2 Krønikebok 29:10
Nå har jeg i min hjertet å inngå en pakt med Herren, Israels Gud, slik at hans harde vrede kan vende seg bort fra oss.
Nå har jeg i min hjertet å inngå en pakt med Herren, Israels Gud, slik at hans harde vrede kan vende seg bort fra oss.
Nå ligger det meg på hjertet å slutte en pakt med Herren, Israels Gud, så hans brennende vrede kan vende seg bort fra oss.
Nå ligger det meg på hjertet å slutte en pakt med Herren, Israels Gud, så hans brennende vrede kan vende seg fra oss.
Nå ligger det meg på hjertet å slutte en pakt med Herren, Israels Gud, så hans brennende vrede må vende seg fra oss.
Nå har jeg i hjertet som mål å inngå en pakt med Herren, Israels Gud, for å vende bort hans brennende vrede fra oss.
Nå har jeg i mitt hjerte å gjøre en pakt med Herren, Israels Gud, for at hans brennende vrede må vende seg bort fra oss.
Nå er det i mitt hjerte å inngå en pakt med Herren, Israels Gud, for at hans brennende vrede må vende seg bort fra oss.
Nå ønsker jeg å inngå en pakt med Herren, Israels Gud, for at hans rasende vrede skal vende seg bort fra oss.
Nå har jeg i sinn å inngå en pakt med Herren, Israels Gud, slik at Hans brennende vrede kan vende seg bort fra oss.
Nå har jeg i mitt hjerte å slutte en pakt med Herren, Israels Gud, for at hans voldsomme vrede skal vende fra oss.
Nå har jeg et sterkt ønske om å inngå en pakt med Herren, Israels Gud, slik at hans intense vrede skal vende seg bort fra oss.
Nå har jeg i mitt hjerte å slutte en pakt med Herren, Israels Gud, for at hans voldsomme vrede skal vende fra oss.
Nå har jeg i hjertet å inngå en pakt med Herren, Israels Gud, for at hans brennende vrede skal vende seg bort fra oss.
Now it is in my heart to make a covenant with the LORD, the God of Israel, so that His fierce anger may turn away from us.
Nå har jeg hjertesett meg å inngå en pakt med Herren, Israels Gud, så hans brennende vrede kan vende seg bort fra oss.
Nu (er det) i mit Hjerte at gjøre en Pagt for Herren, Israels Gud, at han maa vende sin grumme Vrede af fra os.
Now it is in my heart to make a covenant with the LORD God of Israel, that His fierce wrath may turn away from us.
Now it is in mine heart to make a covenant with the LORD God of Israel, that his fierce wrath may turn away from us.
Nå er det i mitt hjerte å inngå en pakt med Herren, Israels Gud, så hans brennende vrede kan vende seg bort fra oss.
Nå har jeg besluttet å inngå en pakt for Herrens, Israels Guds ansikt, så hans intense vrede kan vende seg bort fra oss.
Nå har jeg i hjertet å inngå en pakt med Herren, Israels Gud, så hans brennende vrede skal vende seg bort fra oss.
Nå er det min hensikt å slutte en pakt med Herren, Israels Gud, så hans brennende vrede kan vendes bort fra oss.
Now am I mynded to make a couenaunt with the LORDE God of Israel, yt he maye turne awaie from vs his wrath & indignacion.
Now I purpose to make a couenant with the Lord God of Israel, that he may turne away his fierce wrath from vs.
And now it is in myne heart to make a couenaunt with the Lord God of Israel, that he may turne away his heauy indignation from vs.
Now [it is] in mine heart to make a covenant with the LORD God of Israel, that his fierce wrath may turn away from us.
Now it is in my heart to make a covenant with Yahweh, the God of Israel, that his fierce anger may turn away from us.
`Now -- with my heart -- to make a covenant before Jehovah, God of Israel, and the fierceness of His anger doth turn back from us.
Now it is in my heart to make a covenant with Jehovah, the God of Israel, that his fierce anger may turn away from us.
Now it is in my heart to make a covenant with Jehovah, the God of Israel, that his fierce anger may turn away from us.
Now it is my purpose to make an agreement with the Lord, the God of Israel, so that the heat of his wrath may be turned away from us.
Now it is in my heart to make a covenant with Yahweh, the God of Israel, that his fierce anger may turn away from us.
Now I intend to make a covenant with the LORD God of Israel, so that he may relent from his raging anger.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32Nå derfor, vår Gud, du store, mektige og forferdelige Gud, som holder pakten og viser miskunnhet, se ikke på all den nød som har kommet over oss – våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele ditt folk – som noe lite, fra assyrerkongenes dager til denne dag.
