Apostlenes gjerninger 23:29
Jeg oppfattet at han ble anklaget for spørsmål relatert til deres lov, men at det ikke var noe han ble anklaget for som fortjener død eller fengsel.
Jeg oppfattet at han ble anklaget for spørsmål relatert til deres lov, men at det ikke var noe han ble anklaget for som fortjener død eller fengsel.
Jeg fant at han ble anklaget for spørsmål som gjaldt deres lov, men at det ikke var noe han kunne straffes for med død eller fengsel.
«Jeg fant at han ble anklaget i spørsmål som gjelder deres lov, men at det ikke var noen anklage som fortjener død eller fengsel.»
Jeg fant at anklagen gjaldt stridsspørsmål i deres lov, men det var ikke noe som fortjener dødsstraff eller fengsel.
Som jeg fant ut var han anklaget for spørsmål om deres lov, men det var ingen straffeforskyllelse som var verdig døden eller lenker.
Jeg fant ham anklaget for spørsmål om deres lov, men ikke skyldig til noe som fortjener død eller fengsel.
Som jeg oppfattet var han anklaget for spørsmål om deres lov, men ikke for noe som var verdig død eller fengsel.
Jeg fant ut at han var anklaget for noen spørsmål om deres lov, men ikke for noe som fortjener dødsstraff eller fengsel.
Jeg fant ut at han ble anklaget for spørsmål i deres lov, men at det ikke var noe anklagelse mot ham som fortjener død eller fengsel.
Jeg fant ut at han ble anklaget på grunn av spørsmål angående deres lov, men han hadde ingen skyld som fortjente død eller fengsling.
Der fant jeg ut at han ble anklaget for spørsmål om deres lov, men at det ikke var noen anklage mot ham som fortjente død eller fengsel.
«Jeg erfarte at han ble anklaget for spørsmål knyttet til deres lov, men det var ikke lagt til ham noe som medførte dødsstraff eller fengsel.»
Jeg fant da ut at han var anklaget angående spørsmål i deres egen lov, uten noen anklage som fortjente dødsstraff eller fengsel.
Jeg fant da ut at han var anklaget angående spørsmål i deres egen lov, uten noen anklage som fortjente dødsstraff eller fengsel.
Jeg fant ut at han ble anklaget i saker angående deres lov, men ikke noe som fortjener dødsstraff eller fengsel.
I found that he was accused concerning matters of their law but had no charge against him deserving death or imprisonment.
Jeg fant ut at han var anklaget for spørsmål om deres lov, men det var ikke noen anklage mot ham som fortjener død eller lenker.
og jeg fandt da, at han blev beskyldt for nogle Spørgsmaal af deres Lov, men havde ingen Beskyldning (mod sig), som fortjener Død eller Fængsel.
I found him to be accused over questions about their law, but had nothing charged against him deserving death or imprisonment.
Whom I perceived to be accused of questions of their law, but to have nothing laid to his charge worthy of death or of bonds.
Jeg fant ham å være anklaget om spørsmål i deres lov, men å ikke ha gjort noe som fortjener død eller lenker.
Der oppdaget jeg at han ble anklaget om spørsmål i deres lov, men det var ingen anklage verdig dødsstraff eller fengsel.
Jeg fant at han ble anklaget for spørsmål om deres lov, men uten å ha gjort noe som fortjente dødsstraff eller lenker.
Da ble det klart for meg at anklagen handlet om spørsmål i deres lov, og at det ikke var anklaget noe som kunne fortjene fengsel eller død.
There perceaved I yt he was accused of questios of their lawe: but was not giltye of eny thinge worthy of deeth or of bondes.
then perceaued I, that he was accused aboute questions of their lawe. But there was no accusacion worthy of death or of bondes.
There I perceiued that hee was accused of questions of their Lawe, but had no crime worthy of death, or of bondes.
Whom I perceaued to be accused of questions of their lawe, but was not gyltie of any thyng worthy of death, or of bondes.
Whom I perceived to be accused of questions of their law, but to have nothing laid to his charge worthy of death or of bonds.
