Akas var tjue år da han begynte å regjere, og han regjerte i seksten år i Jerusalem. Men han gjorde ikke det som var rett i Herrens øyne, slik hans far David gjorde.

For han fulgte Israels kongers veier og laget også støpte bilder for Baalene.

Dessuten brente han røkelse i Hinnoms sønns dal og brente sine barn i ilden, etter de folkenes avskyelige skikker som Herren hadde drevet bort for israelittene.

Han ofret også og brente røkelse på de høye offerstedene, på høydene og under hvert grønt tre.

Derfor overga Herren hans Gud ham i Syrias konges hånd; de slo ham og førte en stor mengde av folket bort som fanger og brakte dem til Damaskus. Han ble også overgitt i Israels konges hånd, som slo ham med stort mannefall.

Pekah, Remaljas sønn, drepte i Juda hundre og tjue tusen på én dag, alle tapre menn, fordi de hadde forlatt Herren, deres fedres Gud.

Og Sikri, en mektig mann av Efraim, drepte Maaseja, kongens sønn, og Asrikam, øverste over huset, og Elkana, som var nærmest kongen.

Og israelittene førte bort som fanger av sine brødre to hundre tusen, kvinner, sønner og døtre. De tok også mye bytte fra dem og brakte byttet til Samaria.

Men der var en Herrens profet ved navn Oded. Han gikk ut for å møte hæren som kom til Samaria, og sa til dem: Se, fordi Herren, deres fedres Gud, var vred på Juda, har han overgitt dem i deres hånd, og dere har slått dem i et raseri som når opp til himmelen.

Og nå vil dere holde Judas og Jerusalems barn nede som slaver og slavekvinner for dere. Men er det ikke også hos dere, ja hos dere, synder mot Herren deres Gud?

Hør derfor på meg og la fangene, som dere har tatt fra deres brødre, vende tilbake, for Herrens brennende vrede er over dere.

Da sto noen av lederne blant Efraims sønner opp mot dem som kom fra krigen: Asarja, Johanans sønn, Berekja, Mesillemots sønn, Jehiskia, Sjallums sønn, og Amasa, Hadlais sønn.

Og de sa til dem: Dere skal ikke føre fangene hit, for når vi allerede har forbrutt oss mot Herren, vil dere legge mer til våre synder og vår skyld. For vår skyld er stor, og det er brennende vrede mot Israel.

Da lot de væpnede mennene fangene og byttet stå igjen foran fyrstene og hele forsamlingen.

De mennene som var nevnt ved navn, reiste seg og tok seg av fangene. Med byttet kledde de alle nakne blant dem, ga dem klær og sko, ga dem å spise og å drikke og salvet dem. Alle de svake lot de ride på esler, og de førte dem til Jeriko, palmebyen, til deres brødre. Deretter vendte de tilbake til Samaria.

På den tiden sendte kong Akas bud til Assyrias konger for å få hjelp.

For edomittene var igjen kommet, hadde slått Juda og ført bort fanger.

Filisterne hadde også overfalt byene i lavlandet og i Sør-Juda og tatt Betsjemesj, Ajalon og Gederot, og Soko med tilhørende landsbyer, og Timna med tilhørende landsbyer, og også Gimso med tilhørende landsbyer, og de bosatte seg der.

For Herren ydmyket Juda på grunn av Akas, Israels konge; for han lot det gå oppløst for seg i Juda og syndet grovt mot Herren.

Tiglat-Pileser, Assyrias konge, kom mot ham og gjorde ham trengt, men styrket ham ikke.

For Akas tok en del fra Herrens hus og fra kongens hus og fra fyrstene og ga det til Assyrias konge, men han hjalp ham ikke.

Og i den tid da han var i nød, syndet han likevel enda mer mot Herren – det var denne kong Akas.

For han ofret til gudene i Damaskus, de som hadde slått ham, og han sa: Fordi Syrias kongers guder hjelper dem, vil jeg ofre til dem, så de kan hjelpe meg. Men de ble hans og hele Israels fall.

Akas samlet karene i Guds hus, hogg Guds hus’ kar i stykker, stengte dørene til Herrens hus og satte opp altere på hvert hjørne i Jerusalem.

Og i hver eneste by i Juda bygde han høye offersteder for å brenne røkelse for andre guder, og han vakte Herren, sine fedres Gud, til vrede.

Det som ellers er å fortelle om hans gjerninger og om alle hans veier, fra først til sist, se, det er skrevet i boken om Judas og Israels konger.

Akas la seg til hvile hos sine fedre, og de begravde ham i byen, i Jerusalem. Men de førte ham ikke inn i Israels kongers graver. Hans sønn Hiskia ble konge etter ham.