Daniel 6:11
Da samlet disse menn seg og fant Daniel i bønn og i bønnfalling til sin Gud.
Da samlet disse menn seg og fant Daniel i bønn og i bønnfalling til sin Gud.
Da samlet disse mennene seg og fant Daniel i bønn, idet han bønnfalt sin Gud.
Da Daniel fikk vite at dokumentet var underskrevet, gikk han hjem. I sin øvre sal hadde han vinduer åpne mot Jerusalem, og tre ganger om dagen falt han på kne, ba og takket for sin Gud, slik han hadde gjort tidligere.
Da Daniel fikk vite at dokumentet var underskrevet, gikk han til huset sitt. I takkammeret hadde han vinduer som var åpne mot Jerusalem. Tre ganger om dagen knelte han, ba og takket sin Gud, slik han hadde gjort tidligere.
Da Daniel fikk vite at forbudet var skrevet, gikk han hjem. I sin øvre sal, med vinduene åpne mot Jerusalem, falt han på kne tre ganger om dagen, ba og lovpriste sin Gud, slik han alltid hadde gjort.
Da stevnet disse mennene sammen, og fant Daniel be for og be om nåde fra sin Gud.
Da samlet disse mennene seg og fant at Daniel ba om hjelp foran sin Gud.
Da Daniel fikk vite at forordningen var skrevet ned, gikk han opp til sitt hus, hvor han hadde åpne vinduer mot Jerusalem. Tre ganger om dagen knelte han, ba og takket sin Gud, slik han pleide å gjøre.
Da Daniel fikk vite at dekretet var skrevet, gikk han inn i huset sitt, hvor han hadde åpne vinduer mot Jerusalem, bøyde seg tre ganger om dagen, ba og takket sin Gud, slik han alltid hadde gjort.
Da kom disse mennene sammen og fant Daniel mens han bad og ba sin Gud om hjelp.
Deretter samlet disse mennene seg og fant Daniel i bønn, idet han på nytt fremstilte sin anmodning til sin Gud.
Da kom disse mennene sammen og fant Daniel mens han bad og ba sin Gud om hjelp.
Da kom disse mennene sammen og fant Daniel i ferd med å be og anrope sin Gud.
When Daniel learned that the document had been signed, he went to his house. He had windows in his upstairs room that opened toward Jerusalem, and three times a day he got down on his knees to pray, giving thanks to his God, just as he had always done.
Da Daniel visste at dokumentet var undertegnet, gikk han opp i huset sitt. Og hans vinduer var åpne i hans øverste rom mot Jerusalem, han bøyde knærne sine tre ganger om dagen, ba og priste sin Gud, slik han tidligere hadde gjort.
Og der Daniel fik at vide, at det var skriftlig forfattet, gik han op i sit Huus, — men han havde aabne Vinduer paa sin Sal imod Jerusalem — og han knælede tre Gange hver Dag paa sine Knæ og bad og bekjendte for Gud, aldeles som han gjorde tilforn.
Then these men assembled, and found Daniel praying and making supplication before his God.
Then these men assembled, and found Daniel praying and making supplication before his God.
Da samlet disse mennene seg og fant Daniel be og be for sin Gud.
Da kom mennene sammen og fant Daniel bedende og bedende om nåde hos sin Gud;
Da samlet disse mennene seg og fant Daniel mens han ba og bad Gud.
Da Daniel hørte at dokumentet var signert, gikk han inn i sitt hus; han hadde vinduer i rommet sitt som vendte mot Jerusalem; og tre ganger om dagen bøyde han seg i bønn og lovprisning for sin Gud, slik han alltid hadde gjort.
Then{H116} these{H479} men{H1400} assembled{H7284} together, and found{H7912} Daniel{H1841} making petition{H1156} and supplication{H2604} before{H6925} his God.{H426}
Then{H116} these{H479} men{H1400} assembled{H7284}{(H8684)}, and found{H7912}{(H8684)} Daniel{H1841} praying{H1156}{(H8750)} and making supplication{H2604}{(H8723)} before{H6925} his God{H426}.
Then these men made searche, and founde Daniel makynge his peticion, and prayenge vnto his God.
Then these men assembled, and founde Daniel praying, and making supplication vnto his God.
Then these men assembled and found Daniel making his petition, and praying vnto his God.
¶ Then these men assembled, and found Daniel praying and making supplication before his God.
Then these men assembled together, and found Daniel making petition and supplication before his God.
