Daniel 9:3

KJV 1769 norsk

Og jeg vendte mitt ansikt mot Herren Gud for å søke ham ved bønn og ydmyke bønner, med faste og i botsdrakt og aske.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Esra 8:21 : 21 Deretter annonserte jeg en faste ved elven Ahava, for å ydmyke oss selv for vår Gud, for å søke den rette vei for oss, og for våre små barn, og for alt vårt gods.
  • Esra 9:5 : 5 Ved kveldofferet reiste jeg meg fra min sorg; og etter å ha revet i stykker kappen og kappen min, falt jeg på kne og strakte hendene ut til Herren min Gud.
  • Esra 10:6 : 6 Deretter reiste han seg fra Guds hus og gikk inn i kammerset til Johanan, Eliashibs sønn. Der spiste han ikke brød og drakk ikke vann, for han sørget over overtredelsen til dem som hadde blitt bortført.
  • Neh 1:4-9 : 4 Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt, og sørget i flere dager. Jeg fastet og ba for himmelens Gud. 5 Og jeg sa: Jeg ber deg, Herre, himmelens Gud, den store og fryktinngytende Gud, som bevarer pakt og nåde for dem som elsker ham og holder hans bud: 6 La ditt øre nå være oppmerksomt og dine øyne åpne, så du kan høre din tjeners bønn, som jeg ber for deg nå, dag og natt, for Israels barn, dine tjenere, og bekjenner syndene til Israels barn, som vi har syndet mot deg. Både jeg og mitt fedrehus har syndet. 7 Vi har handlet veldig dårlig mot deg og har ikke holdt budene, forskriftene eller dommene, som du ga din tjener Moses. 8 Husk, jeg ber deg, ordet du ga din tjener Moses, hvor du sa: Hvis dere synder, vil jeg spre dere blant folkene. 9 Men hvis dere vender tilbake til meg, og holder mine bud og gjør dem, selv om dere er drevet ut til himmelens ytterste del, vil jeg samle dem derfra og bringe dem til stedet jeg har valgt for å sette mitt navn der. 10 Nå er disse dine tjenere og ditt folk, som du har forløst med din store kraft og din sterke hånd. 11 Å Herre, jeg ber deg, la ditt øre være oppmerksomt på din tjeners bønn, og til dine tjeneres bønn, som ønsker å frykte ditt navn. La det lykkes for din tjener i dag, og gi ham nåde hos denne mannen. For jeg var kongens munnskjenk.
  • Neh 9:1 : 1 På den tjuefjerde dagen i denne måneden samlet Israels barn seg, fastet, kledde seg i sekk og hadde jord på seg.
  • Est 4:1-3 : 1 Da Mordekai forsto alt som var skjedd, rev han sine klær, tok på seg sekkestrie og aske, gikk ut midt i byen og gråt høyt og bittert. 2 Han kom helt frem til kongens port; for ingen kunne gå inn i kongens port kledd i sekkestrie. 3 Og i hver provins hvor kongens befaling og dekret nådde, var det stor sorg blant jødene, med faste, gråt og klage; mange lå i sekkestrie og aske.
  • Est 4:16 : 16 Gå, samle alle jødene som er i Susa, og fast for meg; spis eller drikk ikke i tre dager, natt eller dag. Jeg og mine tjenestepiker vil også faste på samme måte. Så vil jeg gå inn til kongen, selv om det er imot loven, og hvis jeg omkommer, så omkommer jeg.
  • Sal 35:13 : 13 Men når de var syke, bar jeg sorgklær; jeg ydmyket min sjel med faste, og min bønn vendte tilbake til mitt eget bryst.
  • Sal 69:10-11 : 10 Da jeg gråt og plaget min sjel med faste, ble det til spott for meg. 11 Jeg tok sekkeklede som mitt plagg, og jeg ble et ordtak blant dem.
  • Sal 102:13-17 : 13 Du skal reise deg og vise miskunn mot Sion, for tiden til å vise henne gunst, ja, den fastsatte tiden, er kommet. 14 For dine tjenere elsker hennes steiner og føler medfølelse for hennes støv. 15 Så skal hedningene frykte Herrens navn, og alle jordens konger din herlighet. 16 Når Herren bygger opp Sion, skal han vise seg i sin herlighet. 17 Han vil se med velvilje på de fattiges bønn og ikke forakte deres bønn.
