1 Mosebok 39:6
Potifar overlot alt han hadde i Josefs hender og hadde kun ansvar for hva han spiste. Josef var velskapt og attraktiv.
Potifar overlot alt han hadde i Josefs hender og hadde kun ansvar for hva han spiste. Josef var velskapt og attraktiv.
Han overlot alt han eide til Josef og brydde seg ikke om noe av det han hadde, annet enn maten han selv spiste. Josef var velskapt og vakker å se på.
Han overlot alt han eide i Josefs hånd, og han brydde seg ikke om noe som helst hos ham, annet enn maten han selv spiste. Josef var vakker av skikkelse og vakker å se til.
Han overlot alt han eide i Josefs hånd, og han brydde seg ikke om noe av det han hadde, annet enn maten han selv spiste. Josef var velskapt og vakker av utseende.
Han overlot alt han eide i Josefs hånd; han visste ikke selv hva han hadde, bortsett fra brødet han spiste. Josef var en vakker og tiltalende person.
Han lot alt han hadde være i Josefs hånd; og han visste ikke hva han hadde, unntatt brødet han spiste. Og Josef var en god mann, og vel likt.
Han overlot alt han hadde til Josef, uten å bry seg med noe, unntatt maten han selv spiste. Josef var velskapt og hadde et vakkert utseende.
Potifar overlot alt han hadde til Josefs omsorg og brydde seg ikke om noe, bortsett fra maten han spiste. Josef var velbygd og velskapt.
Han overlot alt han eide til Josephs omsorg, og han bekymret seg ikke for noe annet enn maten han selv spiste. Joseph var vakker av utseende og velbygget.
Han overlot alt han eide til Joseph, og han brydde seg ikke om noe annet enn det brødet han spiste. Og Joseph var en kjekk og veltilsmiknet mann.
Han overlot alt han eide til Josephs omsorg, og han bekymret seg ikke for noe annet enn maten han selv spiste. Joseph var vakker av utseende og velbygget.
Han etterlot alt han hadde i Josefs hånd, og han bekymret seg ikke om noe annet enn maten han spiste. Josef var velskapt og vakker.
So Potiphar left everything he had in Joseph's care; with Joseph in charge, he paid no attention to anything except the food he ate. Now Joseph was handsome in form and appearance.
Han overlot alt han eide i Josefs hånd, og med ham å passe på, bekymret han seg ikke om noe, unntatt det brødet han selv spiste. Josef var vakker av skikkelse og vakker å se til.
Og han lod Alting, som han havde, i Josephs Haand, og han agtede paa Intet med ham, uden paa Mad, som han aad. Og Joseph var deilig af Skikkelse og deilig af Udseende.
And he left all that he had in Joseph's hand; and he knew not ought he had, save the bread which he did eat. And Joseph was a goodly person, and well favoured.
Han overlot alt han hadde i Josefs hånd og brydde seg ikke om noe annet enn maten han selv spiste. Josef var en staselig mann, og han var vakker å se på.
And he left all that he had in Joseph's care; and he did not concern himself with anything except the bread which he ate. And Joseph was a handsome person, and well-favored.
And he left all that he had in Joseph's hand; and he knew not ought he had, save the bread which he did eat. And Joseph was a goodly person, and well favoured.
Han overlot alt han eide til Josef. Han bekymret seg ikke for noe, bortsett fra maten han spiste. Josef var velskapt og pen å se på.
Han overlod alt han eide i Josefs hender, og han visste ikke selv hva han hadde, bortsett fra maten han spiste. Og Josef var vakker både av skapelse og av utseende.
Han overlot alt til Josef og bekymret seg ikke for noe, unntatt for maten han spiste. Josef var vakker av utseende og godt ansett.
Og han ga Josef kontroll over all sin eiendom, uten å holde rede på noe, bortsett fra maten han selv spiste. Nå var Josef meget vakker både i skikkelse og ansikt.
And he left{H5800} all that he had in Joseph's{H3130} hand;{H3027} and he knew{H3045} not aught{H3972} [that was] with him, save{H518} the bread{H3899} which he did eat.{H398} And Joseph{H3130} was comely,{H8389} and{H3303} well-favored.{H4758}
And he left{H5800}{(H8799)} all that he had in Joseph's{H3130} hand{H3027}; and he knew{H3045}{(H8804)} not ought{H3972} he had, save{H518} the bread{H3899} which he did eat{H398}{(H8802)}. And Joseph{H3130} was a goodly{H8389} person, and well{H3303} favoured{H4758}.
And therfore he left all that he had in Iosephs hande and loked vpon nothinge that was with him saue only on the bread which he ate. And Ioseph was a goodly persone and a well favored
therfore left he all yt he had, in Iosephs hande. And medled with nothinge himself, saue onely the bred that he ate. And Ioseph was fayre of bewtye, and well fauoured of face.
