Da kalte Josva rubenittene, gadittene og den halve Manasses stamme til seg.

Den gang kalte Josva sammen rubenittene, gadittene og halve Manasse-stammen.

Han sa til dem: Dere har holdt alt det Moses, Herrens tjener, bød dere, og dere har hørt på meg i alt jeg har befalt dere.

Han sa til dem: Dere har holdt alt det som Moses, Herrens tjener, befalte dere, og dere har hørt på min røst i alt jeg har befalt dere.

Dere har ikke forlatt brødrene deres i lang tid, helt til i dag, og dere har tatt vare på det påbudet Herren deres Gud ga dere.

Dere har ikke forlatt brødrene deres i denne lange tiden, helt til denne dag, men dere har holdt det Herren deres Gud påla dere.

Nå har Herren deres Gud gitt brødrene deres ro, slik han lovte dem. Vend nå tilbake; gå til teltene deres, til landet som er deres eiendom, det Moses, Herrens tjener, ga dere på østsiden av Jordan.

Og nå har Herren deres Gud gitt brødrene deres ro, slik han lovte dem. Så vend nå tilbake og gå til teltene deres, til landet som er deres eiendom, det som Moses, Herrens tjener, ga dere øst for Jordan.

Men pass nøye på å gjøre det budet og den loven som Moses, Herrens tjener, bød dere: å elske Herren deres Gud, vandre på alle hans veier, holde hans bud, holde fast ved ham og tjene ham av hele deres hjerte og av hele deres sjel.

Men pass nøye på å gjøre det budet og den loven som Moses, Herrens tjener, påla dere: Elsk Herren deres Gud, vandre på alle hans veier, hold hans bud, hold dere til ham og tjen ham av hele deres hjerte og hele deres sjel.

Så velsignet Josva dem og sendte dem av sted, og de gikk til teltene sine.

Så velsignet Josva dem og sendte dem av sted, og de gikk til teltene sine.

Og til den halve Manasses stamme hadde Moses gitt land i Basan, og til den andre halvparten ga Josva land sammen med brødrene deres vest for Jordan. Også da Josva sendte dem hjem til teltene deres, velsignet han dem.

Til den halve Manasse-stammen hadde Moses gitt land i Basan, og til den andre halvdelen ga Josva land sammen med deres brødre på vestsiden av Jordan. Også da Josva sendte dem til teltene deres, velsignet han dem.

Han sa til dem: Vend tilbake til teltene deres med mange eiendeler og med svært mye buskap, med sølv og gull, bronse og jern og med svært mange klær. Del byttet fra fiendene deres med brødrene deres.

Han sa til dem: Vend tilbake til teltene deres med mange rikdommer og med svært mye buskap, med sølv og gull, bronse og jern og en mengde klær. Del byttet fra fiendene deres med brødrene deres.

Da vendte Rubens sønner, Gads sønner og den halve Manasses stamme tilbake fra israelittene, fra Sjilo som er i Kanaan, for å gå til Gileads land, til landet som var deres eiendom, som de hadde fått i eie etter Herrens ord gjennom Moses.

Da vendte Reubens og Gads sønner og halve Manasse-stammen tilbake og dro fra israelittene, fra Sjilo som ligger i Kanaans land, for å dra til Gileads land, til landet som var deres eiendom, som de hadde fått i eie etter Herrens ord gjennom Moses.

De kom til Jordandistriktene i Kanaan, og der ved Jordan bygde Rubens sønner, Gads sønner og den halve Manasses stamme et alter – et stort og imponerende alter.

Da de kom til Jordans bredder i Kanaans land, bygde Reubens og Gads sønner og halve Manasse-stammen der ved Jordan et stort alter, mektig å se til.

Israelittene fikk høre: Se, Rubens sønner, Gads sønner og den halve Manasses stamme har bygd alteret mot landet Kanaan, i Jordandistriktene, på israelittenes side.

Israelittene fikk høre: Se, Reubens og Gads sønner og halve Manasse-stammen har bygd et alter rett imot landet Kanaan, i Jordans omland, på den siden som tilhører Israels barn.

Da israelittene hørte det, samlet hele Israels menighet seg i Sjilo for å dra opp mot dem til krig.

Da israelittene hørte det, samlet hele menigheten seg i Sjilo for å dra opp mot dem til krig.