  • Jes 22:12 : 12 Og på den dagen kalte Herren, hærskarenes Gud, til gråt og sorg, til å barbere hodet og å kle seg med sekk.
  • Jer 29:10-13 : 10 For dette sier Herren: Når sytti år er fullført for Babylon, vil jeg besøke dere og oppfylle mitt gode ord mot dere ved å føre dere tilbake til dette stedet. 11 For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, tanker om fred og ikke om ulykke, for å gi dere framtid og håp. 12 Da skal dere kalle på meg, og dere skal gå og be til meg, og jeg vil høre på dere. 13 Og dere skal søke meg og finne meg når dere søker meg av hele deres hjerte.
  • Jer 33:3 : 3 Rop til meg, så skal jeg svare deg og vise deg store og mektige ting som du ikke kjenner.
  • Esek 36:37 : 37 Så sier Herren Gud: Jeg vil la meg spørre om dette av Israels hus, for å gjøre det for dem; jeg vil øke dem som en saueflokk.
  • Dan 6:10 : 10 Da Daniel fikk vite at skrivelsen var underskrevet, gikk han inn i sitt hus, og med vinduene åpne mot Jerusalem, knelte han på sine knær tre ganger om dagen, ba og takket sin Gud, som han hadde gjort før denne tiden.
  • Dan 10:2-3 : 2 I de dagene sørget jeg, Daniel, i tre hele uker. 3 Jeg spiste ikke noe lekker mat, kjøtt eller vin kom ikke inn i min munn, og jeg salvet meg ikke i det hele tatt, før tre hele uker var forbi.
  • Joel 1:13 : 13 Bind om dere og klag, dere prester; hyl, dere altertjenere: kom, ligg hele natten i sekkestrie, dere min Guds tjenere: for matofferet og drikkofferet holdes tilbake fra deres Guds hus.
  • Joel 2:12 : 12 Derfor sier Herren nå: Vend om til meg av hele deres hjerte, med faste, gråt og sorg.
  • Jona 3:6-9 : 6 For ordet kom til kongen av Ninive; han sto opp fra sin trone, la av seg kappen, iførte seg sekkestrie og satte seg i aske. 7 Han lot det bli kunngjort og forkynt i Ninive ved kongens og hans stormenns befaling, og sa: Verken mennesker eller dyr, verken storfe eller småfe, skal smake noe; de skal ikke beite eller drikke vann. 8 Men både mennesker og dyr skal bli kledd i sekkestrie, og rope høyt til Gud; ja, de skal alle vende seg fra sin onde vei og fra det voldsomheten de har i sine hender. 9 Hvem vet? Kanskje Gud vil snu og angre seg, og vende seg bort fra sin brennende vrede, så vi ikke går til grunne?
  • Luk 2:37 : 37 og var enke, åtti fire år gammel. Hun forlot aldri tempelet, men tjente Gud med faste og bønn natt og dag.
  • Apg 10:30 : 30 Og Kornelius sa: Fire dager siden fastet jeg inntil denne timen; og ved den niende time ba jeg i mitt hus, og se, en mann sto foran meg i lysende klær.
  • Jak 4:8-9 : 8 Nærm dere Gud, så vil han nærme seg dere. Rens hendene deres, dere syndere, og gjør hjertene deres rene, dere tvesinnede. 9 Bær lidelse, sørg og gråt; la latteren deres bli vendt til sorg, og gleden til bedrøvelse. 10 Ydmyk dere for Herren, så vil han opphøye dere.
  • Jak 5:16-18 : 16 Bekjenn deres synder for hverandre og be for hverandre, så dere kan bli helbredet. Den rettferdiges bønner er mektige og har stor virkning. 17 Elia var et menneske med lidenskaper som vi, og han ba inderlig om at det ikke skulle regne; og det regnet ikke på jorden på tre år og seks måneder. 18 Og han ba igjen, og himmelen ga regn, og jorden bar sin frukt.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Neh 1:4-6
    3 vers
    79%

    4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt, og sørget i flere dager. Jeg fastet og ba for himmelens Gud.

