4 Mosebok 26:65
For Herren hadde sagt til dem at de alle skulle dø i ørkenen. Ingen av dem ble igjen, bortsett fra Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
For Herren hadde sagt til dem at de alle skulle dø i ørkenen. Ingen av dem ble igjen, bortsett fra Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
For Herren hadde sagt om dem: De skal visselig dø i ørkenen. Og det var ikke igjen noen av dem, unntatt Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
For Herren hadde sagt til dem: De skal sannelig dø i ørkenen. Og det var ingen igjen av dem, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
For Herren hadde sagt om dem: De skal dø i ørkenen. Og det var ingen igjen av dem, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
For Herren hadde sagt om dem: 'De skal visselig dø i ørkenen.' Og det ble ikke igjen noen mann av dem, bortsett fra Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
For Herren hadde sagt til dem: De skal dø i ørkenen. Og det ble ikke igjen en mann av dem, unntatt Caleb, sønn av Jefunneh, og Joshua, sønn av Nun.
For Herren hadde sagt til dem: De skal sannelig dø i ørkenen; og ingen av dem ble igjen, unntatt Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
For Herren hadde sagt til dem at de skulle dø i ørkenen, og der ble ingen tilbake uten Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
For Herren hadde sagt om dem: De skal visselig dø i ørkenen. Og det var ingen igjen av dem, bortsett fra Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
For HERREN hadde sagt om dem: 'De skal uten tvil dø i ørkenen.' Og ingen av dem overlevde, bortsett fra Caleb, Jephunns sønn, og Josva, Nun sin sønn.
For Herren hadde sagt om dem: De skal visselig dø i ørkenen. Og det var ingen igjen av dem, bortsett fra Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
For Herren hadde sagt til dem: «De skal dø i ørkenen.» Og det ble ingen tilbake av dem, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
For the Lord had said of them, 'They will surely die in the wilderness.' Not one of them survived except Caleb son of Jephunneh and Joshua son of Nun.
For Herren hadde sagt om dem at de skulle dø i ørkenen; ingen ble igjen av dem, men Kales sønn av Jefunne og Josva, sønn av Nun.
Thi Herren havde sagt til dem: De skulle visseligen døe i Ørken; og der blev ingen tilovers af dem, uden Caleb, Jephunne Søn, og Josva, Nuns Søn.
For the LORD had said of them, They shall surely die in the wilderness. And there was not left a man of them, save Caleb the son of Jephunneh, and Joshua the son of n.
For Herren hadde sagt om dem, at de sikkert skulle dø i ørkenen. Og ingen av dem var tilbake, bortsett fra Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
For the LORD had said of them, They shall surely die in the wilderness. And there was not left a man of them, except Caleb the son of Jephunneh, and Joshua the son of Nun.
For the LORD had said of them, They shall surely die in the wilderness. And there was not left a man of them, save Caleb the son of Jephunneh, and Joshua the son of Nun.
For Herren hadde sagt om dem: De skal visselig dø i ørkenen. Det var ikke en mann igjen av dem, bortsett fra Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
for Herren sa om dem: 'De skal visselig dø i ørkenen;' og det var ingen igjen av dem bortsett fra Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
For Herren hadde sagt om dem at de skulle dø i ørkenen. Og det var ingen igjen av dem, bortsett fra Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
For Herren hadde sagt om dem, Døden vil helt sikkert overvinne dem i ødemarken. Og av dem alle var det kun Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun, som fortsatt levde.
For Jehovah had said of them, They shall surely die in the wilderness. And there was not left a man of them, save Caleb the son of Jephunneh, and Joshua the son of Nun.
For the Lorde sayed vnto them that they shulde dye in ye wildernesse and that there shulde not be lefte a man of them: saue Caleb the sonne of Iephune and Iosua the sonne of Nun.
For ye LORDE sayde vnto the, yt they shulde dye in the wildernesse. And there was not one of them lefte, saue Caleb the sonne of Iephune and Iosua the sonne of Nun.
For the Lorde said of them, They shall die in the wildernes: so there was not left a man of them, saue Caleb the sonne of Iephunneh, and Ioshua the sonne of Nun.
For the Lorde sayde of them: They shall dye in the wyldernesse. And there was not left a man of them, saue Caleb the sonne of Iephune, and Iosuah the sonne of Nun.
For the LORD had said of them, They shall surely die in the wilderness. And there was not left a man of them, save Caleb the son of Jephunneh, and Joshua the son of Nun.
For Yahweh had said of them, They shall surely die in the wilderness. There was not left a man of them, save Caleb the son of Jephunneh, and Joshua the son of Nun.
for Jehovah said of them, `They do certainly die in the wilderness;' and there hath not been left of them a man save Caleb son of Jephunneh, and Joshua son of Nun.
For Jehovah had said of them, They shall surely die in the wilderness. And there was not left a man of them, save Caleb the son of Jephunneh, and Joshua the son of Nun.
For Jehovah had said of them, They shall surely die in the wilderness. And there was not left a man of them, save Caleb the son of Jephunneh, and Joshua the son of Nun.
For the Lord had said of them, Death will certainly overtake them in the waste land. And of them all, only Caleb, the son of Jephunneh, and Joshua, the son of Nun, were still living.
For Yahweh had said of them, They shall surely die in the wilderness. There was not left a man of them, except Caleb the son of Jephunneh, and Joshua the son of Nun.
For the LORD had said of them,“They will surely die in the wilderness.” And there was not left a single man of them, except Caleb son of Jephunneh and Joshua son of Nun.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Ingen av mennene som kom opp fra Egypt, fra tjue år og oppover, skal få se det landet jeg sverget å gi til Abraham, Isak og Jakob, fordi de ikke har fulgt meg helt.
