Daniel 9:3
Og jeg vendte mitt ansikt mot Herren Gud for å søke ham ved bønn og ydmyke bønner, med faste og i botsdrakt og aske.
Og jeg vendte mitt ansikt mot Herren Gud for å søke ham ved bønn og ydmyke bønner, med faste og i botsdrakt og aske.
Da vendte jeg ansiktet mot Herren Gud for å søke ham i bønn og inderlige bønner, med faste, sekkestrie og aske.
Da vendte jeg ansiktet mot Herren Gud for å søke ham med bønn og inderlige bønner, med faste, sekk og aske.
Jeg vendte ansiktet mot Herren Gud for å søke ham med bønn og inderlige bønner, med faste, sekk og aske.
Så vendte jeg ansiktet mot Herren Gud for å søke Ham i bønn og bønnerop, med faste, sekkestrie og aske.
Jeg vendte ansiktet mot Herren Gud for å søke Ham med bønn og inntrengende bønn, med faste, iført sekkestrie og aske.
Og jeg vendte mitt ansikt mot Herren Gud for å søke ham med bønn og faste, kledd i sekk og aske.
Så vendte jeg ansiktet mot Herren Gud for å søke ham med bønn og ydmyke henvendelser, med faste, sekkestrie og aske.
Jeg vendte derfor ansiktet mot Herren Gud for å søke ham i bønn og begjæring, med faste og i sekk og aske.
Og jeg vendte meg til Herren Gud med bønn og ydmyk bønn, med faste, sekkestrie og aske.
Jeg vendte mitt ansikt mot Herren, min Gud, for å søke ham gjennom bønn og påkallelser, med faste, sekkklær og aske.
Og jeg vendte meg til Herren Gud med bønn og ydmyk bønn, med faste, sekkestrie og aske.
Så vendte jeg ansiktet mot Herren Gud for å søke ham med bønn og bønner, med faste, i sekk og aske.
So I turned my attention to the Lord God, seeking Him in prayer and petitions, with fasting, sackcloth, and ashes.
Så vendte jeg mitt ansikt til Herren Gud for å søke ham med bønn og inntrengende bønner, med faste, i sekk og aske.
Og jeg vendte mit Ansigt til den Herre Gud, at søge (ham) ved Bøn og (ydmyge) Begjæringer, med Faste og Sæk og Aske.
And I set my face toward the Lord God, to seek by prayer and petitions, with fasting, sackcloth, and ashes:
And I set my face unto the Lord God, to seek by prayer and supplications, with fasting, and sackcloth, and ashes:
Jeg vendte ansiktet mitt mot Herren Gud for å søke ham med bønn og begjæringer, med faste, sekkestrie og aske.
Og jeg vendte ansiktet mot Herren Gud for å søke ham med bønn og ydmyke forespørsler, med faste, sekk og aske.
Og jeg vendte ansiktet mot Herren Gud for å søke ham gjennom bønn og begjæringer, med faste, sekkestrie og aske.
Jeg vendte mitt ansikt til Herren Gud i bønn, ba om hans nåde, fastet, kledde meg i sekkestrie og aske.
ad I turned me vnto God the LORDE, for to praye and make myne intercessio, with fastinge, sackcloth ad ashes
And I turned my face vnto the Lord God, and sought by prayer and supplications with fasting and sackcloth and ashes.
And I turned my face vnto the Lord God, and sought by prayer and supplication, with fasting, sackcloth, and asshes.
And I set my face unto the Lord God, to seek by prayer and supplications, with fasting, and sackcloth, and ashes:
I set my face to the Lord God, to seek by prayer and petitions, with fasting and sackcloth and ashes.
and I set my face unto the Lord God, to seek `by' prayer and supplications, with fasting, and sackcloth, and ashes.
And I set my face unto the Lord God, to seek by prayer and supplications, with fasting and sackcloth and ashes.
And I set my face unto the Lord God, to seek by prayer and supplications, with fasting and sackcloth and ashes.
And turning my face to the Lord God, I gave myself up to prayer, requesting his grace, going without food, in haircloth and dust.
