Da alt dette var gjort, gikk hele Israel som var til stede, ut til byene i Juda, og de slo i stykker avgudsbildene, hogg ned lundene og rev ned offerhaugene og alterne i hele Juda og Benjamin, også i Efraim og Manasse, til de hadde utryddet alt. Deretter vendte alle Israels barn tilbake, hver til sin eiendom, til sine egne byer.

Hiskia fastsatte skiftene for prestene og levittene, hver etter sin tjeneste: prestene og levittene for brennoffer og fredsoffer, for å gjøre tjeneste, takke og prise ved portene til Herrens bolig.

Han fastsatte også kongens andel av sine midler til brennofferene, nemlig morgen- og aftenbrennofferet, og brennofferene på sabbatene, ved nymånene og ved de fastsatte høytidene, slik det står skrevet i Herrens lov.

Dessuten påla han folket som bodde i Jerusalem å gi den delen som tilkom prestene og levittene, slik at de kunne vie seg til undervisningen i Herrens lov.

Så snart påbudet ble kunngjort, bar israelittene fram i rikelig mål førstegrøden av korn, vin, olje og honning og av all avkastning fra marken; og de kom med tiende av alt i overflod.

Også israelittene og folket i Juda som bodde i byene i Juda, kom med tiende av storfe og småfe og tiende av de hellige gaver som var viet til Herren, deres Gud, og la det opp i hauger.

I den tredje måneden begynte de å stable opp haugene, og de fullførte dem i den sjuende måneden.

Da Hiskia og fyrstene kom og så haugene, priste de Herren og hans folk Israel.

Da forhørte Hiskia seg med prestene og levittene om haugene.

Asarja, øverstepresten av Sadoks hus, svarte ham: Siden folket begynte å bære gavene inn i Herrens hus, har vi hatt nok å spise og rikelig til overs. For Herren har velsignet sitt folk, og det som er igjen, er dette store forrådet.

Da befalte Hiskia at det skulle gjøres i stand kamre i Herrens hus, og de gjorde dem i stand.

De bar inn gavene, tienden og det som var viet, samvittighetsfullt. Over dette stod levitten Konanja, og hans bror Simei var den neste.

Og Je'iel, Asasja, Nahat, Asael, Jerimot, Josabad, Eliel, Jismakja, Mahat og Benaja var oppsynsmenn under Konanjas og hans bror Simeis hånd, etter påbud fra kong Hiskia og Asarja, forstanderen for Guds hus.

Kore, sønn av Jimna, levitten, portvakt mot øst, hadde tilsyn med de frivillige gavene til Gud, for å utdele Herrens offergaver og de høyhellige gavene.

Ved siden av ham stod Eden, Minjamin, Jesjua, Sjemaja, Amarja og Sjekanja, i prestebyene, i sin fastsatte tjeneste, for å gi til sine brødre etter skiftene, både til store og små.

I tillegg, etter fortegnelsen over mannkjønn fra tre år og oppover, gjaldt dette for hver den som gikk inn i Herrens hus: han fikk sin daglige porsjon til tjenesten, etter sine oppgaver og skift.

Både etter prestenes slektsregister, ordnet etter familier, og for levittene fra tjue år og oppover, etter deres oppgaver i sine skift.

Og etter slektsregisteret over alle deres små, deres koner, sønner og døtre, for hele forsamlingen. For i sin fastsatte tjeneste hadde de helliget seg i hellighet.

Også til Arons sønner, prestene, som bodde på markene rundt byene sine, var det i hver by menn som var navngitt, for å gi porsjoner til alle de mannlige blant prestene og til alle som var innført i slektsregistrene blant levittene.

Slik handlet Hiskia i hele Juda. Han gjorde det som var godt, rett og sant for Herren, sin Gud.

Og i alt arbeid han tok fatt på i tjenesten for Guds hus, i loven og budene, for å søke sin Gud, gjorde han det av hele sitt hjerte, og han hadde fremgang.