Daniel 10:9

KJV 1769 norsk

Allikevel hørte jeg lyden av ordene hans, og da jeg hørte den, falt jeg inn i en dyp søvn med ansiktet mot jorden.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dan 8:18 : 18 Mens han talte til meg, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden, men han rørte meg og satte meg oppreist.
  • 1 Mos 15:12 : 12 Da solen var i ferd med å gå ned, falt en dyp søvn over Abram, og se, en fryktelig mørke kom over ham.
  • Job 4:13 : 13 I tanker fra nattens syner, når dyp søvn faller på mennesker,
  • Job 33:15 : 15 I en drøm, i en visjon om natten, når dyp søvn faller over menneskene, i slummer på sengen;
  • Høys 5:2 : 2 Jeg sover, men hjertet mitt våker. Det er min elskedes stemme som banker, og sier: Åpne for meg, min søster, min kjære, min due, min ulastelige. For mitt hode er fylt med dugg, og mitt hår med nattens duggdråper.
  • Luk 9:32 : 32 Men Peter og de som var med ham, var tynget av søvn, og da de våknet, så de hans herlighet, og de to mennene som sto med ham.
  • Luk 22:45 : 45 Da han reiste seg fra bønnen og kom tilbake til disiplene, fant han dem sovende av sorg.
  • 1 Mos 2:21 : 21 Og Herren Gud lot en dyp søvn falle over Adam, og han sov. Og Gud tok en av hans ribben, og fylte igjen med kjøtt i stedet.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    15Da skjedde det, mens jeg, jeg Daniel, hadde sett visjonen, og forsøkte å forstå den, at det plutselig sto en som hadde utseendet som en mann foran meg.

    16Jeg hørte en manns røst mellom elvebreddene i Ulai, som kalte og sa: «Gabriel, forklar denne mannen visjonen.»

    17Så kom han nær der jeg sto, og da han kom, ble jeg redd og falt på mitt ansikt, men han sa til meg: «Forstå, du menneskesønn, at denne visjonen gjelder tiden for slutten.»

    18Mens han talte til meg, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden, men han rørte meg og satte meg oppreist.

  • 84%

    14Nå er jeg kommet for å gi deg forståelse om hva som vil hende ditt folk i de siste dager, for dette synet gjelder mange dager fremover.

    15Da han talte slik til meg, vendte jeg ansiktet mot jorden og ble stum.

    16Se, en som lignet et menneske berørte mine lepper, da åpnet jeg min munn og talte, og sa til han som sto foran meg: Min herre, på grunn av synet har jeg blitt grepet av sorg, og jeg har ingen kraft igjen.

    17Hvordan kan denne herrens tjener tale med denne herre? For meg er det ingen styrke igjen, heller ikke noen pust i meg.

    18Da kom en som så ut som et menneske igjen og rørte ved meg, og styrket meg.

    19Han sa: Du høyt elskede mann, frykt ikke. Fred være med deg, vær sterk, ja, vær sterk. Da han talte til meg, fikk jeg ny styrke og sa: La min herre tale, for du har styrket meg.

  • 83%

    10Men se, en hånd rørte ved meg, og satte meg på knærne og hendene.

    11Han sa til meg: Daniel, du høyt elskede mann, forstå ordene jeg taler til deg og reis deg opp! For nå er jeg sendt til deg. Da han talte til meg, sto jeg skjelvendes.

    12Han sa til meg: Frykt ikke, Daniel, for fra den dagen du satte ditt hjerte til å forstå og ydmyket deg foran din Gud, ble dine ord hørt, og jeg har kommet på grunn av dine ord.

  • 78%

    7Jeg, Daniel, var den eneste som så synet, for mennene som var med meg så det ikke. En stor frykt kom over dem, og de flyktet for å gjemme seg.

    8Så jeg ble alene igjen og var vitne til dette store synet. Ingen kraft ble igjen i meg, min styrke svant hen, og jeg hadde ingen kraft igjen.

  • 76%

    22Og Herrens hånd var der over meg, og han sa til meg: Reis deg, gå ut på sletten, så vil jeg der tale med deg.

    23Så reiste jeg meg og gikk ut på sletten, og se, Herrens herlighet sto der, som den herlighet jeg så ved Kebar-elven: og jeg kastet meg ned på mitt ansikt.

  • 76%

    13I tanker fra nattens syner, når dyp søvn faller på mennesker,

    14kom frykt over meg, og skjelving, som fikk alle mine bein til å riste.