    5Og jeg sa: Jeg ber deg, Herre, himmelens Gud, den store og fryktinngytende Gud, som bevarer pakt og nåde for dem som elsker ham og holder hans bud:

    6La ditt øre nå være oppmerksomt og dine øyne åpne, så du kan høre din tjeners bønn, som jeg ber for deg nå, dag og natt, for Israels barn, dine tjenere, og bekjenner syndene til Israels barn, som vi har syndet mot deg. Både jeg og mitt fedrehus har syndet.

  • 79%

    3Da jeg hørte dette, rev jeg i stykker kappen og kappen min, rev av håret på hodet mitt og skjegget, og satt målløs ned.

    4Da samlet alle seg rundt meg, de som skalv for Israels Guds ord, på grunn av overtredelsen til de som hadde blitt ført bort, og jeg satt målløs til kveldofferet.

    5Ved kveldofferet reiste jeg meg fra min sorg; og etter å ha revet i stykker kappen og kappen min, falt jeg på kne og strakte hendene ut til Herren min Gud.

    6Og sa: «Å min Gud, jeg skammer meg og rødmer når jeg løfter ansiktet mitt til deg, min Gud. For våre misgjerninger har vokst seg større enn våre hoder, og våre overtredelser har vokst opp til himmelen.

  • 1På den tjuefjerde dagen i denne måneden samlet Israels barn seg, fastet, kledde seg i sekk og hadde jord på seg.

  • 4Jeg ba til Herren min Gud og bekjente, og sa: Å, Herre, du store og fryktinngytende Gud, som holder pakten og viser miskunn mot dem som elsker deg, og mot dem som holder dine bud.

  • 77%

    20Mens jeg ennå talte, og ba, og bekjente min synd og mitt folk Israels synd, og la fram min bønn for Herren min Gud for min Guds hellige fjell,

    21ja, mens jeg ennå talte i bønn, kom mannen Gabriel, som jeg hadde sett i synet i begynnelsen, som fløy raskt og rørte ved meg omtrent ved tiden for kveldsofferet.

  • 76%

    2I de dagene sørget jeg, Daniel, i tre hele uker.

    3Jeg spiste ikke noe lekker mat, kjøtt eller vin kom ikke inn i min munn, og jeg salvet meg ikke i det hele tatt, før tre hele uker var forbi.

  • 13Men når de var syke, bar jeg sorgklær; jeg ydmyket min sjel med faste, og min bønn vendte tilbake til mitt eget bryst.

  • 21Deretter annonserte jeg en faste ved elven Ahava, for å ydmyke oss selv for vår Gud, for å søke den rette vei for oss, og for våre små barn, og for alt vårt gods.

  • 74%

    10Da Daniel fikk vite at skrivelsen var underskrevet, gikk han inn i sitt hus, og med vinduene åpne mot Jerusalem, knelte han på sine knær tre ganger om dagen, ba og takket sin Gud, som han hadde gjort før denne tiden.

    11Da samlet disse menn seg og fant Daniel i bønn og i bønnfalling til sin Gud.

  • 2i det første året av hans regjeringstid, forsto jeg, Daniel, ved bøker tallet på de årene som Herrens ord kom til profeten Jeremia om, at han skulle fullføre sytti år i Jerusalems ødeleggelse.

  • 23Så vi fastet og ba vår Gud om dette, og han bønnhørte oss.

  • 74%

    5Folket i Ninive trodde på Gud, de utropte en faste og kledde seg i sekkestrie, fra den største til den minste blant dem.

    6For ordet kom til kongen av Ninive; han sto opp fra sin trone, la av seg kappen, iførte seg sekkestrie og satte seg i aske.

  • 73%

    16Å, Herre, etter all din rettferdighet, venn din vrede og din harme bort fra Jerusalem, din hellige by: for våre synder, og for våre fedres misgjerninger, har Jerusalem og ditt folk blitt til skam for alle rundt oss.

