Men for at det skal være et vitnesbyrd mellom oss og dere, og våre etterkommere, at vi kan tjene Herren foran ham med våre brennoffer, våre slaktoffer og våre fredsoffer. For at deres barn ikke skal si til våre barn en dag: Dere har ingen del i Herren.
men for at det skal være et vitne mellom oss og dere og våre etterkommere etter oss, at vi vil gjøre HERRENS tjeneste for hans ansikt med våre brennoffer og våre slaktoffer og våre fredsoffer, så ikke deres barn i kommende tider skal si til våre barn: Dere har ingen del i HERREN.
men som et vitne mellom oss og dere og mellom våre etterkommere etter oss, at vi vil gjøre Herrens tjeneste for hans ansikt med våre brennoffer, våre slaktoffer og våre fredsoffer. Da skal ikke deres sønner i morgen kunne si til våre sønner: Dere har ingen del i Herren.
men for at det skal være et vitne mellom oss og dere og mellom våre etterkommere etter oss, at vi vil gjøre Herrens tjeneste for hans ansikt med våre brennoffer, våre slaktoffer og våre fredsoffer, så ikke deres sønner i morgen kan si til våre sønner: ‘Dere har ingen del i Herren.’
'men som et vitnesbyrd mellom oss og dere, og mellom våre etterkommere etter oss, at vi vil utføre Herrens tilbedelse foran ham med våre brennoffer og slaktoffer og fredsoffer, så deres barn ikke kan si til våre barn i fremtiden: Dere har ingen del i Herren.'
Men at det kan være et vitne mellom oss, og dere, og våre generasjoner etter oss, at vi kan gjøre Herrens tjeneste foran ham med våre brennoffer, og med våre ofre, og med våre fredsoffer, så deres barn ikke kan si til våre barn i tider som kommer, Dere har ingen del i Herren.
men for at det skal være et vitnesbyrd mellom oss, og dere, og våre generasjoner etter oss, at vi måtte gjøre Herrens tjeneste for ham med våre brennoffer, og med våre offer, og med våre fredsoffer; sånn at deres barn ikke kan si til våre barn i fremtiden: Dere har ingen del i Herren.
men for å være et vitnesbyrd mellom oss og dere og våre etterkommere etter oss, at vi kan utføre Herrens tjeneste for hans ansikt med våre brennoffer, slaktoffer og takkoffer, og deres barn ikke senere kan si til våre barn: Dere har ingen del i Herren.
men som et vitnesbyrd mellom oss og dere og våre etterkommere etter oss, for at vi skal utføre Herrens tjeneste foran ham med våre brennoffer, slaktoffer og fredsoffer, så deres barn ikke kan si til våre barn: Dere har ingen del med Herren.
men at det skal være et vitne mellom oss og dere og våre etterkommere, at vi kan utføre Herrens tjeneste foran ham med våre brennoffer, våre ofre og våre fredsofre, så ikke deres barn sier til våre barn i fremtiden: Dere har ingen del i Herren.
men som et varig vitnesbyrd mellom oss og dere og for våre etterkommere, slik at vi kan tjene Herren med våre brennoffer, ofringer og fredsoffer. Slik at deres barn ikke i fremtiden skal si til våre: «Dere har intet med Herren å gjøre.»
men at det skal være et vitne mellom oss og dere og våre etterkommere, at vi kan utføre Herrens tjeneste foran ham med våre brennoffer, våre ofre og våre fredsofre, så ikke deres barn sier til våre barn i fremtiden: Dere har ingen del i Herren.
men som et vitne mellom oss og dere og våre etterkommere etter oss, for at vi kan tjene Herren foran hans ansikt med våre brennoffer, slaktoffer og fredsoffer, så ikke deres etterkommere kan si til våre etterkommere: Dere har ingen del i Herren!
but as a witness between us and you and the generations that follow, that we will worship the LORD at His sanctuary with our burnt offerings, sacrifices, and fellowship offerings.’ Then in the future, your descendants will not be able to say to ours, ‘You have no share in the LORD.’
men for å være et vitnesbyrd mellom oss og dere og våre etterkommere, så vi kan tjene Herren med våre brennoffer, slaktoffer og fredsoffer. Da vil ikke deres barn si til våre barn i fremtiden: Dere har ingen del i Herren.
men det skal være et Vidne imellem os og imellem eder og imellem vore Efterkommere efter os, at vi maae betjene Herrens Tjeneste for hans Ansigt med vore Brændoffere og med vore Slagtoffere og med vore Takoffere; og eders Børn skulle ikke herefter sige til vore Børn: I have ingen Deel i Herren.