I found him to be accused about questions of their law, but to have nothing laid to his charge worthy of death or of bonds.
whom I found accused concerning questions of their law, and having no accusation worthy of death or bonds;
whom I found to be accused about questions of their law, but to have nothing laid to his charge worthy of death or of bonds.
whom I found to be accused about questions of their law, but to have nothing laid to his charge worthy of death or of bonds.
Then it became clear to me that it was a question of their law, and that nothing was said against him which might be a reason for prison or death.
I found him to be accused about questions of their law, but not to be charged with anything worthy of death or of imprisonment.
I found he was accused with reference to controversial questions about their law, but no charge against him deserved death or imprisonment.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Claudius Lysias hilser den beste guvernør Feliks.
27Denne mannen ble tatt av jødene, og de ville ha drept ham. Jeg kom med en hær og reddet ham, da jeg forsto at han var romer.
28Da jeg ønsket å forstå hva de anklaget ham for, førte jeg ham frem for rådet.
30Da jeg fikk vite om et bakhold mot mannen fra jødene, sendte jeg ham straks til deg og beordret hans anklagere også å komme frem for deg. Vær hilset.
24Festus sa: Kong Agrippa, og alle som er til stede med oss, her er mannen om hvem alle jødene har påpekt både i Jerusalem og her, at han ikke burde leve lenger.
25Men da jeg fant ut at han ikke hadde gjort noe som fortjener døden, og selv har anket til Augustus, har jeg bestemt å sende ham.
26Jeg har ikke noe konkret å skrive til min herre. Derfor har jeg ført ham fram foran dere, og spesielt foran deg, kong Agrippa, for at jeg etter undersøkelsen kan ha noe å skrive.
27For det virker ufornuftig for meg å sende en fange uten samtidig å opplyse om anklagene mot ham.
17Tre dager senere kalte Paulus sammen lederne for jødene. Da de var samlet, sa han til dem: «Menn og brødre, selv om jeg ikke har gjort noe mot vårt folk eller våre forfedres skikker, ble jeg arrestert i Jerusalem og overlevert til romerne.
18Etter å ha forhørt meg ville de løslate meg, fordi det ikke var grunnlag for dødsstraff mot meg.
19Men da jødene motsatte seg det, måtte jeg appellere til keiseren, uten å ha noe å anklage mitt eget folk for.
15om hvem øversteprestene og de eldste blant jødene informerte meg i Jerusalem, og ønsket å få en dom mot ham.
16Jeg svarte dem at det ikke er romersk skikk å overgi noen til å dø før den anklagede har fått møte sine anklagere ansikt til ansikt og har fått mulighet til å forsvare seg mot beskyldningene.
17Derfor, da de kom hit, utsatte jeg det ikke, men den neste dag satte jeg meg på dommersetet og beordret at mannen skulle føres fram.
18Da anklagerne kom fram, framførte de ikke noen slike anklager som jeg hadde forventet.
19De hadde visse spørsmål mot ham om deres egen religion og om en viss Jesus som var død, som Paulus hevdet var i live.
20Siden jeg var usikker angående slike spørsmål, spurte jeg om han ville dra til Jerusalem og bli dømt der angående disse sakene.
21Men da Paulus anket for å bli holdt til Augustus' høring, beordret jeg at han skulle holdes inntil jeg kunne sende ham til keiseren.
14og sa til dem: Dere har brakt denne mannen til meg som en som forderver folket, og se, jeg har forhørt ham i deres nærvær og ikke funnet ham skyldig i noen av de tingene dere anklager ham for.
15Heller ikke Herodes, for han har sendt ham tilbake til oss. Se, han har ikke gjort noe som fortjener døden.
16Derfor vil jeg irettesette ham og så løslate ham.
30Da Paulus hadde sagt dette, reiste kongen seg, sammen med stattholderen, Bernice, og de som satt med dem.
31Da de hadde gått bort, snakket de sammen og sa: Denne mannen har ikke gjort noe som fortjener død eller fengsel.