Therefore he left all that he had in Iosephs hand, and tooke accompt of nothing, that was with him, saue onely of the bread, which he did eate; Ioseph was a faire person, and well fauoured.
And therfore he left all that he had in Iosephes hande: and he knewe nothyng with hym, saue onlye the breade which he dyd eate. And Ioseph was a goodly person, and a well fauoured.
And he left all that he had in Joseph's hand; and he knew not ought he had, save the bread which he did eat. And Joseph was [a] goodly [person], and well favoured.
He left all that he had in Joseph's hand. He didn't concern himself with anything, except for the food which he ate. Joseph was well-built and handsome.
and he leaveth all that he hath in the hand of Joseph, and he hath not known anything that he hath, except the bread which he is eating. And Joseph is of a fair form, and of a fair appearance.
And he left all that he had in Joseph's hand; and he knew not aught `that was' with him, save the bread which he did eat. And Joseph was comely, and well-favored.
And he left all that he had in Joseph's hand; and he knew not aught [that was] with him, save the bread which he did eat. And Joseph was comely, and well-favored.
And he gave Joseph control of all his property, keeping no account of anything, but only the food which was put before him. Now Joseph was very beautiful in form and face.
He left all that he had in Joseph's hand. He didn't concern himself with anything, except for the food which he ate. Joseph was well-built and handsome.
So Potiphar left everything he had in Joseph’s care; he gave no thought to anything except the food he ate. Now Joseph was well built and good-looking.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Josef ble ført ned til Egypt, og Potifar, hans herre, som var høytstående offiser for kongen, kjøpte ham fra ismaelittene som hadde brakt ham dit.
2 Herren var med Josef, og han ble en vellykket og velsignet mann i huset til sin egyptiske herre.
3 Hans herre så at Herren var med ham, og at Herren lot alt han foretok seg lykkes.
4 Josef fant nåde hos sin herre og ble hans tjener. Potifar satte ham til å ha ansvar for sitt hus og overlot alt han eide til ham.
5 Fra det øyeblikket han satte Josef over sitt hus og alt han hadde, velsignet Herren egypterens hus av Josefs skyld. Herrens velsignelse hvilede over alt han eide, både i huset og på marken.
7 En tid senere, da hans herres kone så på Josef, sa hun: 'Kom og ligg med meg!'
8 Men han nektet og sa til sin herres kone: 'Min herre vet ikke hva som skjer i huset mens jeg er her, og han har betrodd meg alt han eier.'
9 Ingen i dette huset er større enn meg. Han har ikke tilbakeholdt noe fra meg, unntatt deg, fordi du er hans kone. Hvordan kan jeg da begå en så stor ondskap og synde mot Gud?
19 Da hans herre hørte sin kones ord, hvor hun sa: 'Slik handlet din tjener mot meg,' ble han meget sint.
20 Hans herre tok Josef og kastet ham i fengsel, stedet hvor kongens fanger ble holdt. Der ble han værende.
21 Men Herren var med Josef, viste ham nåde, og fikk fangevokteren til å se velvillig på ham.
22 Fangevokteren satte Josef over alle fangene i fengselet, og han fikk ansvar for alt som ble utført der.
23 Fangevokteren brydde seg ikke om noe av det som var under Josefs ansvar, fordi Herren var med ham og lot alt han gjorde, lykkes.
12 Josef sørget for sin far, sine brødre og hele husholdningen med mat etter behov.
31 Etter at han hadde vasket ansiktet, kom han ut og, kontrollerte seg, sa han: 'Sett maten på bordet.'
6 Josef var herskeren i landet; han var den som solgte korn til folket. Josefs brødre kom og bøyde seg for ham med ansiktet mot bakken.
17 Han sendte en mann foran dem, Josef ble solgt som slave.
46 Josef var tretti år gammel da han sto for farao, kongen av Egypt. Han forlot faraos nærvær og reiste gjennom hele Egypt.
11 En dag, da Josef kom inn i huset for å utføre sitt arbeid, var det ingen tjenere til stede.
12 Hun grep ham i kappen og sa: 'Ligg med meg!' Men han etterlot kappen i hånden hennes og løp ut av huset.
1 Joseph befalte husholderen sin å fylle mennenes sekker med så mye mat de kunne bære, og å legge pengene deres i åpningen av sekken.
36 I mellomtiden solgte midjanittene Josef i Egypt til Potifar, en hoffmann hos farao, kapteinen over livvakten.
17 Husholderen gjorde som Josef sa og førte mennene inn i Josefs hus.