Then these men have assembled, and found Daniel praying and entreating grace before his God;
Then these men assembled together, and found Daniel making petition and supplication before his God.
Then these men assembled together, and found Daniel making petition and supplication before his God.
And Daniel, on hearing that the writing had been signed, went into his house; (now he had windows in his room on the roof opening in the direction of Jerusalem;) and three times a day he went down on his knees in prayer and praise before his God, as he had done before.
Then these men assembled together, and found Daniel making petition and supplication before his God.
Then those officials who had gone to the king came by collusion and found Daniel praying and asking for help before his God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 Så skrev kong Dareios under denne skrivelsen og bestemmelsen.
10 Da Daniel fikk vite at skrivelsen var underskrevet, gikk han inn i sitt hus, og med vinduene åpne mot Jerusalem, knelte han på sine knær tre ganger om dagen, ba og takket sin Gud, som han hadde gjort før denne tiden.
12 Så gikk de fram og talte til kongen om kongens forordning: Har du ikke skrevet en bestemmelse om at enhver mann som ber til noen gud eller menneske i tretti dager, unntatt til deg, konge, skal kastes i løvehulen? Kongen svarte og sa: Dette er sant, etter loven hos mederne og perserne, som ikke kan endres.
13 Da svarte de og sa til kongen: Denne Daniel, som er av de bortførte fra Juda, respekterer hverken deg, konge, eller den bestemmelse du har underskrevet, men gjør sin bønn tre ganger om dagen.
14 Da kongen hørte disse ord, ble han svært bekymret over Daniel og satte seg fore å redde ham: og han strevde til solnedgang for å frelse ham.
15 Disse menn samlet seg igjen mot kongen og sa: Vit, konge, at det er lov hos mederne og perserne, at ingen bestemmelse eller forordning som kongen fastsetter kan endres.
16 Da befalte kongen, og de hentet Daniel og kastet ham i løvehulen. Men kongen talte til Daniel og sa: Din Gud, som du stadig tjener, vil frelse deg.
17 Og en stein ble brakt og lagt over åpningen av hulen, og kongen forseglet den med seglet til sine stormenn, så beslutningen om Daniel ikke kunne endres.
4 Da forsøkte forstanderne og fyrster å finne noe å anklage Daniel for når det gjaldt riket; men de kunne ikke finne noe å anklage ham for eller noen feil, for han var trofast, og det ble ikke funnet noen feil eller forsømmelse hos ham.
5 Da sa disse menn: Vi skal ikke finne noen anklage mot denne Daniel, unntatt at vi finner det mot ham i forbindelse med hans Guds lov.
6 Så samlet disse forstandere og fyrster seg og gikk til kongen og sa til ham: Kong Dareios, lev evig!
7 Alle forstanderne i riket, stattholderne, fyrster, rådgivere og høvdinger har møter og avtalt å utstede en kongelig bestemmelse og sette opp en sterk befaling, at den som ber en bønne til noen gud eller menneske i tretti dager, unntatt til deg, konge, skal kastes i løvehulen.
3 Og jeg vendte mitt ansikt mot Herren Gud for å søke ham ved bønn og ydmyke bønner, med faste og i botsdrakt og aske.
16 Da gikk Daniel inn og ba kongen om å gi ham tid, så han kunne vise kongen tydningen.
17 Så gikk Daniel til sitt hus og gjorde saken kjent for Hananja, Misjael og Asarja, hans venner.
18 At de skulle be om barmhjertighet fra himmelens Gud angående denne hemmeligheten, for at Daniel og hans venner ikke skulle omkomme med de andre vise menn i Babylon.
19 Så ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i et nattlig syn. Da velsignet Daniel himmelens Gud.
19 Da sto kongen tidlig opp om morgenen, og skyndte seg til løvehulen.
20 Da han nærmet seg hulen, ropte han på Daniel med sørgmodig stemme: Daniel, du den levende Guds tjener, har din Gud, som du stadig tjener, kunnet frelse deg fra løvene?
21 Da svarte Daniel kongen: O konge, lev evig!
22 Min Gud har sendt sin engel og lukket løvenes munner så de ikke har skadet meg, fordi jeg er funnet uskyldig for ham; og heller ikke mot deg, konge, har jeg gjort noe galt.
23 Da ble kongen svært glad over ham og befalte at de skulle ta Daniel opp fra hulen. Så Daniel ble tatt opp fra hulen, og ingen skade ble funnet på ham, for han trodde på sin Gud.