I set my face to the Lord God, to seek by prayer and petitions, with fasting and sackcloth and ashes.
So I turned my attention to the Lord God to implore him by prayer and requests, with fasting, sackcloth, and ashes.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt, og sørget i flere dager. Jeg fastet og ba for himmelens Gud.
5Og jeg sa: Jeg ber deg, Herre, himmelens Gud, den store og fryktinngytende Gud, som bevarer pakt og nåde for dem som elsker ham og holder hans bud:
6La ditt øre nå være oppmerksomt og dine øyne åpne, så du kan høre din tjeners bønn, som jeg ber for deg nå, dag og natt, for Israels barn, dine tjenere, og bekjenner syndene til Israels barn, som vi har syndet mot deg. Både jeg og mitt fedrehus har syndet.
3Da jeg hørte dette, rev jeg i stykker kappen og kappen min, rev av håret på hodet mitt og skjegget, og satt målløs ned.
4Da samlet alle seg rundt meg, de som skalv for Israels Guds ord, på grunn av overtredelsen til de som hadde blitt ført bort, og jeg satt målløs til kveldofferet.
5Ved kveldofferet reiste jeg meg fra min sorg; og etter å ha revet i stykker kappen og kappen min, falt jeg på kne og strakte hendene ut til Herren min Gud.
6Og sa: «Å min Gud, jeg skammer meg og rødmer når jeg løfter ansiktet mitt til deg, min Gud. For våre misgjerninger har vokst seg større enn våre hoder, og våre overtredelser har vokst opp til himmelen.
1På den tjuefjerde dagen i denne måneden samlet Israels barn seg, fastet, kledde seg i sekk og hadde jord på seg.
4Jeg ba til Herren min Gud og bekjente, og sa: Å, Herre, du store og fryktinngytende Gud, som holder pakten og viser miskunn mot dem som elsker deg, og mot dem som holder dine bud.
20Mens jeg ennå talte, og ba, og bekjente min synd og mitt folk Israels synd, og la fram min bønn for Herren min Gud for min Guds hellige fjell,
21ja, mens jeg ennå talte i bønn, kom mannen Gabriel, som jeg hadde sett i synet i begynnelsen, som fløy raskt og rørte ved meg omtrent ved tiden for kveldsofferet.
2I de dagene sørget jeg, Daniel, i tre hele uker.
3Jeg spiste ikke noe lekker mat, kjøtt eller vin kom ikke inn i min munn, og jeg salvet meg ikke i det hele tatt, før tre hele uker var forbi.
13Men når de var syke, bar jeg sorgklær; jeg ydmyket min sjel med faste, og min bønn vendte tilbake til mitt eget bryst.
21Deretter annonserte jeg en faste ved elven Ahava, for å ydmyke oss selv for vår Gud, for å søke den rette vei for oss, og for våre små barn, og for alt vårt gods.
10Da Daniel fikk vite at skrivelsen var underskrevet, gikk han inn i sitt hus, og med vinduene åpne mot Jerusalem, knelte han på sine knær tre ganger om dagen, ba og takket sin Gud, som han hadde gjort før denne tiden.
11Da samlet disse menn seg og fant Daniel i bønn og i bønnfalling til sin Gud.
2i det første året av hans regjeringstid, forsto jeg, Daniel, ved bøker tallet på de årene som Herrens ord kom til profeten Jeremia om, at han skulle fullføre sytti år i Jerusalems ødeleggelse.
23Så vi fastet og ba vår Gud om dette, og han bønnhørte oss.
5Folket i Ninive trodde på Gud, de utropte en faste og kledde seg i sekkestrie, fra den største til den minste blant dem.
6For ordet kom til kongen av Ninive; han sto opp fra sin trone, la av seg kappen, iførte seg sekkestrie og satte seg i aske.
16Å, Herre, etter all din rettferdighet, venn din vrede og din harme bort fra Jerusalem, din hellige by: for våre synder, og for våre fedres misgjerninger, har Jerusalem og ditt folk blitt til skam for alle rundt oss.