But that it may be a witness between us, and you, and our generations after us, that we might do the service of the LORD before Him with our burnt offerings, with our sacrifices, and with our peace offerings; that your children may not say to our children in time to come, You have no part in the LORD.
But that it may be a witness between us, and you, and our generations after us, that we might do the service of the LORD before him with our burnt offerings, and with our sacrifices, and with our peace offerings; that your children may not say to our children in time to come, Ye have no part in the LORD.
men det skal være et vitne mellom oss og dere, og mellom våre etterkommere etter oss, at vi kan utføre Herrens tjeneste foran ham med våre brennoffer, våre ofre og våre fredsoffer, og at deres barn ikke skal si til våre barn i fremtiden: Dere har ingen del i Herren.
men det skal være et vitnesbyrd mellom oss og dere, og for våre etterkommere etter oss, at vi vil utføre Herrens tjeneste for ham med våre brennoffer, våre slaktoffer og våre fredsoffer, slik at ikke deres sønner senere skal si til våre sønner: Dere har ingen del i Herren.
Men det skal være et vitne mellom oss og dere, og mellom våre etterkommere etter oss, at vi kan utføre Herrens tjeneste for hans åsyn med våre brennoffer, våre slaktoffer og våre fredsoffer. Slik kan ikke deres barn i tiden som kommer si til våre barn: Dere har ingen del i Herren.
Men for å være et vitne mellom oss og dere, og mellom de kommende generasjoner, at vi har retten til å tilbe Herren med våre brennoffer og våre offer av dyr og våre fredsoffer; slik at deres barn ikke vil kunne si til våre barn i fremtiden, Dere har ingen del i Herren.
but it shall be a witness between us and you, and between our generations after us, that we may do the service of Jehovah before him with our burnt-offerings, and with our sacrifices, and with our peace-offerings; that your children may not say to our children in time to come, Ye have no portion in Jehovah.
But that it may be a witness between us, and you, and our generations after us, that we might do the service of the LORD before him with our burnt offerings, and with our sacrifices, and with our peace offerings; that your children may not say to our children in time to come, Ye have no part in the LORD.
but that it maye be a toke betwene vs and you, and oure posterities, that we maye serue the LORDE in his sighte with oure burntofferinges, deedofferinges, and other offeringes: and yt youre children to daye or tomorow neade not to saye vnto oure children: Ye haue no parte in the LORDE.
But it shall be a witnesse betweene vs and you, and betweene our generations after vs, to execute the seruice of the Lorde before him in our burnt offerings, and in our sacrifices, and in our peace offerings, and that your children should not say to our children in time to come, Ye haue no part in the Lord.
But for a witnesse betweene vs and you, and our generations after vs, that we should serue the Lorde with our offerynges, sacrifices, & peace offerynges before him: & that your children shoulde not say to ours in tyme to come, Ye haue no part in the Lorde.
But [that] it [may be] a witness between us, and you, and our generations after us, that we might do the service of the LORD before him with our burnt offerings, and with our sacrifices, and with our peace offerings; that your children may not say to our children in time to come, Ye have no part in the LORD.
but it shall be a witness between us and you, and between our generations after us, that we may do the service of Yahweh before him with our burnt offerings, and with our sacrifices, and with our peace-offerings; that your children may not tell our children in time to come, You have no portion in Yahweh.
but a witness it `is' between us and you, and between our generations after us, to do the service of Jehovah before Him with our burnt-offerings, and with our sacrifices, and with our peace-offerings, and your sons do not say hereafter to our sons, Ye have no portion in Jehovah.
but it shall be a witness between us and you, and between our generations after us, that we may do the service of Jehovah before him with our burnt-offerings, and with our sacrifices, and with our peace-offerings; that your children may not say to our children in time to come, Ye have no portion in Jehovah.
but it shall be a witness between us and you, and between our generations after us, that we may do the service of Jehovah before him with our burnt-offerings, and with our sacrifices, and with our peace-offerings; that your children may not say to our children in time to come, Ye have no portion in Jehovah.
