Josef ble ført ned til Egypt. Der kjøpte Potifar, en av faraos embetsmenn, øverste for livvakten, en egypter, ham av ismaelittene som hadde ført ham dit.

Herren var med Josef, og han hadde fremgang. Han var i huset hos sin herre, egypteren.

Hans herre så at Herren var med ham, og at Herren lot alt han gjorde lykkes.

Josef fant velvilje i hans øyne og tjente ham. Han satte ham over huset sitt, og alt han eide overlot han til ham.

Fra den tid han satte ham over huset og over alt han eide, velsignet Herren egypterens hus for Josefs skyld. Herrens velsignelse hvilte over alt han hadde, både i huset og på marken.

Han overlot alt han eide til Josef og brydde seg ikke om noe av det han hadde, annet enn maten han selv spiste. Josef var velskapt og vakker å se på.

Etter dette hendte det at hans herres kone festet blikket på Josef og sa: 'Ligg med meg.'

Men han nektet og sa til sin herres kone: 'Se, min herre bryr seg ikke om noe av det som er i huset; alt han eier har han overlatt i mine hender.'

'I dette huset er ingen større enn jeg. Han har ikke holdt noe tilbake for meg, bortsett fra deg, fordi du er hans kone. Hvordan skulle jeg da kunne gjøre en så stor ondskap og synde mot Gud?'

Selv om hun dag etter dag talte til Josef, ville han ikke høre på henne; han ville verken ligge hos henne eller være sammen med henne.

En dag gikk Josef inn i huset for å gjøre arbeidet sitt, og ingen av husets folk var inne.

Da grep hun ham i kappen og sa: 'Ligg med meg!' Men han lot kappen bli i hånden hennes, flyktet og kom seg ut.

Da hun så at han hadde latt kappen bli i hånden hennes og hadde flyktet ut:

ropte hun på husets folk og sa til dem: 'Se, han har brakt en hebréer inn til oss for å håne oss! Han kom inn til meg for å ligge med meg, men jeg ropte høyt.'

'Da han hørte at jeg løftet stemmen og skrek, lot han kappen bli hos meg og flyktet og kom seg ut.'

Hun la kappen ved siden av seg til herren hans kom hjem.

Da fortalte hun ham disse ordene: 'Den hebraiske tjeneren som du har brakt til oss, kom inn til meg for å håne meg.'

'Men da jeg løftet stemmen og skrek, lot han kappen bli hos meg og flyktet ut.'

Da hans herre hørte konens ord, hvordan hun sa: 'Slik gjorde din tjener mot meg,' ble hans vrede tent.

Josefs herre tok ham og satte ham i fengselet, stedet der kongens fanger satt bundet. Og der var han i fengselet.

Men Herren var med Josef, viste ham miskunn og lot ham finne velvilje i øynene på fengselsbestyreren.

Fengselsbestyreren lot Josef få ansvar for alle fangene som var i fengselet; og alt de gjorde der, var det han som sørget for.

Fengselsbestyreren tok ikke hånd om noe av det som var overlatt til Josef, for Herren var med ham; og det han gjorde, lot Herren lykkes.