1 Samuelsbok 15:14
Men Samuel sa: Hva er så denne lyden av sauer i mine ører, og lyden av oksene som jeg hører?
Men Samuel sa: Hva er så denne lyden av sauer i mine ører, og lyden av oksene som jeg hører?
Samuel sa: Hva er da denne brekingen av sauer i ørene mine og rautingen av okser som jeg hører?
Men Samuel sa: Hva er da denne lyden av sauer i ørene mine og lyden av storfe som jeg hører?
Men Samuel sa: Hva er da denne lyden av sauer i ørene mine, og lyden av storfe som jeg hører?
Men Samuel sa: 'Hva er da dette lyden av sauer i ørene mine og lyden av storfe som jeg hører?'
Men Samuel sa: Hva er da denne lyden av sauer i mine ører, og lyden av kveg som jeg hører?
Samuel sa: Hva betyr så dette med sauene i mine ører, og lyden av oksene jeg hører?
Samuel spurte: Hva er dette for en lyden av småfe i mine ører, og storfeet jeg hører?
Men Samuel sa: Hva er da denne lyden av sauer i mine ører og lyden av storfe som jeg hører?
Da sa Samuel: Hva betyr da denne brekingen av sauer som når mine ører, og rautingen av kveg som jeg hører?
Samuel spurte: «Hva betyr da klagelydene fra sauene og det lave brølet fra oksene jeg hører?»
Da sa Samuel: Hva betyr da denne brekingen av sauer som når mine ører, og rautingen av kveg som jeg hører?
Men Samuel sa: «Hva er da denne lyden av sauer som kommer til ørene mine, og lyden av storfe som jeg hører?»
But Samuel said, 'What is this sound of sheep and cattle that I hear?'
Men Samuel sa: «Hva er da denne lyden av småfe som når mine ører, og lyden av storfe jeg hører?»
Men Samuel svarede: Hvad er denne for en Røst af smaat Qvæg for mine Øren, og en Røst af stort Qvæg, som jeg hører?
And Samuel said, What then is this bleating of the sheep in my ears, and the lowing of the oxen which I hear?
And Samuel said, What meaneth then this bleating of the sheep in mine ears, and the lowing of the oxen which I hear?
Samuel sa: Hva er da denne brekingen av sauer jeg hører, og lyden av storfeet jeg hører?
Samuel spurte: «Hva er da dette breket av småfe i mine ører, og dette brølet av storfe som jeg hører?»
Men Samuel sa: Hva er da denne brekingen av sauer jeg hører, og rautingen av storfe som når mine ører?
Men Samuel sa: Hva betyr da lyden av sauer som breker og okser som rauter som jeg hører?
Samuel answered: What crye is this then of shepe in myne eares, and the crye of oxen which I heare?
But Samuel saide, What meaneth then the bleating of the sheepe in mine eares, and the lowing of the oxen which I heare?
Samuel sayde: What meaneth then the bleating of the sheepe in mine eares and the lowing of the oxen which I heare?
And Samuel said, What [meaneth] then this bleating of the sheep in mine ears, and the lowing of the oxen which I hear?
Samuel said, What means then this bleating of the sheep in my ears, and the lowing of the oxen which I hear?
And Samuel saith, `And what `is' the noise of this flock in mine ears -- and the noise of the herd which I am hearing?'
And Samuel said, What meaneth then this bleating of the sheep in mine ears, and the lowing of the oxen which I hear?
And Samuel said, What meaneth then this bleating of the sheep in mine ears, and the lowing of the oxen which I hear?
And Samuel said, What then is this sound of the crying of sheep and the noise of oxen which comes to my ears?
Samuel said, "Then what does this bleating of the sheep in my ears, and the lowing of the cattle which I hear mean?"
Samuel replied,“If that is the case, then what is this sound of sheep in my ears and the sound of cattle that I hear?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Saul sa: De har brakt dem fra amalekittene, for folket sparte det beste av sauene og oksene for å ofre til Herren din Gud; og det øvrige har vi fullstendig ødelagt.