But to be a witness between us and you, and between the future generations, that we have the right of worshipping the Lord with our burned offerings and our offerings of beasts and our peace-offerings; so that your children will not be able to say to our children in time to come, You have no part in the Lord.
but it will be a witness between us and you, and between our generations after us, that we may perform the service of Yahweh before him with our burnt offerings, with our sacrifices, and with our peace offerings;' that your children may not tell our children in time to come, 'You have no portion in Yahweh.'
but as a reminder to us and you, and to our descendants who follow us, that we will honor the LORD in his very presence with burnt offerings, sacrifices, and tokens of peace. Then in the future your descendants will not be able to say to our descendants,‘You have no right to worship the LORD.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Og derfor sa vi: Når de spør oss eller våre etterkommere i fremtiden, skal vi kunne si: Se mønsteret av Herrens alter, som våre fedre laget, ikke for brennoffer eller slaktoffer, men det er et vitnesbyrd mellom oss og dere.
29Gud forby at vi skulle gjøre opprør mot Herren, og vende oss bort fra å følge Herren i dag ved å bygge et alter for brennoffer, slaktoffer eller offer utenom Herrens vår Guds alter som er foran hans tabernakel.
23Hvis vi har bygget oss et alter for å vende oss bort fra Herren, eller for å ofre brennoffer eller matoffer eller fredsoffer der, la Herren selv dømme det.
24Hvis vi ikke heller gjorde det av frykt for dette, og sa: I fremtiden kan deres barn si til våre barn: Hva har dere med Herren, Israels Gud, å gjøre?
25For Herren har satt Jordan som en grense mellom oss og dere, rubenittene og gadittene har ingen del i Herren. Dermed vil deres barn få våre barn til å slutte å frykte Herren.
26Derfor sa vi: La oss nå bygge et alter, ikke for brennoffer eller for slaktoffer:
27Josva sa til alt folket: 'Se, denne steinen skal være et vitne mot oss, for den har hørt alle Herrens ord som han har talt til oss. Derfor skal den være et vitne mot dere, for at dere ikke skal fornekte Guden deres.
6så dette kan være et tegn blant dere. Når deres barn i fremtiden spør sine fedre og sier: 'Hva betyr disse steinene?'
34Og rubenittene og gadittene ga alteret navnet Ed: for det skal være et vitnesbyrd mellom oss at Herren er Gud.
24Og dette skal dere holde som en forskrift for deg og dine etterkommere til evig tid.
25Og det skal skje, når dere kommer til landet som Herren vil gi dere, slik han har lovet, at dere skal holde denne tjenesten.
26Og når deres barn spør dere: Hva menes med denne tjenesten?
12For at du skal inngå pakt med Herren din Gud, og i eden som Herren din Gud inngår med deg i dag.
13For at han skal opprette deg i dag som sitt folk, så han kan være din Gud, slik han har sagt til deg, og som han sverget til dine fedre, Abraham, Isak og Jakob.
14Det er ikke bare med dere jeg gjør denne pakten og denne eden;
15men også med dem som står her med oss i dag framfor Herren vår Gud, og med dem som ikke er her med oss i dag.
4Vi vil ikke skjule dem for deres barn, men forkynne for kommende generasjoner Herrens pris, Hans styrke og de undere Han har gjort.
5For Han satte et vitnesbyrd i Jakob og innstiftet en lov i Israel, som Han befalte våre fedre å gjøre kjent for sine barn.
6Slik at den kommende generasjon, selv de barn som skulle bli født, kunne kjenne dem og fortelle dem videre til sine barn.
20Og når din sønn i fremtiden spør deg: Hva betyr disse vitnesbyrd, forskriftene og dommene som Herren vår Gud har pålagt dere?
35Med hvem Herren hadde inngått en pakt, og hadde befalt dem og sa: Dere skal ikke frykte andre guder, bøye dere for dem eller tjene dem, eller ofre til dem.
19Men hvis landet dere har fått til eie er urent, så kom over til Herrens land, hvor Herrens tabernakel står, og slå dere til blant oss. Gjør ikke opprør mot Herren, og gjør ikke opprør mot oss ved å bygge dere et alter utenom Herrens Gud alter.
3Fortell det til deres barn, og la barna deres fortelle sine barn, og deres barn til en ny generasjon.
