Jeremia 37:10
For selv om dere slår hele kaldeerhæren som kjemper mot dere, og bare noen få sårede menn blir igjen blant dem, vil de reise seg og brenne ned denne byen.
For selv om dere slår hele kaldeerhæren som kjemper mot dere, og bare noen få sårede menn blir igjen blant dem, vil de reise seg og brenne ned denne byen.
For selv om dere skulle slå hele kaldeerhæren som kjemper mot dere, og det bare var sårede menn igjen blant dem, ville de likevel reise seg, hver mann i teltet sitt, og brenne denne byen med ild.
Selv om dere skulle slå hele kaldeerhæren som kjemper mot dere, og det ble igjen blant dem bare menn som var hardt såret, ville de reise seg, hver i sitt telt, og brenne denne byen med ild.
Ja, om dere slo hele kaldeerhæren som kjemper mot dere, og det bare ble igjen sårede menn blant dem, så ville hver og en reise seg i teltet sitt og sette denne byen i brann.
For selv om dere hadde slått hele kaldeernes hær som kjemper mot dere, og det bare var sårede menn igjen blant dem, ville de reise seg, hver i sitt telt, og brenne denne byen med ild.
Selv om dere skulle ha slått hele hæren av kaldéerene som kjemper mot dere og det bare ville bli noen sårede igjen, vil de likevel reise seg fra teltene sine og brenne byen.
Selv om dere skulle slå hele kaldeernes hær som kjemper mot dere, og bare noen utvalgte menn ble tilbake, ville de fortsatt reise seg i sine telt og sette byen i brann.»
Selv om dere slo hele kaldeerhæren som kjemper mot dere, slik at bare sårede menn blir igjen, vil disse reise seg i sine telt og brenne byen ned.
For selv om dere slo hele kaldeerhæren som kjemper mot dere, og bare sårede menn sto igjen, skulle de reise seg, hver mann i sitt telt, og sette denne byen i brann.
For selv om dere hadde slått ned hele kaldeernes hær som kjempet mot dere, og bare sårede menn var igjen, ville de likevel reise seg i sine telt og sette denne byen i brann.
For selv om dere slo hele kaldeerhæren som kjemper mot dere, og bare sårede menn sto igjen, skulle de reise seg, hver mann i sitt telt, og sette denne byen i brann.
For selv om dere hadde slått hele kaldeernes hær som kjemper mot dere, og bare de sårede mennene ble igjen, ville hver av dem reise seg i sitt telt og sette denne byen i brann.
Even if you were to strike down the entire Chaldean army fighting against you, and only wounded men were left in their tents, they would rise up and burn this city with fire.
Selv om dere slo hele kaldéernes hær som kjemper mot dere, og bare de sårede mennene gjensto i teltene deres, skulle de reise seg og sette denne byen i brann.'
Thi om I (end) ihjelsloge al Chaldæernes Hær, som stride imod eder, og der bleve (nogle) igjennemstukne Mænd tilovers af dem, skulle de dog gjøre sig rede, hver i sit Paulun, og opbrænde denne Stad med Ild.
For though ye had smitten the whole army of the Chaldeans that fight against you, and there remained but wounded men among them, yet should they rise up every man in his tent, and burn this city with fire.
Selv om dere hadde slått hele kaldeerhæren som kjemper mot dere, og bare sårede menn var igjen, skulle de alle reise seg i sine telt og sette fyr på denne byen.
For though you had struck the whole army of the Chaldeans who fight against you, and there remain only wounded men among them, yet they shall rise up, every man in his tent, and burn this city with fire.
For though ye had smitten the whole army of the Chaldeans that fight against you, and there remained but wounded men among them, yet should they rise up every man in his tent, and burn this city with fire.
For selv om dere hadde slått hele kaldeernes hær som kjemper mot dere, og det bare var sårede menn igjen blant dem, ville de reise seg hver i sitt telt og sette denne byen i brann.
For selv om dere hadde slått hele kaldeerhæren som kjemper mot dere, og bare noen få sårede menn var igjen i teltene, ville de reise seg og brenne denne byen med ild.'
For selv om dere hadde slått hele kaldeerhæren som kjemper mot dere, og det bare var sårede menn igjen blant dem, ville de reise seg hver mann i sitt telt og brenne denne byen ned.
For selv om dere hadde slått hele kaldeerhæren som kjemper mot dere, og det bare var sårede menn igjen blant dem, ville de stå opp, hver mann i sitt telt, og sette denne byen i brann.
For though ye had slayne the whole hooste off the Caldees. that besege you, and euery one of the slayne laye in his tent, yet shulde they stonde vp, and set fyre vpon this cite.
For though ye had smitten the whole hoste of the Caldeans that fight against you, and there remained but wounded men among them, yet should euery man rise vp in his tent, and burne this citie with fire.
For though ye had slayne the whole hoast of the Chaldees that besiege you, and that none remayned of them but wounded men, yet shoulde they stande vp and set fire vpon this citie.
For though ye had smitten the whole army of the Chaldeans that fight against you, and there remained [but] wounded men among them, [yet] should they rise up every man in his tent, and burn this city with fire.