9For se, våre fedre har falt for sverdet, og våre sønner, våre døtre og våre koner er i fangenskap på grunn av dette.
5Og jeg sa: Jeg ber deg, Herre, himmelens Gud, den store og fryktinngytende Gud, som bevarer pakt og nåde for dem som elsker ham og holder hans bud:
6La ditt øre nå være oppmerksomt og dine øyne åpne, så du kan høre din tjeners bønn, som jeg ber for deg nå, dag og natt, for Israels barn, dine tjenere, og bekjenner syndene til Israels barn, som vi har syndet mot deg. Både jeg og mitt fedrehus har syndet.
3La oss nå inngå en pakt med vår Gud om å sende bort alle disse kvinnene og de barna som er født av dem, etter råd fra min herre og de som skjelver for Guds bud. La det gjøres i samsvar med loven.
31Kongen sto på sin plass og opprettet en pakt for Herrens åsyn, om å følge Herren og holde hans bud, vitnesbyrd og forskrifter, av hele sitt hjerte og sjel, for å oppfylle ordene i pakten som er skrevet i denne boken.
17Jeg vet også, min Gud, at du prøver hjertet, og har glede i rettskaffenhet. Som for meg, i rettskaffenhetens oppriktighet har jeg villig gitt alle disse tingene, og nå har jeg sett med glede ditt folk, som er til stede her, tilby villig til deg.
18Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, våre fedre, bevar dette for evig i folkets hjertes tanker, og forbered deres hjerter til deg.
13Etter alt dette som har kommet over oss på grunn av våre onde gjerninger og store overtredelser, ser vi at du, vår Gud, har straffet oss mindre enn våre misgjerninger fortjener, og gitt oss en slik utfrielse som dette.
14Skulle vi igjen bryte dine bud og forene oss med folkene som begår slike avskyeligheter? Vil du ikke bli sint på oss til du har gjort ende på oss, så det ikke er noen rest eller flukt tilbake?
15Å Herre Gud av Israel, du er rettferdig, for vi er fremdeles en rest som har sluppet unna, slik det er i dag. Se, vi står for deg i våre overtredelser; for vi kan ikke stå for deg på grunn av dette.»
12Og de inngikk en pakt om å søke Herren, sine fedres Gud, av hele sitt hjerte og hele sin sjel.
4Jeg ba til Herren min Gud og bekjente, og sa: Å, Herre, du store og fryktinngytende Gud, som holder pakten og viser miskunn mot dem som elsker deg, og mot dem som holder dine bud.
12For at du skal inngå pakt med Herren din Gud, og i eden som Herren din Gud inngår med deg i dag.
23Hvis vi har bygget oss et alter for å vende oss bort fra Herren, eller for å ofre brennoffer eller matoffer eller fredsoffer der, la Herren selv dømme det.
24Hvis vi ikke heller gjorde det av frykt for dette, og sa: I fremtiden kan deres barn si til våre barn: Hva har dere med Herren, Israels Gud, å gjøre?
38Og på grunn av alt dette inngår vi en bindende pakt, vi skriver den ned, og våre fyrster, levitter og prester setter sine segl på den.
27Velsignet være Herren, våre fedres Gud, som har lagt en slik ting i kongens hjerte, for å pryde Herrens hus som er i Jerusalem.
29Gud forby at vi skulle gjøre opprør mot Herren, og vende oss bort fra å følge Herren i dag ved å bygge et alter for brennoffer, slaktoffer eller offer utenom Herrens vår Guds alter som er foran hans tabernakel.
3Kongen sto ved søylen og inngikk en pakt for Herrens ansikt om å følge Herren og holde hans bud, vitnesbyrd og forskrifter av hele sitt hjerte og hele sin sjel, for å oppfylle ordene i denne pakten som sto skrevet i boken. Og hele folket sluttet seg til pakten.
27Og Herrens vrede flammet opp mot dette landet, for å bringe over det alle forbannelsene som er skrevet i denne boken.
58men vende vårt hjerte til ham, så vi vandrer på alle hans veier, og holder hans bud, hans forskrifter og hans lover, som han gav våre fedre.
14Det er ikke bare med dere jeg gjør denne pakten og denne eden;
10Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter dette? For vi har forlatt dine bud,
13Som det er skrevet i Moses lov, har all denne ondskapen kommet over oss: Vi har likevel ikke bønnfalt Herrens vår Gud, så vi vendte oss fra våre misgjerninger, og forsto din sannhet.
14Derfor har Herren aktet på ondskapen, og brakt den over oss, for Herren vår Gud er rettferdig i alle sine gjerninger som han gjør, for vi hørte ikke på hans røst.
15Og nå, Herre vår Gud, som førte ditt folk ut av Egyptens land med en mektig hånd, og som fikk deg et navn, som denne dag: vi har syndet, vi har handlet ondt.