16Da sa Samuel til Saul: Bli her, så skal jeg fortelle deg hva Herren sa til meg i natt. Og han sa til ham: Tal.
9Men Saul og folket sparte Agag og det beste av sauene, oksene, de fete dyrene, lammene og alt som var godt, og ville ikke fullstendig ødelegge det. Men alt som var verdiløst og ubrukelig, det ødela de fullstendig.
10Da kom Herrens ord til Samuel og sa:
11Jeg angrer at jeg gjorde Saul til konge, for han har vendt seg bort fra meg og ikke utført mine bud. Samuel ble bedrøvet, og han ropte til Herren hele natten.
12Da Samuel sto opp tidlig for å møte Saul om morgenen, ble han fortalt: Saul kom til Karmel, og se, han har reist seg en minnestøtte der, og har gått videre, og gått ned til Gilgal.
13Da Samuel kom til Saul, sa Saul til ham: Velsignet være du av Herren: Jeg har utført Herrens bud.
1Herren sa til Samuel: «Hvor lenge vil du sørge over Saul, når jeg har forkastet ham som konge over Israel? Fyll hornet ditt med olje, og gå; jeg sender deg til Isai fra Betlehem, for blant hans sønner har jeg utsett meg en konge.»
2Samuel svarte: «Hvordan kan jeg dra? Hvis Saul får vite det, vil han drepe meg.» Herren sa: «Ta med deg en kvige og si: Jeg har kommet for å ofre til Herren.»
3Og kall Isai til ofringen; da vil jeg vise deg hva du skal gjøre, og du skal salve for meg den jeg viser deg.»
4Samuel gjorde som Herren sa, og kom til Betlehem. Da ble de eldste i byen redde ved hans ankomst og spurte: «Kommer du med fred?»
18Herren sendte deg av sted og sa: Gå og fullstendig ødelegg synderne, amalekittene, og kjemp mot dem til de er utslettet.
19Hvorfor adlød du da ikke Herrens stemme, men kastet deg over byttet, og gjorde det som er ondt i Herrens øyne?
20Saul sa til Samuel: Ja, jeg har adlydt Herrens røst, og gått den vei Herren sendte meg, og jeg har brakt Agag, amalekittenes konge, og fullstendig ødelagt amalekittene.
21Men folket tok av byttet, sauer og okser, det beste av det som skulle ha vært fullstendig ødelagt, for å ofre til Herren din Gud i Gilgal.
22Samuel sa: Har Herren like stor glede i brennoffer og slaktoffer, som i å adlyde Herrens røst? Se, lydighet er bedre enn offer, og å lytte er bedre enn fettet av værer.
1Samuel sa også til Saul: Herren har sendt meg for å salve deg til konge over sitt folk, over Israel. Lytt nå til Herrens ord.
2Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg husker hva Amalek gjorde mot Israel, hvordan de la seg i bakhold for dem på veien, da de kom opp fra Egypt.
5Og se, Saul kom fra åkeren bak buskapen, og Saul spurte: Hva plager folket siden de gråter? De fortalte ham da hva mennene fra Jabesh hadde sagt.
14Han spurte henne: Hvordan ser han ut? Hun svarte: En gammel mann stiger opp, innhyllet i en kappe. Saul forsto at det var Samuel, og bøyde seg med ansiktet mot jorden og hyllet ham.
15Samuel sa til Saul: Hvorfor har du uroet meg ved å hente meg opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød. Filisterne fører krig mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke mer, verken gjennom profeter eller drømmer. Derfor har jeg kalt på deg, så du kan fortelle meg hva jeg skal gjøre.
16Samuel svarte: Hvorfor spør du da meg, når Herren har vendt seg fra deg og blitt din fiende?
9Samuel tok et diende lam og ofret det som et brennoffer, fullstendig for Herren. Samuel ropte til Herren for Israel, og Herren hørte ham.
14Sauls onkel spurte ham og tjeneren hans: «Hvor dro dere?» Og han svarte: «For å lete etter eslene, og da vi så at de ikke var der, dro vi til Samuel.»