17Og nå, vår Gud, hør bønnen fra din tjener og hans ydmyke bønner, og la ditt ansikt lyse over din ødelagde helligdom, for din skyld, Herre.
18Min Gud, vend ditt øre til, og hør! Åpne dine øyne, og se våre ødeleggelser og byen som er kalt med ditt navn, for vi bringer ikke våre ydmyke bønner fram for deg på grunn av våre rettskaffenheter, men på grunn av din store barmhjertighet.
3Og i hver provins hvor kongens befaling og dekret nådde, var det stor sorg blant jødene, med faste, gråt og klage; mange lå i sekkestrie og aske.
12Derfor sier Herren nå: Vend om til meg av hele deres hjerte, med faste, gråt og sorg.
5Er dette den fasten jeg har valgt? En dag for et menneske å plage sin sjel? Er det å bøye hodet som en sivplante, og legge sekkestrie og aske under seg? Vil dere kalle dette en faste, en dag som er velbehagelig for Herren?
10Da jeg gråt og plaget min sjel med faste, ble det til spott for meg.
3Josjafat ble redd og bestemte seg for å søke Herren, og han utlyste en faste i hele Juda.
25Så jeg falt på ny ned for Herren i førti dager og førti netter; for Herren hadde sagt at han ville ødelegge dere.
8Men Daniel bestemte i sitt hjerte at han ikke ville gjøre seg uren med kongens mat eller med vinen som han drakk. Derfor ba han hoffmennenes leder om å la ham slippe å gjøre seg uren.
15Da han talte slik til meg, vendte jeg ansiktet mot jorden og ble stum.
18Og jeg falt ned for Herren som første gang, i førti dager og førti netter: jeg hverken spiste brød eller drakk vann, på grunn av alle deres synder som dere begikk ved å gjøre ondt i Herrens øyne for å vekke hans vrede.
14Hellig en faste, kall sammen en høytidsforsamling, samle de eldste og alle innbyggerne i landet til Herren deres Guds hus, og rop til Herren,
2Da vendte Hiskia ansiktet mot veggen og ba til Herren,
3og sa: Husk nå, Herre, jeg ber deg, hvordan jeg har vandret for ditt ansikt i trofasthet og med et helt hjerte, og gjort det som er godt i dine øyne. Og Hiskia gråt bittert.
10Nå har jeg i min hjertet å inngå en pakt med Herren, Israels Gud, slik at hans harde vrede kan vende seg bort fra oss.
6Derfor avskyr jeg meg selv og angrer i støv og aske.
9Allikevel hørte jeg lyden av ordene hans, og da jeg hørte den, falt jeg inn i en dyp søvn med ansiktet mot jorden.
2Da vendte han ansiktet mot veggen og ba til Herren, og sa:
13Da svarte de og sa til kongen: Denne Daniel, som er av de bortførte fra Juda, respekterer hverken deg, konge, eller den bestemmelse du har underskrevet, men gjør sin bønn tre ganger om dagen.
12Da han var i nød, ba han Herren sin Gud, og ydmyket seg dypt for sine fedres Gud.
12Og på den dagen kalte Herren, hærskarenes Gud, til gråt og sorg, til å barbere hodet og å kle seg med sekk.
27Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine, tok på seg sekkestrie, fastet, og lå i sekkestrie, og gikk stille rundt.
15Jeg, Daniel, var opprørt i min ånd i kroppen, og synene i mitt hode skremte meg.
4Da spurte kongen meg: Hva er det du ber om? Så ba jeg til Himmelens Gud.
13Som det er skrevet i Moses lov, har all denne ondskapen kommet over oss: Vi har likevel ikke bønnfalt Herrens vår Gud, så vi vendte oss fra våre misgjerninger, og forsto din sannhet.
17Men når du faster, så salv ditt hode og vask ditt ansikt,
8Da du sa: «Søk mitt ansikt,» sa hjertet mitt til deg: «Ditt ansikt, Herre, vil jeg søke.»