24 Og kongen befalte, og de brakte de menn som hadde anklaget Daniel, og kastet dem i løvehulen, dem, deres barn og deres koner, og løvene overvant dem og knuste alle deres ben før de nådde bunnen av hulen.
39 da hør fra himmelen, din bolig, deres bønn og bønnfallelse, oppretthold deres sak, og tilgi ditt folk som har syndet mot deg.
40 Nå, min Gud, la dine øyne være åpne og dine ører merkede på den bønn som fremmes på dette sted.
18 Da tiden var inne, som kongen hadde sagt, ble de ført inn for Nebukadnesar av hoffmennenes leder.
19 Kongen samtalte med dem, og blant alle ble ingen funnet som Daniel, Hananja, Misjael og Asarja. Derfor fikk de tjene foran kongen.
20 Mens jeg ennå talte, og ba, og bekjente min synd og mitt folk Israels synd, og la fram min bønn for Herren min Gud for min Guds hellige fjell,
21 ja, mens jeg ennå talte i bønn, kom mannen Gabriel, som jeg hadde sett i synet i begynnelsen, som fløy raskt og rørte ved meg omtrent ved tiden for kveldsofferet.
6 Blant dem var noen fra Judas barn som het Daniel, Hananja, Misjael og Asarja.
19 Men vend ditt blikk til din tjeners bønn og behov, Herre, min Gud, hør ropet og bønnen som din tjener bærer frem for ditt ansikt.
11 Daniel sa til vaktmannen, som hoffmennenes leder hadde satt over Daniel, Hananja, Misjael og Asarja:
10 Slik at de kan ofre velbehagelige ofre til himmelens Gud, og be for kongens liv og for hans sønner.
26 Jeg gir en bestemmelse om at i alle områder av mitt rike, må menn frykte og skjelve for Daniels Gud; for han er den levende Gud, og står fast for evig, og hans kongerike skal ikke ødelegges, og hans herredømme skal vare til slutten.
27 Han redder og frigjør, han gjør tegn og under på himmelen og på jorden, han som har fridd Daniel fra løvenes makt.
28 Så fortsatte Daniel å blomstre under Dareios' regjeringstid, og under Kyros, perserens, styre.
46 Da falt kong Nebukadnesar på sitt ansikt og bøyde seg for Daniel, og befalte at de skulle tilby et offer og velluktende røkelse til ham.
47 Kongen svarte Daniel og sa: I sannhet, din Gud er guders Gud, og kongers herre, og en åpenbarer av hemmeligheter, siden du kunne åpenbare denne hemmeligheten.
13 Da ble Daniel ført inn for kongen. Og kongen talte og sa til Daniel: Er du den Daniel som er en av de bortførte fra Juda, som kongen min far førte ut fra Juda?
8 Men Daniel bestemte i sitt hjerte at han ikke ville gjøre seg uren med kongens mat eller med vinen som han drakk. Derfor ba han hoffmennenes leder om å la ham slippe å gjøre seg uren.
9 Gud hadde skapt velvilje og omsorg for Daniel hos hoffmennenes leder.
12 Han sa til meg: Frykt ikke, Daniel, for fra den dagen du satte ditt hjerte til å forstå og ydmyket deg foran din Gud, ble dine ord hørt, og jeg har kommet på grunn av dine ord.
1 Da utstedte kong Darius en befaling, og det ble gjort et søk i rullehusene der skattene ble oppbevart i Babylon.
49 Så ba Daniel kongen, og han satte Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego over forvaltningen av provinsen Babylon; men Daniel satt ved kongens port.
1 Det gled kong Dareios å sette over riket hundreogtjue fyrster, som skulle styre det hele riket;
2 Og over dem tre forstandere, der Daniel var den første, slik at fyrster kunne gjøre regnskap til dem, og kongen ikke skulle lide noen skade.
25 Da førte Arjok Daniel raskt foran kongen og sa til ham: Jeg har funnet en mann blant Judas fanger som kan gjøre kongen kjent med tydningen.
4 Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt, og sørget i flere dager. Jeg fastet og ba for himmelens Gud.
5 Og jeg sa: Jeg ber deg, Herre, himmelens Gud, den store og fryktinngytende Gud, som bevarer pakt og nåde for dem som elsker ham og holder hans bud:
28 Da sa Nebukadnesar: Velsignet være Shadraks, Meshaks og Abed-Negos Gud som har sendt sin engel og frelst sine tjenere som stolte på ham. De trosset kongens befaling og overga sine kropper for ikke å tjene eller tilbe noen annen gud enn sin egen Gud.