Israelittene sendte da til Rubens sønner, Gads sønner og den halve Manasses stamme i Gileads land Pinehas, sønn av Elasar, presten,

Israelittene sendte da presten Pinehas, sønn av Eleasar, til Reubens og Gads sønner og til halve Manasse-stammen i Gileads land,

og med ham ti høvdinger, én høvding for hver farsfamilie blant alle Israels stammer; hver var overhode for sin farsfamilie blant Israels tusener.

og sammen med ham ti høvdinger, én høvding for hver farsfamilie i alle Israels stammer; hver av dem var overhode for sin farsfamilie blant tusenene i Israel.

De kom til Rubens sønner, Gads sønner og den halve Manasses stamme i Gileads land og talte med dem. De sa:

De kom til Reubens og Gads sønner og til halve Manasse-stammen i Gileads land og talte med dem og sa:

Så sier hele Herrens menighet: Hva er dette for en troløshet som dere har begått mot Israels Gud, at dere i dag vender dere bort fra Herren ved å bygge dere et alter, så dere i dag gjør opprør mot Herren?

Så sier hele Herrens menighet: Hva er dette for en troløshet som dere har begått mot Israels Gud, at dere i dag vender dere bort fra Herren ved å bygge dere et alter og dermed i dag gjøre opprør mot Herren?

Var det ikke nok for oss med Peor-skylden, som vi ennå ikke har renset oss fra den dag i dag, og det kom en plage over Herrens menighet?

Er Peor-skylden for liten for oss, den som vi ikke er blitt renset fra til denne dag, og det kom en plage over Herrens menighet?

Og nå vil dere i dag vende dere bort fra Herren? Hvis dere i dag gjør opprør mot Herren, så vil han i morgen bli vred på hele Israels menighet.

Og dere vil i dag vende dere bort fra Herren? Hvis dere i dag gjør opprør mot Herren, vil han i morgen bli vred på hele Israels menighet.

Men hvis det landet som er deres eiendom, er urent, så gå over til Herrens eiendomsland, der Herrens bolig står, og slå dere ned midt iblant oss! Gjør ikke opprør mot Herren, og gjør ikke opprør mot oss ved å bygge dere et alter ved siden av Herren vår Guds alter.

Men hvis landet som er deres eiendom, er urent, så kom over til Herrens eiendomsland, der Herrens bolig står, og slå dere ned i vår midte. Gjør ikke opprør mot Herren, og gjør ikke opprør mot oss ved å bygge dere et alter i tillegg til Herren vår Guds alter.

Gikk det ikke slik med Akan, Seras sønn? Han var troløs med det som var bannlyst, og vrede kom over hele Israels menighet. Han var én mann, men han gikk ikke alene til grunne for sin skyld.

Ble ikke Akan, Serahs sønn, troløs med det som var bannlyst, og kom det ikke vrede over hele Israels menighet? Han var bare én mann, og likevel døde han for sin skyld.

Da svarte Rubens sønner, Gads sønner og den halve Manasses stamme og talte til overhodene for Israels tusener:

Da svarte Reubens og Gads sønner og halve Manasse-stammen og sa til overhodene for Israels tusener:

Gud, Gud Herren, Gud, Gud Herren – han vet, og Israel skal vite! Om det er i opprør, og om det er i troløshet mot Herren – frels oss ikke i dag!

Gud, Gud, Herren! Gud, Gud, Herren! Han vet det, og Israel skal vite det: Om det er i opprør eller i troløshet mot Herren—så frels ikke oss i dag!

Hvis vi har bygget oss et alter for å vende oss bort fra Herren, eller for å ofre på det brennoffer og grødeoffer, eller for å gjøre fredsoffer på det – måtte Herren selv kreve det av oss!

Hvis vi har bygget oss et alter for å vende oss bort fra Herren, eller for å ofre på det brennoffer og grødeoffer, eller for å gjøre fredsoffer på det—må Herren selv kreve det av oss.

Nei, det var av bekymring for en sak at vi gjorde dette. Vi sa: I morgen vil deres sønner si til våre sønner: Hva har dere med Herren, Israels Gud, å gjøre?

Nei, det er av bekymring for en sak at vi gjorde dette. Vi sa: I morgen vil deres sønner si til våre sønner: Hva har dere med Herren, Israels Gud, å gjøre?