    17Og nå, vår Gud, hør bønnen fra din tjener og hans ydmyke bønner, og la ditt ansikt lyse over din ødelagde helligdom, for din skyld, Herre.

    18Min Gud, vend ditt øre til, og hør! Åpne dine øyne, og se våre ødeleggelser og byen som er kalt med ditt navn, for vi bringer ikke våre ydmyke bønner fram for deg på grunn av våre rettskaffenheter, men på grunn av din store barmhjertighet.

  • 3Og i hver provins hvor kongens befaling og dekret nådde, var det stor sorg blant jødene, med faste, gråt og klage; mange lå i sekkestrie og aske.

  • 12Derfor sier Herren nå: Vend om til meg av hele deres hjerte, med faste, gråt og sorg.

  • 5Er dette den fasten jeg har valgt? En dag for et menneske å plage sin sjel? Er det å bøye hodet som en sivplante, og legge sekkestrie og aske under seg? Vil dere kalle dette en faste, en dag som er velbehagelig for Herren?

  • 10Da jeg gråt og plaget min sjel med faste, ble det til spott for meg.

  • 3Josjafat ble redd og bestemte seg for å søke Herren, og han utlyste en faste i hele Juda.

  • 25Så jeg falt på ny ned for Herren i førti dager og førti netter; for Herren hadde sagt at han ville ødelegge dere.

  • 8Men Daniel bestemte i sitt hjerte at han ikke ville gjøre seg uren med kongens mat eller med vinen som han drakk. Derfor ba han hoffmennenes leder om å la ham slippe å gjøre seg uren.

  • 15Da han talte slik til meg, vendte jeg ansiktet mot jorden og ble stum.

  • 18Og jeg falt ned for Herren som første gang, i førti dager og førti netter: jeg hverken spiste brød eller drakk vann, på grunn av alle deres synder som dere begikk ved å gjøre ondt i Herrens øyne for å vekke hans vrede.

  • 14Hellig en faste, kall sammen en høytidsforsamling, samle de eldste og alle innbyggerne i landet til Herren deres Guds hus, og rop til Herren,

  • 71%

    2Da vendte Hiskia ansiktet mot veggen og ba til Herren,

    3og sa: Husk nå, Herre, jeg ber deg, hvordan jeg har vandret for ditt ansikt i trofasthet og med et helt hjerte, og gjort det som er godt i dine øyne. Og Hiskia gråt bittert.

  • 10Nå har jeg i min hjertet å inngå en pakt med Herren, Israels Gud, slik at hans harde vrede kan vende seg bort fra oss.

  • 6Derfor avskyr jeg meg selv og angrer i støv og aske.

  • 9Allikevel hørte jeg lyden av ordene hans, og da jeg hørte den, falt jeg inn i en dyp søvn med ansiktet mot jorden.

  • 2Da vendte han ansiktet mot veggen og ba til Herren, og sa:

  • 13Da svarte de og sa til kongen: Denne Daniel, som er av de bortførte fra Juda, respekterer hverken deg, konge, eller den bestemmelse du har underskrevet, men gjør sin bønn tre ganger om dagen.

  • 12Da han var i nød, ba han Herren sin Gud, og ydmyket seg dypt for sine fedres Gud.

  • 12Og på den dagen kalte Herren, hærskarenes Gud, til gråt og sorg, til å barbere hodet og å kle seg med sekk.

  • 27Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine, tok på seg sekkestrie, fastet, og lå i sekkestrie, og gikk stille rundt.

  • 15Jeg, Daniel, var opprørt i min ånd i kroppen, og synene i mitt hode skremte meg.

  • 4Da spurte kongen meg: Hva er det du ber om? Så ba jeg til Himmelens Gud.

  • 13Som det er skrevet i Moses lov, har all denne ondskapen kommet over oss: Vi har likevel ikke bønnfalt Herrens vår Gud, så vi vendte oss fra våre misgjerninger, og forsto din sannhet.

  • 17Men når du faster, så salv ditt hode og vask ditt ansikt,

  • 8Da du sa: «Søk mitt ansikt,» sa hjertet mitt til deg: «Ditt ansikt, Herre, vil jeg søke.»