau ham i møte, omfavnet ham, falt ham om halsen og kysset ham; og de gråt.

Da løp Esau ham i møte, omfavnet ham, kastet seg om halsen på ham, kysset ham, og de gråt.

Han løftet blikket og så kvinnene og barna og sa: Hvem er det du har her? Han svarte: Barna som Gud i sin nåde har gitt din tjener.

Han løftet blikket og så kvinnene og barna og sa: Hvem er disse som er med deg? Han svarte: Barna som Gud i sin godhet har gitt din tjener.

Da kom trellkvinnene fram med barna sine og bøyde seg.

Da kom trellkvinnene fram med barna sine og bøyde seg.

Så kom også Lea fram med barna sine, og de bøyde seg. Til sist kom Josef og Rakel, og de bøyde seg.

Så kom også Lea fram med barna sine og bøyde seg. Deretter kom Josef og Rakel fram, og de bøyde seg.

Han sa: Hva vil du med alle disse flokkene jeg møtte? Han svarte: For at jeg skal finne velvilje i min herres øyne.

Han sa: Hva vil du med hele denne leiren som jeg møtte? Han svarte: For å finne velvilje i min herres øyne.

Esau sa: Jeg har nok, min bror. La det du har, være ditt.

Esau sa: Jeg har nok, min bror. Behold det du har.

Men Jakob sa: Nei, vær så snill! Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så ta imot gaven min av min hånd. For jeg har sett ansiktet ditt som en ser Guds ansikt, og du har tatt vennlig imot meg.

Men Jakob sa: Nei, vær så snill! Har jeg funnet velvilje i dine øyne, så ta imot gaven min av min hånd. For jeg har sett ansiktet ditt som om en ser Guds ansikt, og du har tatt imot meg vennlig.

Ta nå imot gaven min som er brakt til deg, for Gud har vært nådig mot meg, og jeg har alt. Han ba så inntrengende at han tok imot den.

Ta nå imot gaven min som er blitt brakt til deg, for Gud har vært god mot meg, og jeg har alt. Jakob ba så inntrengende at Esau tok imot.

Han sa: La oss bryte opp og dra av sted, så skal jeg gå foran deg.

Han sa: La oss bryte opp og dra av sted, så går jeg foran deg.

Men han sa til ham: Min herre vet at barna er små, og at småfeet og storfeet har unger som dier. Driver en dem hardt én dag, dør hele småfeet.

Han svarte: Min herre vet at barna er små, og småfeet og storfeet har unger som dier. Driver en dem hardt en eneste dag, dør hele flokken.

Gå du, min herre, foran din tjener; selv vil jeg føre flokken langsomt, i det tempo som buskapen og barna kan holde, til jeg kommer til min herre i Se’ir.

La min herre dra i forveien for sin tjener. Jeg vil føre flokken langsomt, i det tempo som buskapen og barna holder, til jeg kommer til min herre i Se’ir.

Esau sa: Da skal jeg i det minste la noen av folkene som er med meg, bli hos deg. Han svarte: Hvorfor det? La meg bare finne velvilje i min herres øyne.

Da sa Esau: La meg i det minste sette igjen noen av folkene som er hos meg, hos deg. Han svarte: Hvorfor det? La meg bare finne velvilje i min herres øyne.

Så vendte Esau samme dag tilbake på veien til Se’ir.

Samme dag dro Esau til Se’ir.

Men Jakob dro til Sukkot. Der bygde han seg et hus, og til buskapen sin gjorde han skur. Derfor kalte han stedet Sukkot.

Men Jakob dro til Sukkot. Der bygde han seg et hus, og for buskapen laget han skur. Derfor kalte han stedet Sukkot.

Jakob kom vel fram til byen Sikem i landet Kanaan, da han kom fra Paddan-Aram, og han slo leir utenfor byen.

Jakob kom trygt fram til byen Sikem i landet Kanaan da han kom fra Paddan-Aram, og han slo leir utenfor byen.

Han kjøpte jordstykket der han hadde slått opp teltet, av sønnene til Hamor, far til Sikem, for hundre kesita.

Han kjøpte jordstykket der han hadde slått opp teltet, av sønnene til Hamor, far til Sikem, for hundre kesita.

Der reiste han et alter og kalte det: El, Israels Gud.

Der reiste han et alter og kalte det El, Israels Gud.