15Da sa Sauls onkel: «Fortell meg, vær så snill, hva sa Samuel til dere?»
21Så hørte Samuel alle folkets ord og gjentok dem for Herren.
34Og Saul sa: 'Gå ut blant folket og si til dem: Kom hit med hver mann hans okse og hver mann hans sau, slakt dem her og spis, og synd ikke mot Herren ved å spise med blodet.' Så kom alle folket med sine okser den natten og slaktet dem der.
15Herren hadde røpet for Samuel dagen før Sauls ankomst:
10Så snart han var ferdig med å ofre brennofferet, se, da kom Samuel. Og Saul gikk ut for å møte ham og hilse på ham.
11Samuel sa: «Hva har du gjort?» Saul svarte: «Da jeg så at folket spredte seg fra meg, og at du ikke kom på den fastsatte dagen, og filisterne hadde samlet seg i Mikmasj,
9Derfor sa Eli til Samuel, Gå og legg deg; og hvis han kaller deg, skal du si, Tal, Herre, for din tjener hører. Så gikk Samuel og la seg på sin plass.
10Og Herren kom og sto der og kalte som de andre gangene, Samuel, Samuel. Da svarte Samuel, Tal, for din tjener hører.
11Og Herren sa til Samuel, Se, jeg vil gjøre noe i Israel som vil få ørene til alle som hører det til å dirre.
11Samuel spurte Isai: «Er dette alle sønnene dine?» Han svarte: «Det er enda den yngste igjen, men han vokter sauene.» Samuel sa til Isai: «Send bud etter ham! Vi vil ikke sette oss før han kommer hit.»
12Da kvinnen så Samuel, skrek hun høyt og sa til Saul: Hvorfor har du lurt meg? Du er jo Saul.
16Da kalte Eli på Samuel og sa, Samuel, min sønn. Og han svarte, Her er jeg.
19Derfor sendte Saul bud til Isai og sa: «Send meg din sønn David, han som er med sauene.»
24Saul sa til Samuel: Jeg har syndet, for jeg har brutt Herrens bud og dine ord, fordi jeg fryktet folket og adlød deres røst.
7Han tok et par okser, hogg dem opp i stykker og sendte dem rundt over hele Israels land ved budbringernes hender, mens han sa: Slik skal det gjøres med oksene til den som ikke følger Saul og Samuel. Da falt frykten for Herren over folket, og de kom alle sammen som én mann.
15Samuel dro av sted fra Gilgal til Gibea i Benjamin. Saul teltet opp de folk som var med ham, omkring seks hundre mann.
12Saul sa: "Hør nå, du sønn av Ahitub." Og han svarte: "Her er jeg, min herre."
17Da kjente Saul igjen Davids stemme og sa: «Er det din stemme, min sønn David?» David svarte: «Ja, det er min stemme, min herre, konge.»
18Så nærmet Saul seg Samuel i byporten og sa: Vær så snill, fortell meg hvor seerens hus er.
1Samuel sa til hele Israel: Se, jeg har lyttet til dere i alt hva dere ba meg om, og jeg har satt en konge over dere.
31Så vendte Samuel tilbake etter Saul, og Saul tilba Herren.
27Mens de gikk ned mot utkanten av byen, sa Samuel til Saul: La tjeneren gå foran oss, (og han gikk foran), men stå her et øyeblikk, så jeg kan fortelle deg Guds ord.
18Og Samuel fortalte ham alt og skjulte ingenting for ham. Og han sa, Det er Herren: la ham gjøre det som er godt i hans øyne.
7Jeg har hørt at du har saueklippere. Dine gjetere var med oss, og vi gjorde dem ikke noe vondt, og ingenting manglet dem så lenge de var i Karmel.
3Eslene til faren hans, Kisj, hadde gått seg bort. Kisj sa da til sønnen Saul: Ta med en av tjenerne og dra av sted for å lete etter eslene.
5Da de kom til landet Suf, sa Saul til tjeneren som var med ham: Kom, la oss vende tilbake, så ikke far slutter å bry seg om eslene og i stedet begynner å engste seg for oss.