For though you had struck the whole army of the Chaldeans who fight against you, and there remained but wounded men among them, yes would they rise up every man in his tent, and burn this city with fire.
for though ye had smitten all the force of the Chaldeans who are fighting with you, and there were left of them wounded men -- each in his tent -- they rise, and have burnt this city with fire.'
For though ye had smitten the whole army of the Chaldeans that fight against you, and there remained but wounded men among them, yea would they rise up every man in his tent, and burn this city with fire.
For though ye had smitten the whole army of the Chaldeans that fight against you, and there remained but wounded men among them, yet would they rise up every man in his tent, and burn this city with fire.
For even if you had overcome all the army of the Chaldaeans fighting against you, and there were only wounded men among them, still they would get up, every man in his tent, and put this town on fire.
For though you had struck the whole army of the Chaldeans who fight against you, and there remained but wounded men among them, yes would they rise up every man in his tent, and burn this city with fire.
For even if you were to defeat all the Babylonian forces fighting against you so badly that only wounded men were left lying in their tents, they would get up and burn this city down.”’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Og kaldeerne vil komme tilbake og kjempe mot denne byen; de vil ta den og brenne den ned med ild.
9Så sier Herren: 'Ikke la dere lure ved å tro at kaldeerne vil dra bort fra oss; de vil ikke dra.'
11Da kaldeernes hær trakk seg tilbake fra Jerusalem for å unngå faraos hær,
17Så sa Jeremias til Sidkia: 'Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du overgir deg til fyrstesønnene i kongen av Babylons hær, skal ditt liv bli berget, og denne byen skal ikke brennes ned. Du skal leve, du og din husholdning.'
18Men hvis du ikke overgir deg til fyrstesønner i kongen av Babylons hær, skal denne byen overgis i kaldeernes hender, og de skal brenne den ned. Og du vil ikke unnslippe deres hånd.
9Den som blir i denne byen, skal dø av sverdet, sult og pest. Men den som går ut og overgir seg til kaldeerne som omringer dere, skal overleve; hans liv vil bli spart.
10For jeg har vendt ansiktet mot denne byen for å bringe ulykke over den, ikke for å bringe gode ting, sier Herren. Den skal overgis i hendene på kongen av Babylon, som skal brenne den ned.
4For så sier Herren, Israels Gud, om husene i denne byen og om husene til kongene i Juda, som er revet ned for å forsvare seg mot beleiringen og sverdet:
5De kommer for å krige mot kaldeerne, men de skal bli fylt med døde som jeg har drept i min vrede og harme, og jeg har skjult mitt ansikt for denne byen på grunn av deres ondskap.
22Alle kvinnene som er igjen i Judas konges hus, skal føres ut til fyrstesønner i kongen av Babylons hær. De skal si: 'Dine venner har lokket deg og overvunnet deg. Foten din sank i gjørmen, og de har trukket seg tilbake.'
23Alle dine hustruer og dine barn skal føres ut til kaldeerne, og du skal ikke unnslippe deres makt. Du skal bli tatt til fange av kongen av Babylon, og denne byen skal brennes ned.'
8Kaldeerne brente kongens palass og husene til folket, og de rev ned Jerusalems murer.
9De som overlevde i byen, de som hadde falt fra ham, samt de som var igjen, ble tatt med bort av Nebuzaradan, lederen for livvakten, til Babylon.
22Se, jeg vil gi en befaling, sier Herren, og føre dem tilbake til denne byen. De skal kjempe mot den, erobre den og sette den i brann. Jeg vil gjøre Judas byer til en ørken, så ingen vil bo der.
2Så sier Herren: Den som blir i denne byen, skal dø ved sverdet, av sult eller pest. Men den som overgir seg til kaldeerne, skal overleve og få leve.
3Så sier Herren: Denne byen skal overgis i hendene på hæren til kongen av Babylon, og han skal innta den.
28Derfor, så sier Herren: Se, jeg gir denne byen i hendene på kaldéerne, og Nebukadnesar, kongen av Babylon, og han skal ta den.
29Kaldéerne som kjemper mot denne byen, vil komme inn, sette byen i brann og brenne den opp, sammen med husene hvor de har ofret røkelse til Baal og utøst drikkeoffer til andre guder for å tirre meg.
5Hæren til farao dro ut fra Egypt, og kaldeerne som beleiret Jerusalem fikk vite om dette, og trakk seg dermed tilbake fra byen.
10Alle kaldeerne som var med kommandøren for livvakten, rev ned murene rundt Jerusalem som en del av ødeleggelsen.
1Dette er ordet som kom til profeten Jeremia fra Herren, mens Nebukadnesar, kongen av Babylon, og hele hans hær, samt hele folket under hans herredømme, var i krig mot Jerusalem og dens byer.
2Så sier Herren, Israels Gud: Se, gå og si til Sidkia, kongen av Juda, og fortell ham: 'Se, jeg vil gi Jerusalem i hendene på Babylons konge, som vil brenne den med ild.'
32Vadestedene er tatt, sivsjøene er brent med ild, og krigerne er grepet av panikk.