16Å, Herre, etter all din rettferdighet, venn din vrede og din harme bort fra Jerusalem, din hellige by: for våre synder, og for våre fedres misgjerninger, har Jerusalem og ditt folk blitt til skam for alle rundt oss.
8«Vær ikke hardnakka som deres fedre, men underkast dere Herren og gå inn i hans helligdom som han har helliget for all tid, og tjen Herren deres Gud, så hans brennende vrede vender seg fra dere.»
19For jeg fryktet for vreden og den sterke harmen som Herren var fylt med mot dere for å ødelegge dere. Men Herren lyttet også til meg på den tiden.
21"Gå og spør Herren for meg og for dem som er igjen i Israel og Juda, angående ordene i boken som er funnet. For stor er Herrens vrede som er utøst over oss, fordi våre fedre ikke har holdt Herrens ord, slik at de har gjort alt som er skrevet i denne boken."
27Men for at det skal være et vitnesbyrd mellom oss og dere, og våre etterkommere, at vi kan tjene Herren foran ham med våre brennoffer, våre slaktoffer og våre fredsoffer. For at deres barn ikke skal si til våre barn en dag: Dere har ingen del i Herren.
7Kanskje vil de be om miskunnhet fra Herren og vende tilbake, hver fra sin onde vei, for stor er den vrede og harme som Herren har uttalt mot dette folket.
11Hør derfor på meg, og send de fangene dere har tatt fra deres brødre, tilbake, for Herrens brennende vrede er over dere.»
29De holdt seg til sine brødre, deres fornemme menn, og avla ed, og påtok seg en forbannelse, om å leve etter Guds lov, som var gitt ved Moses, Guds tjener, og følge og utøve alle Herrens, vår Guds, bud, hans lover og hans forskrifter;
13Forbedre derfor deres veier og deres gjerninger, og lytt til Herrens, deres Guds, røst; så vil Herren angre på det onde han har uttalt mot dere.
10De har vendt seg tilbake til sine forfedres synder, som nektet å høre mine ord. De har gått etter andre guder for å tjene dem, og Israels hus og Judas hus har brutt min pakt som jeg gjorde med deres fedre.
27Hvis jeg ikke hadde fryktet fiendens hån, skulle ikke deres motstandere si: Vår hånd har vært høy, og Herren har ikke gjort alt dette.
22For jeg skammet meg over å be kongen om en hær av soldater og ryttere for å beskytte oss mot fienden langs veien, fordi vi hadde sagt til kongen: Vår Guds hånd er over alle dem som søker ham til det gode, men hans kraft og vrede er mot alle dem som forlater ham.
9Hos Herren vår Gud er barmhjertighet og tilgivelse, selv om vi har gjort opprør mot ham.
10Og Herren sa: Se, jeg inngår en pakt. Overfor hele ditt folk vil jeg gjøre underfulle ting, som ikke har vært gjort noe sted på jorden eller i noen nasjon; og hele folket blant hvilke du er, skal se Herrens verk; for det er en fryktinngytende ting jeg vil gjøre med deg.
20Vi erkjenner, Herre, vår ondskap og våre fedres misgjerning: For vi har syndet mot deg.
12Derfor sier Herren nå: Vend om til meg av hele deres hjerte, med faste, gråt og sorg.
13De sa til dem: «Dere skal ikke føre fangene hit, for allerede har vi syndet mot Herren, og nå har dere tenkt å legge enda mer til våre synder og vår skyld, for vår skyld er stor, og det er brennende vrede mot Israel.»
20Og Herrens vrede ble opptent mot Israel; og han sa: Fordi dette folket har brutt min pakt som jeg befalte deres fedre, og ikke har hørt på min røst;
29Måtte de bare ha slikt et hjerte i dem at de frykter meg og alltid holder alle mine bud, så det kan gå dem og deres barn vel til evig tid!
14For at riket skulle bli ydmykt, at det ikke skulle reise seg, men at det ved å holde hans pakt skulle bestå.
3Kanskje vil de høre, og alle vil vende om fra sin onde vei, slik at jeg kan angre på det onde jeg har tenkt å gjøre mot dem på grunn av deres onde gjerninger.
19Nå, innstill deres hjerter og sjeler til å søke Herren deres Gud; stå derfor opp, og bygg Herrens Guds helligdom, for å føre Herrens paktsark og de hellige karene fra Gud inn i huset som skal bygges i Herrens navn.
14La våre ledere for hele forsamlingen nå tre frem, og la alle dem som har tatt fremmede hustruer i våre byer komme på fastsatte tider, sammen med byens eldste og dommere, til hans harme, vår Gud, for denne saken er blitt vendt bort fra oss.