For Herren har satt en grense mellom oss og dere – Rubens sønner og Gads sønner – Jordan. Dere har ingen del i Herren! Slik kan deres sønner få våre sønner til å slutte å frykte Herren.

For Herren har satt en grense mellom oss og dere—rubenittene og gadittene—Jordan. ‘Dere har ingen del i Herren.’ Slik vil deres sønner få våre sønner til å slutte å frykte Herren.

Derfor sa vi: La oss bygge et alter for oss – ikke til brennoffer og ikke til slaktoffer,

Derfor sa vi: La oss nå bygge oss et alter, ikke for brennoffer og ikke for slaktoffer,

men som et vitne mellom oss og dere og mellom våre etterkommere etter oss, at vi vil gjøre Herrens tjeneste for hans ansikt med våre brennoffer, våre slaktoffer og våre fredsoffer. Da skal ikke deres sønner i morgen kunne si til våre sønner: Dere har ingen del i Herren.

men for at det skal være et vitne mellom oss og dere og mellom våre etterkommere etter oss, at vi vil gjøre Herrens tjeneste for hans ansikt med våre brennoffer, våre slaktoffer og våre fredsoffer, så ikke deres sønner i morgen kan si til våre sønner: ‘Dere har ingen del i Herren.’

Derfor sa vi: Når de i morgen sier til oss og til våre etterkommere, skal vi svare: Se modellen av Herrens alter som våre fedre laget – ikke til brennoffer og ikke til slaktoffer, men som et vitne mellom oss og dere.

Vi sa: Skulle de i morgen si noe til oss eller til våre etterkommere, skal vi svare: Se kopien av Herrens alter som våre fedre laget—ikke for brennoffer og ikke for slaktoffer—men det er et vitne mellom oss og dere.

Det være langt fra oss å gjøre opprør mot Herren og i dag vende oss bort fra Herren ved å bygge et alter til brennoffer, grødeoffer og slaktoffer, ved siden av Herren vår Guds alter, som står foran hans bolig.

Det være langt fra oss å gjøre opprør mot Herren og i dag vende oss bort fra Herren ved å bygge et alter for brennoffer, grødeoffer og slaktoffer ved siden av Herrens, vår Guds, alter som står foran hans bolig.

Da presten Pinehas og menighetens høvdinger og overhodene for Israels tusener som var med ham, hørte de ordene som Rubens sønner, Gads sønner og Manasses sønner talte, syntes de det var godt.

Da presten Pinehas og lederne for menigheten og overhodene for Israels tusener som var med ham, hørte ordene som Reubens og Gads sønner og Manasses sønner talte, syntes de det var godt.

Og presten Pinehas, Elasar sønn, sa til Rubens sønner, Gads sønner og Manasses sønner: I dag vet vi at Herren er midt iblant oss, siden dere ikke har vært troløse mot Herren i denne saken. Da har dere berget israelittene fra Herrens hånd.

Pinehas, sønn av presten Eleasar, sa da til Reubens og Gad og Manasses sønner: I dag vet vi at Herren er i vår midte, siden dere ikke har gjort denne troløsheten mot Herren. Da har dere frelst Israels barn fra Herrens hånd.

Så vendte presten Pinehas, Elasar sønn, og høvdingene tilbake fra Rubens sønner og Gads sønner i Gileads land til Kanaan, til israelittene, og de brakte dem melding.

Så vendte presten Pinehas og lederne tilbake fra Reubens og Gad, fra Gileads land, til Kanaans land, til israelittene, og de brakte dem melding.

Saken var god i israelittenes øyne, og israelittene velsignet Gud, og de bestemte at de ikke skulle dra opp mot dem til krig for å ødelegge landet som Rubens sønner og Gads sønner bodde i.

Dette behaget israelittene, og israelittene priste Gud; de sa ikke mer at de ville dra opp mot dem til krig for å ødelegge landet der Reubens og Gads sønner bor.

Rubens sønner og Gads sønner kalte alteret «Vitne», for, sa de: Det er et vitne mellom oss om at Herren er Gud.

Reubens og Gads sønner gav alteret navnet ‘Vitne’, for, sa de, det er et vitne mellom oss om at Herren er Gud.