12Unntatt Kaleb, sønn av Jefunne Kenasitten, og Josva, sønn av Nun, for de har fulgt Herren helt.
13Herrens vrede ble tent mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år, til hele generasjonen som hadde gjort ondt i Herrens øyne, var borte.
35Jeg, Herren, har talt. Dette vil jeg gjøre med hele denne onde menigheten som har slått seg sammen mot meg. I denne ørkenen skal de ende sine liv, her vil de dø.»
36De mennene som Moses hadde sendt for å speide ut landet, og som nå vendte tilbake og fikk hele menigheten til å klage mot ham ved å spre et dårlig rykte om landet,
37de mennene som hadde spredd et dårlig rykte om landet, døde av en plage for Herrens åsyn.
38Men Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, overlevde blant de menn som hadde gått for å speide ut landet.
39Moses fortalte alle Israels barn disse ordene, og folket sørget stort.
29Deres døde kropper skal falle i denne ørkenen, alle dere som ble talt, alle som var tjue år eller eldre, dere som har klaget mot meg.
30Ingen av dere skal komme inn i det landet jeg sverget å la dere bo i, unntatt Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
31Men barna deres, som dere sa ville bli bytte, dem skal jeg føre inn i landet, og de skal kjenne landet dere har foraktet.
32Men dere, deres døde kropper skal falle i denne ørkenen.
35Ingen av disse mennene fra denne onde slekten vil se det gode landet som jeg sverget å gi til deres fedre.
36Unntatt Kaleb, Jefunnes sønn. Han skal se det, og jeg vil gi landet han trådte på, til ham og hans barn, fordi han trofast har fulgt Herren.
37Også på meg ble Herren vred på grunn av dere, og han sa: Du skal heller ikke komme dit.
62De som ble talt blant dem var 23 000, alle menn fra en måned og oppover. De ble ikke medregnet blant israelittene, for de hadde ingen arv blant dem.
63Disse var dem som ble telt opp av Moses og Eleasar, presten, som telte opp israelittene på Moabs sletter, ved Jordan overfor Jeriko.
64Men blant disse var det ingen av dem som Moses og Aron, presten, hadde talt opp da israelittene ble registrert i Sinai-ørkenen.
6Stammen Juda kom til Josva i Gilgal, og Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, sa til ham: "Du vet hva Herren sa til Moses, Guds mann, angående oss i Kadesj-Barnea."
7Jeg var førti år gammel da Moses, Herrens tjener, sendte meg fra Kadesj-Barnea for å utforske landet, og jeg kom tilbake med en rapport som jeg virkelig trodde på.
23se det landet jeg sverget til deres fedre. Ingen av dem som har foraktet meg, skal se det.
24Men min tjener Kaleb har en annen ånd og har fulgt meg trofast. Ham vil jeg føre inn i det landet han har vært i, og hans etterkommere skal arve det.
25Så nå bor amalekittene og kanaaneerne i dalen. I morgen skal dere vende om og trekke ut i ørkenen mot Rødehavet.»
26Herren talte til Moses og Aron og sa:
6For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, til hele den nasjonen av stridsdyktige menn som kom ut av Egypt, som ikke hørte på Herrens røst, var dødd. For Herren hadde sverget til dem at han ikke ville la dem se det landet som Herren hadde sverget til deres fedre å gi oss, et land som flyter med melk og honning.
19Dette er navnene på mennene: Kaleb, Jefunnes sønn, fra Juda stamme.
16‘Herren klarte ikke å føre dette folket inn i det landet han sverget å gi dem. Derfor drepte han dem i ørkenen.’
6Men Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, som var blant dem som hadde speidet ut landet, rev klærne sine.
14Den tiden vi reiste fra Kadesh-Barnea til vi krysset Zered-dalen, var trettiåtte år, inntil hele generasjonen av krigsmenn i leiren var borte, slik Herren hadde sverget til dem.
15Også Herrens hånd var imot dem for å ødelegge dem fra leiren inntil de var alle borte.
16Da hele generasjonen av krigsmenn var døde blant folket,
6Fra Judas stamme, Kaleb, sønn av Jefunne.
15Som Herren hadde befalt sin tjener Moses, slik befalte Moses Josva, og Josva gjorde det. Han holdt ikke tilbake noe av alt det Herren hadde befalt Moses.
52Herren talte til Moses og sa:
11Men Korahs sønner døde ikke.
3Moses og presten Eleasar talte til dem på Moabs sletter, ved Jordan overfor Jeriko, og sa:
21vil jeg heller ikke lenger drive ut noen foran dem av de folkeslagene som Josva etterlot da han døde.
20De gav Kaleb Hebron, slik som Moses hadde sagt, og han drev ut de tre Anak-sønnene derfra.
45Alle israelittene som var tjue år eller eldre, som kunne gå i krig, ble registrert etter deres familier og fedres hus.
46Totalt var antallet registrerte sekshundre tre tusen fem hundre og femti.
56Til Gershom-familiene fra halve Manasses stamme: Golan i Bashan med omkringliggende jorder og Ashtarot med omkringliggende jorder.
10Nå, se, Herren har holdt meg i live, som han lovet. Det har gått førtifem år siden Herren talte dette ordet til Moses, mens Israel vandret i ørkenen. Her står jeg i dag, åttifem år gammel.
3«Vår far døde i ørkenen. Han var ikke med dem som samlet seg mot Herren sammen med Korahs flokk, men han døde på grunn av sin egen synd og etterlot seg ingen sønner.
33Men levittene ble ikke opptalt blant Israels barn, slik som Herren hadde befalt Moses.