3La bøyene bli spent mot henne, og mot dem som er rustet til strid. Spar ikke hennes unge menn; ødelegg hele hæren hennes.
4De som faller, skal falle i kaldeisk land og bli trammet ned i gatene.
4Byens mur ble brutt, og kongen med alle soldatene flyktet i løpet av natten gjennom porten mellom de to murene ved kongens hage, selv om kaldeerne hadde omringet byen. De dro mot Arabah.
14Alle murene rundt Jerusalem ble revet ned av kaldeernes hær som var med kapteinen for livvakten.
7Byen ble brutt åpen, og alle krigerne flyktet om natten gjennom porten mellom de to murene ved kongens hage. Kaldeerne omringet byen, så de måtte flykte inn i ørkenen.
36Derfor, sier Herren, Israels Gud, om denne byen som dere sier: Den er gitt i hendene på kongen av Babylon med sverd, hungersnød og pest,
14Se, de er blitt som halm; ilden har fortært dem; de vil ikke kunne redde seg selv fra flammens hånd. Dette er ikke en varmende glød, ikke en ild du kan sitte foran.
7Og etter dette, sier Herren, vil jeg overgi kong Sidkia av Juda, hans tjenere og folket, som er igjen i denne byen etter sult, sverd og pest, til Nebukadnesar, kongen av Babylon, og hans fiender; han skal slå dem med sverdet uten å vise dem noen nåde.
4Så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg snur krigsredskapene deres som dere bruker mot kongen av Babylon og kaldeerne utenfor murene, og jeg vil samle dem inne i denne byen.
5Han skal føre Sidkia til Babel, hvor han skal bli til jeg krever regnskap fra ham, sier Herren. De skal ikke lykkes i å kjempe mot kaldéerne.
14Jeg vil sette ild på Rabbas murer, og den skal fortære palassene deres med krigsrop på kampens dag og storm på uværsdagen.
10De skal ikke hente ved fra åkeren eller hugge ved fra skogen, for de skal bruke våpnene som brensel. De skal plundre dem som har plundert dem, og rane dem som har ranet dem, sier Herren Gud.
29Du skal si til Jojakim, kongen av Juda: «Så sier Herren: Du brente denne bokrullen og sa: 'Hvorfor har du skrevet at kongen av Babylon skal komme og ødelegge dette landet og gjøre slutt på både mennesker og dyr?'
30Babylons mektige har sluttet å kjempe, de sitter stille i sine festninger. Deres styrke er borte; de har blitt som kvinner. Hennes boliger er satt i brann, hennes porter er brutt ned.
27Men hvis dere ikke hører på meg om å holde sabbatsdagen hellig og ikke bærer noen byrde når dere går inn i Jerusalems porter på sabbatsdagen, da skal jeg tenne en ild i dens porter; den skal fortære Jerusalems palasser og skal ikke slokkes.
7Mens Babylons konge hær kjempet mot Jerusalem og mot alle de gjenværende byene i Juda – Lakisj og Aseka – for disse var de eneste befestede byene som fortsatt var igjen blant Judas byer.
17Da lot han kaldreerkongen komme opp mot dem, og han drepte deres unge menn med sverdet i deres hellige hus og sparte verken unge menn, jomfruer, gamle eller skrøpelige. Gud overga dem alle i hans hånd.
7Jeg vil tilkalle ødeleggere mot deg, hver mann med sine våpen. De skal hogge ned dine beste sedertre og kaste dem på ilden.
4For så sier Herren: «Jeg vil gjøre deg til et objekt for frykt, både for deg selv og for alle dine venner. De skal falle for sverdet til sine fiender mens du ser på. Hele Juda vil jeg overgi til kongen av Babylon. Han skal føre dem bort til Babylon og drepe dem med sverd.»
6Se, jeg reiser opp kaldeerne, det skremmende folket som farer over hele jorden for å innta områder som ikke tilhører dem.
30Derfor skal hennes unge menn falle på hennes gater, og alle hennes krigere skal omkomme på den dagen, sier Herren.
26Kom mot henne fra fjernt, åpne hennes lager, kast henne opp som hauger av korn og ødelegg henne fullstendig, la ingenting bli igjen av henne.
17Hør ikke på dem! Tjen Babylons konge, så skal dere leve. Hvorfor skal denne byen bli liggende i ruiner?
2En tredjedel av håret skal du brenne, som et varsel i byen etter beleiringen, en tredjedel skal du hogge ned med sverdet rundt byen, og den siste tredjedelen skal du kaste ut i vinden; dette er et symbol på dommen over dem.
4Du skal si til dem: 'Så sier Herren: Når noen faller, reiser de seg ikke opp igjen? Når noen vender om, kommer de ikke tilbake?'
30Flykt, gå langt bort og bo i huler, dere som bor i Hasor, sier Herren. For Nebukadnesar, Babylons konge, har rådslagene mot dere og tenkt ut planer mot dere.
35Sverd mot Kaldea, sier Herren, mot Babylons innbyggere og hennes fyrster og hennes vismenn.