Hiskia sendte bud til hele Israel og Juda, og skrev dessuten brev til Efraim og Manasse om at de skulle komme til Herrens hus i Jerusalem for å feire påske for Herren, Israels Gud.

For kongen hadde rådført seg med sine fyrster og hele forsamlingen i Jerusalem om å holde påske i den andre måneden.

De kunne nemlig ikke holde den på den fastsatte tiden, fordi prestene ikke hadde helliget seg tilstrekkelig, og folket heller ikke hadde samlet seg i Jerusalem.

Dette behaget kongen og hele forsamlingen.

De fastsatte derfor et påbud og kunngjorde det over hele Israel, fra Beersjeba til Dan, at de skulle komme til Jerusalem for å holde påske for Herren, Israels Gud; for de hadde ikke gjort det på lang tid slik som det står skrevet.

Sendebudene dro da med brevene fra kongen og hans fyrster gjennom hele Israel og Juda, etter kongens påbud, og sa: Dere israelitter, vend tilbake til Herren, Abrahams, Isaks og Israels Gud, så vil han vende seg til resten av dere som har sluppet unna assyrerkongenes hånd.

Vær ikke som fedrene deres og brødrene deres, som var troløse mot Herren, deres fedres Gud. Derfor overgav han dem til ødeleggelse, slik dere ser.

Vær nå ikke stivnakkede som fedrene deres, men gi dere til Herren, gå inn i hans helligdom, som han har helliget for alltid, og tjen Herren deres Gud, så hans brennende vrede vender seg fra dere.

For hvis dere vender tilbake til Herren, skal brødrene og barna deres finne barmhjertighet hos dem som førte dem bort som fanger, så de får komme tilbake til dette landet. For Herren deres Gud er nådig og barmhjertig; han vil ikke vende sitt ansikt bort fra dere hvis dere vender om til ham.

Sendebudene gikk fra by til by gjennom landet Efraim og Manasse og helt til Sebulon; men de bare lo av dem og spottet dem.

Likevel ydmyket noen fra Asjer, Manasse og Sebulon seg og kom til Jerusalem.

Også i Juda virket Guds hånd og gav dem ett hjerte til å gjøre etter påbudet fra kongen og fyrstene, i samsvar med Herrens ord.

Så samlet det seg mye folk i Jerusalem for å feire de usyrede brøds høytid i den andre måneden, en svært stor forsamling.

De reiste seg og fjernet de altrene som var i Jerusalem, og alle røkelsesaltrene fjernet de og kastet dem i Kedronbekken.

Så slaktet de påskelammet den fjortende dagen i den andre måneden. Prestene og levittene skammet seg, helliget seg og bar brennoffer inn i Herrens hus.

De trådte fram på sine plasser etter den ordning de hadde, slik det er foreskrevet i Moses, Guds manns, lov. Prestene stenket blodet som de hadde mottatt fra levittene.

For det var mange i forsamlingen som ikke var helliget. Derfor sto levittene for slaktingen av påskelammene for hver og en som ikke var ren, for å hellige dem for Herren.

For en stor mengde av folket, mange fra Efraim, Manasse, Jissakar og Sebulon, hadde ikke renset seg, men de spiste påskelammet i strid med det som var foreskrevet. Men Hiskia ba for dem og sa: Må den gode Herren tilgi hver og en

som har satt sitt hjerte på å søke Gud, Herren, deres fedres Gud, selv om han ikke er renset etter helligdommens renselsesforskrifter.

Herren hørte Hiskia og helbredet folket.

Israelittene som var i Jerusalem, holdt de usyrede brøds høytid i sju dager med stor glede. Levittene og prestene priste Herren dag for dag og sang til Herren med høylydte instrumenter.

Hiskia oppmuntret alle levittene som underviste i den gode kunnskapen om Herren. De spiste under høytiden i sju dager, bar fram fredsoffer og priste Herren, deres fedres Gud.

Hele forsamlingen rådførte seg om å holde sju dager til, og de holdt sju dager til med glede.

For Hiskia, Juda-kongen, gav forsamlingen tusen okser og sju tusen småfe, og fyrstene gav forsamlingen tusen okser og ti tusen småfe. Og en stor mengde prester helliget seg.

Hele forsamlingen i Juda, sammen med prestene og levittene, og alle som var kommet fra Israel, og de fremmede, både de som var kommet fra landet Israel og de som bodde i Juda, gledet seg.

Det var stor glede i Jerusalem. Slik glede hadde det ikke vært i Jerusalem siden den tid da Salomo, Davids sønn, var konge i Israel.

Til slutt reiste prestene og levittene seg og velsignet folket. Deres røst ble hørt, og deres bønn nådde hans hellige bolig, helt opp til himmelen.