Hiskia ble konge da han var tjuefem år gammel, og han regjerte tjueni år i Jerusalem. Hans mor het Abia og var datter av Sakarja.

Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, i alt slik hans far David hadde gjort.

I det første året av hans regjering, i den første måneden, åpnet han dørene til Herrens hus og reparerte dem.

Han hentet prestene og levittene og samlet dem på den åpne plassen mot øst.

Han sa til dem: Hør på meg, dere levitter! Helliggjør dere nå, og helliggjør Herrens, deres fedres Guds, hus, og bær urenheten ut av helligdommen.

For våre fedre har vært troløse og gjort det som var ondt i Herren vår Guds øyne. De har forlatt ham og vendt ansiktet bort fra Herrens bolig og snudd ryggen til.

De har også stengt dørene til forhallen, slokket lampene og verken brent røkelse eller ofret brennoffer i helligdommen for Israels Gud.

Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem; han overga dem til ulykke, til forferdelse og til hånlig plystring, slik dere ser med egne øyne.

For se, våre fedre har falt for sverd, og våre sønner og døtre og koner er i fangenskap for dette.

Nå ligger det meg på hjertet å slutte en pakt med Herren, Israels Gud, så hans brennende vrede kan vende seg bort fra oss.

Mine sønner, vær ikke lenger forsømmelige! For Herren har utvalgt dere til å stå for hans ansikt og tjene ham, til å være hans tjenere og brenne røkelse.

Da sto levittene fram: Mahat, Amasais sønn, og Joel, Asarjas sønn, av Kehatittenes sønner; og av Merarittenes sønner: Kisj, Abdis sønn, og Asarja, Jehalalels sønn; og av Gersonittene: Joah, Simmas sønn, og Eden, Joahs sønn.

Og av Elisafans sønner: Sjimri og Jeiel; og av Asafs sønner: Sakarja og Mattanja.

Og av Hemans sønner: Jehiel og Sjimi; og av Jedutuns sønner: Sjemaja og Ussiel.

De samlet sine brødre, helliggjorde seg og kom etter kongens befaling, etter Herrens ord, for å rense Herrens hus.

Prestene gikk inn i den indre delen av Herrens hus for å rense den, og de bar all den urenhet de fant i Herrens tempel, ut i forgården til Herrens hus. Levittene tok det og bar det videre ut til Kedronbekken.

De begynte den første dagen i den første måneden å helliggjøre, og på den åttende dagen i måneden kom de til Herrens forhall. Så helliggjorde de Herrens hus i åtte dager, og på den sekstende dagen i den første måneden var de ferdige.

Deretter gikk de inn til kong Hiskia og sa: Vi har renset hele Herrens hus og brennofferalteret med alle dets kar, og skuebrødsbordet med alle dets kar.

Alle de karene som kong Akas i sin kongstid kastet bort da han var troløs, har vi også gjort i stand og helliggjort; og se, de står foran Herrens alter.

Da sto kong Hiskia tidlig opp, samlet byens høvdinger og gikk opp til Herrens hus.

De førte fram sju okser, sju værer, sju lam og sju bukker som syndoffer for riket, for helligdommen og for Juda. Han bød prestene, Arons sønner, å ofre dem på Herrens alter.

Så slaktet de oksene, og prestene tok imot blodet og stenket det på alteret. Likeså, da de hadde slaktet værene, stenket de blodet på alteret; de slaktet også lammene og stenket blodet på alteret.

Deretter førte de bukkene til syndofferet fram foran kongen og forsamlingen, og de la hendene på dem.

Prestene slaktet dem og gjorde soning på alteret med blodet deres, for å gjøre soning for hele Israel. For kongen hadde befalt at brennofferet og syndofferet skulle ofres for hele Israel.

Han stilte levittene opp i Herrens hus med cymbaler, psaltre og harper, etter befaling fra David, kongens seer Gad, og profeten Natan. For slik var Herrens bud ved hans profeter.

Levittene sto med Davids instrumenter, og prestene med trompetene.

Hiskia bød at brennofferet skulle ofres på alteret. Og straks brennofferet begynte, begynte også sangen for Herren, sammen med trompetene og de instrumentene som Israels konge David hadde innstiftet.

Hele forsamlingen tilba, sangerne sang og trompetblåserne blåste; alt dette varte til brennofferet var fullført.

Da de var ferdige med å ofre, bøyde kongen og alle som var til stede hos ham seg og tilba.

Kong Hiskia og høvdingene bød dessuten levittene å lovprise Herren med Davids og seeren Asafs ord. Og de sang lovsanger med glede, og de bøyde hodene og tilba.

Så tok Hiskia til orde og sa: Nå har dere viet dere til Herren. Kom nær og før fram slaktofre og takkoffer i Herrens hus. Og forsamlingen førte fram slaktofre og takkoffer, og alle som hadde et villig hjerte, brennoffer.

Tallet på brennoffer som forsamlingen førte fram, var sytti okser, hundre værer og to hundre lam – alle disse var brennoffer til Herren.

Og de innviede gavene var seks hundre okser og tre tusen sauer.

Men prestene var for få, så de ikke maktet å flå alle brennofferene; derfor hjalp deres brødre levittene dem til arbeidet var slutt, og til de andre prestene også hadde helliggjort seg. For levittene var mer oppriktige av hjertet til å hellige seg enn prestene.

Det var også rikelig med brennoffer, sammen med fettet av fredsofrene og drikkofrene til hvert brennoffer. Slik ble tjenesten i Herrens hus satt i stand.

Hiskia og hele folket gledet seg over at Gud hadde gjort folket rede, for dette skjedde brått.