8Vær derfor nå, for hele overlegget av Israel, Herrens menighet, og i vår Guds nærvær, nidkjære for å holde og søke alle Herrens, deres Guds, bud, slik at dere kan eie dette gode landet og overlate det som arv til deres barn etter dere for alltid.
3Herren gjorde ikke denne pakten med våre fedre, men med oss, alle vi som er her i dag.
5Dere skal ta dere av helligdommen og alteret, så det ikke kommer vrede over Israels barn mer.
26«Ta denne lovboken og legg den ved siden av Herrens paktsark, så den kan være et vitne mot dere.
10Nå har jeg i min hjertet å inngå en pakt med Herren, Israels Gud, slik at hans harde vrede kan vende seg bort fra oss.
16Så sier hele Herrens menighet: Hva er dette sviket dere har begått mot Israels Gud, at dere har vendt dere bort fra Herren i dag ved å bygge et alter for å gjøre opprør mot Herren?
28De svarte: Vi har klart sett at Herren er med deg. Derfor sa vi, la det nå bli en ed mellom oss, mellom deg og oss, og la oss inngå en pakt med deg.
7Og du skal ofre fredsoffer og spise der, og glede deg foran Herren din Gud.
10De eldste i Gilead sa til Jefta: «Herren skal være vitne mellom oss, om vi ikke gjør som du sier.»
25Du skal ikke spise det, slik at det kan gå deg godt, og dine barn etter deg, når du gjør det som er rett i Herrens øyne.
28Hold og lytt til alle disse ordene som jeg befaler deg, så det kan gå deg godt og dine barn etter deg for alltid, når du gjør det som er godt og rett i Herrens din Guds øyne.
5Dette er for at Israels barn skal bringe sine ofre, som de ofrer på marken, til Herren, til inngangen av sammenkomstens telt, til presten, og ofre dem som fredsoffer til Herren.
13Slik skal også deres barn, som ikke kjenner noe, høre og lære å frykte Herren deres Gud så lenge dere lever i det landet dere nå krysser Jordan for å ta i eie.
22Da skal den kommende generasjon av dine barn som skal reise seg etter deg, og den fremmede som kommer fra et fjernt land, si når de ser landets plager og sykdommene som Herren har påført det.
2Og vit dette i dag: for jeg taler ikke til dine barn, som ikke har kjent til det og ikke har sett Herrens din Guds tukt, hans storhet, hans mektige hånd og utstrakte arm,
25Og det skal regnes som våre rettferdige handlinger hvis vi gjør alt dette som Herren vår Gud har befalt oss.
25Når du får barn og barnebarn og har blitt gammel i landet, og dere forderver dere og lager et utskåret bilde av noen skikkelse, gjør det som er ondt i Herrens, deres Guds, øyne for å vekke hans vrede,
21for at deres dager og dagen til barna deres i det landet som Herren sverget til deres fedre å gi dem, skal bli mange, slik som himlenes dager over jorden.
23Og om det vi har talt om, se, Herren er mellom meg og deg for evig."
8«Vær ikke hardnakka som deres fedre, men underkast dere Herren og gå inn i hans helligdom som han har helliget for all tid, og tjen Herren deres Gud, så hans brennende vrede vender seg fra dere.»
41Så disse nasjonene fryktet Herren, og tjente sine utskårne bilder, både deres barn og barnebarn, akkurat som deres fedre, gjør de slik til denne dag.
58men vende vårt hjerte til ham, så vi vandrer på alle hans veier, og holder hans bud, hans forskrifter og hans lover, som han gav våre fedre.
5Da sa de til Jeremia: «Måtte Herren være et trofast og rettferdig vitne mot oss, hvis vi ikke gjør nøyaktig alt som Herren din Gud vil sende deg med til oss.
16Folket svarte: 'Gud forby at vi skulle forlate Herren for å tjene andre guder.
10Særlig den dagen da du sto foran Herren din Gud på Horeb, da Herren sa til meg: Samle folket til meg, så skal jeg la dem høre mine ord, så de kan lære å frykte meg alle de dager de lever på jorden, og så de kan lære sine barn.
6For våre fedre har syndet og gjort det som var ondt i øynene til Herren vår Gud, og har forlatt ham, og vendt ansiktet bort fra Herrens bolig og vendt ryggen til ham.