På den tiden skjedde det at Juda dro ned fra brødrene sine og slo seg ned hos en adullamitt ved navn Hira.

Der så Juda en datter av en kanaaneer som het Sjua. Han tok henne til kone og gikk inn til henne.

Hun ble med barn og fødte en sønn, og han kalte ham Er.

Hun ble igjen med barn og fødte en sønn, og hun kalte ham Onan.

Enda en gang ble hun med barn og fødte en sønn, og hun kalte ham Sela. Juda var i Kezib da hun fødte ham.

Juda tok en kone til Er, sin førstefødte; hun het Tamar.

Men Er, Judas førstefødte, var ond i Herrens øyne, og Herren lot ham dø.

Da sa Juda til Onan: Gå inn til din brors kone og gjør svogerskapets plikt mot henne, så du reiser opp ætt for din bror.

Men Onan visste at ætten ikke skulle bli hans. Hver gang han gikk inn til sin brors kone, lot han sæden gå til jorden, for ikke å gi sin bror avkom.

Det han gjorde, var ondt i Herrens øyne, og derfor lot Herren også ham dø.

Da sa Juda til svigerdatteren sin, Tamar: Bo som enke i din fars hus til Sela, min sønn, blir voksen. For han tenkte: Ellers dør også han, slik som brødrene hans. Så gikk Tamar av sted og bodde i sin fars hus.

Etter en tid døde Sjuas datter, Judas kone. Juda fikk trøst og dro opp til saueklipperne sine i Timna, han og vennen hans Hira, adullamitten.

Da ble det sagt til Tamar: Se, svigerfaren din drar opp til Timna for å klippe sauene sine.

Da la hun av seg enkeklærne, dekket seg med et slør, hyllet seg og satte seg på et åpent sted ved veien til Timna. For hun så at Sela var blitt voksen, men hun var ikke blitt gitt ham til kone.

Da Juda så henne, trodde han at hun var en hore, fordi hun hadde dekket til ansiktet.

Han vendte seg til henne ved veien og sa: Kom, jeg ber deg, la meg gå inn til deg – for han visste ikke at det var svigerdatteren hans. Hun sa: Hva vil du gi meg for at du kan gå inn til meg?

Han sa: Jeg vil sende deg et kje fra flokken. Hun sa: Vil du gi meg et pant til du sender det?

Han sa: Hva for et pant skal jeg gi deg? Hun svarte: Seglet ditt, snoren og staven du har i hånden. Han gav henne det, gikk inn til henne, og hun ble med barn ved ham.

Så reiste hun seg og gikk sin vei. Hun la fra seg sløret og tok på seg enkeklærne igjen.

Juda sendte kjeet med vennen sin, adullamitten, for å få pantet tilbake fra kvinnens hånd, men han fant henne ikke.

Han spurte mennene der: Hvor er den horen som satt åpenlyst ved veien? De svarte: Det har ikke vært noen hore her.

Han vendte tilbake til Juda og sa: Jeg fant henne ikke, og mennene på stedet sa også at det ikke har vært noen hore der.

Da sa Juda: La henne beholde det, så vi ikke blir til spott. Se, jeg sendte dette kjeet, men du fant henne ikke.

Omtrent tre måneder senere ble det sagt til Juda: Tamar, svigerdatteren din, har drevet hor; se, hun er også med barn ved hor. Juda sa: Før henne ut, og la henne brennes.

Da hun ble ført ut, sendte hun bud til svigerfaren sin og sa: Det er ved den mannen som eier dette, at jeg er med barn. Og hun sa: Kjenn igjen, jeg ber deg, hvem som eier dette – seglet, snoren og staven.

Juda kjente dem igjen og sa: Hun er mer rettferdig enn jeg, for jeg ga henne ikke til Sela, min sønn. Og han hadde ikke mer samliv med henne.

Da tiden kom at hun skulle føde, se, hun hadde tvillinger i sitt morsliv.

Under fødselen rakte den ene hånden ut; jordmoren tok da og bandt en skarlagenrød tråd om hånden hans og sa: Denne kom først ut.

Men da han trakk hånden tilbake, kom broren hans ut, og hun sa: Hvordan har du brutt deg fram? Dette bruddet komme over deg! Derfor fikk han navnet Peres.

Deretter kom broren hans ut, han som hadde den skarlagenrøde tråden om hånden, og han fikk navnet Serah.