    15Da gikk en ånd forbi ansiktet mitt; hårene på kroppen reiste seg.

    16Den sto stille, men jeg kunne ikke kjenne dens form: et bilde var foran mine øyne, det var stille, og jeg hørte en stemme som sa:

  • 3Og det var som den synet jeg så, det synet jeg så da jeg kom for å ødelegge byen; og synene var som det synet jeg så ved elven Kebar; og jeg falt på mitt ansikt.

  • 13Jeg så i synene av hodet mitt på mitt leie, og se, en vokter, en hellig, kom ned fra himmelen.

  • 5Jeg hadde en drøm som gjorde meg redd, og tankene på mitt leie og synene i hodet mitt plaget meg.

  • 28Som utseendet av regnbuen i skyen på en regnværsdag, slik var utseendet på den lyse glansen rundt. Dette var utseendet til liknelsen på Herrens herlighet. Da jeg så den, falt jeg på mitt ansikt, og jeg hørte en stemme som talte.

  • 16Han som hørte Guds ord, som kjenner Den Høyestes viten, som så Den Allmektiges syn, som falt i transe, men hadde åpne øyne.

  • 9Og da jeg så, se, da var det en hånd som ble rakt fram til meg, og se, den holdt en bokrull.

  • 27Og jeg, Daniel, ble svak og var syk flere dager; etterpå reiste jeg meg og gjorde kongens arbeid. Jeg var forbløffet over synet, men ingen forstod det.

  • 15I en drøm, i en visjon om natten, når dyp søvn faller over menneskene, i slummer på sengen;

  • 4Han som hørte Guds ord, som så Den Allmektiges syn, som falt i transe, men hadde åpne øyne.

  • 5løftet jeg blikket og så, og se, en mann kledd i lin med hoftene belte av fint gull fra Ufas.

  • 10Og slik var synene i hodet mitt mens jeg lå på leiet: Jeg så, og se, et tre sto midt på jorden, og høyden var stor.

  • 71%

    1Og han sa til meg: Menneskesønn, reis deg opp, så vil jeg tale til deg.

    2Og ånden kom inn i meg da han talte til meg, og satte meg på føttene, så jeg hørte ham som talte til meg.

  • 26Etter dette våknet jeg og så; og min søvn var søt for meg.

  • 8Og det skjedde, mens de drepte dem og jeg var alene igjen, at jeg falt på mitt ansikt og ropte og sa: Å, Herre Gud! Vil du utslette hele resten av Israel når du utøser din vrede over Jerusalem?

  • 1Engelen som tidligere hadde snakket med meg, kom tilbake og vekket meg, som når en mann blir vekket fra søvnen.

  • 3Og jeg vendte mitt ansikt mot Herren Gud for å søke ham ved bønn og ydmyke bønner, med faste og i botsdrakt og aske.

  • 8Sannelig, du har talt i min hørsel, og jeg har hørt ordene dine si,

  • 8Jeg hørte, men jeg forsto ikke. Da sa jeg: Å, min Herre, hva skal enden på disse ting være?

  • 8Jeg, Johannes, så og hørte alt dette. Da jeg hadde hørt og sett det, falt jeg ned for å tilbe ved føttene til engelen som viste meg dette.

  • 6Da ble kongens ansikt forandret, og tankene hans skremte ham, slik at hoftene hans ristet og knærne slo mot hverandre.

  • 21ja, mens jeg ennå talte i bønn, kom mannen Gabriel, som jeg hadde sett i synet i begynnelsen, som fløy raskt og rørte ved meg omtrent ved tiden for kveldsofferet.

  • 10Dessuten sa han til meg: Menneskesønn, alle mine ord som jeg skal tale til deg, ta dem til ditt hjerte, og hør med dine ører.

  • 15Jeg, Daniel, var opprørt i min ånd i kroppen, og synene i mitt hode skremte meg.

  • 31Mens ordet ennå var i kongens munn, falt en stemme fra himmelen og sa: Kong Nebukadnesar, til deg blir det sagt: Riket er tatt fra deg.

  • 4Da samlet alle seg rundt meg, de som skalv for Israels Guds ord, på grunn av overtredelsen til de som hadde blitt ført bort, og jeg satt målløs til kveldofferet.

  • 6Og jeg hørte ham tale til meg fra huset mens mannen stod ved siden av meg.