6Han forsøkte også å vanhellige tempelet, men vi grep ham og ønsket å dømme ham etter vår lov.
7Men kommandanten Lysias kom over oss og tok ham med stor makt ut av våre hender,
8og beordret hans anklagere å komme til deg. Ved å undersøke ham selv kan du finne ut om alt dette som vi anklager ham for.
8Mens Paulus forsvarte seg selv, sa han: Jeg har ikke gjort noe galt, verken mot jødenes lov, tempelet eller mot keiseren.
29De som skulle forhøre ham, trakk seg straks bort fra ham. Og kommandanten ble også redd for, etter at han visste at han var en romersk borger, og fordi han hadde bundet ham.
30Neste dag, fordi han ønsket å få vite med sikkerhet hva jødene anklaget ham for, løste han ham fra lenkene og befalte at overprestene og hele rådets forsamling skulle samles, og han førte Paulus ned og stilte ham foran dem.
19De burde ha vært til stede for å legge frem anklage hvis de hadde noe mot meg.
20Eller la disse her si dersom de fant noe galt i meg, mens jeg sto foran rådet,
21unntatt denne ene uttalelsen da jeg sto blant dem, da jeg ropte: På grunn av oppstandelsen fra de døde står jeg til ansvar foran dere i dag.
22Felix, som hadde mer nøyaktig kjennskap til denne veien, utsatte saken og sa: Når Lysias, kommandanten, kommer hit, vil jeg avgjøre saken deres.
10Paulus svarte: Jeg står foran keiserens dommersete, der jeg bør bli dømt. Jeg har ikke gjort noe galt mot jødene, slik du selv vet godt.
11Hvis jeg er skyldig eller har gjort noe som fortjener døden, nekter jeg ikke å dø. Men hvis det ikke er sant, det de anklager meg for, kan ingen overgi meg til dem. Jeg anker til keiseren.
13De kan heller ikke bevise de tingene de nå anklager meg for.
35sa han: Jeg vil høre saken din når dine anklagere også har kommet. Han befalte at Paulus skulle voktes i Herodes' retthall.
22For tredje gang sa han til dem: Hva ondt har han gjort? Jeg har ikke funnet noe hos ham som fortjener døden. Derfor vil jeg irettesette ham og la ham gå.
21De sa til ham: «Vi har ikke mottatt noen brev fra Judea om deg, og ingen av brødrene som har kommet, har fortalt eller sagt noe ondt om deg.
5Derfor sa han: La dem blant dere som har myndighet, bli med meg og anklage denne mannen dersom det er noe ondt i ham.
19Den øverste kapteinen tok ham i hånden, førte ham til side og spurte i all hemmelighet: Hva er det du har å fortelle meg?
20Han svarte: Jødene har avtalt å be deg om å ta Paulus ned til rådet i morgen, som om de ville spørre ham om noe nærmere.
29Pilatus gikk da ut til dem og sa: Hvilken anklage har dere mot denne mannen?
15Derfor må dere sammen med rådet be den øverste kapteinen om å ta Paulus ned til dere i morgen, som om dere ville undersøke hans sak nærmere. Og vi står klare til å drepe ham før han kommer frem.
19(Han var kastet i fengsel for et opprør i byen og for mord.)
4Da sa Pilatus til overprestene og folket: Jeg finner ingen skyld hos denne mannen.
2Da Paulus ble kalt frem, begynte Tertullus å anklage ham og sa: Ved din omsorg nyter vi stor fred og mange gode gjerninger blir gjort for denne nasjonen.
40For vi er i fare for å bli anklaget for opprør for det som skjedde i dag, siden det ikke er noen grunn til å rettferdiggjøre denne samlingen.
3Spesielt fordi jeg vet at du er godt kjent med alle jødenes skikker og spørsmål, ber jeg deg om å høre tålmodig på meg.
33Kommandanten nærmet seg og tok Paulus, og beordret at han skulle bindes med to lenker. Deretter spurte han hvem han var og hva han hadde gjort.