Daniel 10:8

KJV 1769 norsk

Så jeg ble alene igjen og var vitne til dette store synet. Ingen kraft ble igjen i meg, min styrke svant hen, og jeg hadde ingen kraft igjen.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dan 7:28 : 28 Her ender saken. Når det gjelder meg, Daniel, skremte mine tanker meg meget, og ansiktet mitt forandret seg, men jeg holdt saken i hjertet.
  • Dan 8:27 : 27 Og jeg, Daniel, ble svak og var syk flere dager; etterpå reiste jeg meg og gjorde kongens arbeid. Jeg var forbløffet over synet, men ingen forstod det.
  • Hab 3:16 : 16 Da jeg hørte det, skalv magen min; leppene mine beveget seg ved stemmen; råte kom inn i beina mine, og jeg skalv i meg selv, så jeg kunne hvile på trengselens dag, når han kommer opp mot folket, vil han invadere dem med sine hærer.
  • Matt 17:6 : 6 Da disiplene hørte dette, falt de på sitt ansikt, fylt av frykt.
  • Mark 9:6 : 6 For han visste ikke hva han skulle si, for de var meget redde.
  • Åp 1:17 : 17 Da jeg så ham, falt jeg som død ned for føttene hans. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste.
  • Joh 16:32 : 32 Se, tiden kommer, ja, den er allerede her, da dere skal bli spredt, hver til sitt eget, og la meg bli alene. Men jeg er ikke alene, for Faderen er med meg.
  • 2 Kor 12:2-3 : 2 Jeg kjente en mann i Kristus for over fjorten år siden (om det var i kroppen, kan jeg ikke si, heller ikke om det var utenfor kroppen; Gud vet det), som ble rykket opp til den tredje himmel. 3 Og jeg kjente denne mannen (om det var i kroppen eller utenfor kroppen, kan jeg ikke si; Gud vet det),
  • 2 Kor 12:7 : 7 Og for at jeg ikke skulle bli hovmodig på grunn av de overveldende åpenbaringene, ble det gitt meg en torn i kroppen, en Satans budbringer for å plage meg, for at jeg ikke skulle bli hovmodig.
  • Dan 8:7 : 7 Jeg så at han kom nær opptil væren, og ble fylt av vrede mot den, og slo væren slik at de to hornene ble knust, og væren hadde ingen kraft til å stå imot ham. Han kastet den til jorden og trampet på den; det var ingen som kunne redde væren fra hans hånd.
  • 1 Mos 32:24-25 : 24 Jakob ble igjen alene, og en mann kjempet med ham til morgenen grydde. 25 Da mannen så at han ikke kunne overvinne ham, rørte han ved hoftekulen hans, og Jakobs hoftekule gikk ut av ledd mens han kjempet med ham.
  • 1 Mos 32:31 : 31 Da han passerte forbi Penuel, rant solen opp over ham, og han haltet på grunn av hoften.
  • 2 Mos 3:3 : 3 Moses sa: «Jeg vil nå gå bort og se dette store synet, hvorfor busken ikke brenner opp.»

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Dan 10:5-7
    3 vers
    85%

    5løftet jeg blikket og så, og se, en mann kledd i lin med hoftene belte av fint gull fra Ufas.

    6Hans kropp lignet beryll, og ansiktet var som lynets lys, og øynene som flammende lamper. Armene og føttene var som skinnende bronse, og lyden av ordene hans var som stemmen fra en stor folkemengde.

    7Jeg, Daniel, var den eneste som så synet, for mennene som var med meg så det ikke. En stor frykt kom over dem, og de flyktet for å gjemme seg.

  • Dan 10:9-19
    11 vers
    79%

    9Allikevel hørte jeg lyden av ordene hans, og da jeg hørte den, falt jeg inn i en dyp søvn med ansiktet mot jorden.

    10Men se, en hånd rørte ved meg, og satte meg på knærne og hendene.

    11Han sa til meg: Daniel, du høyt elskede mann, forstå ordene jeg taler til deg og reis deg opp! For nå er jeg sendt til deg. Da han talte til meg, sto jeg skjelvendes.

    12Han sa til meg: Frykt ikke, Daniel, for fra den dagen du satte ditt hjerte til å forstå og ydmyket deg foran din Gud, ble dine ord hørt, og jeg har kommet på grunn av dine ord.

    13Men fyrstene i Persia motstod meg i tjueen dager. Da kom Mikael, en av de fremste fyrstene, for å hjelpe meg, og jeg ble igjen der hos kongene i Persia.

    14Nå er jeg kommet for å gi deg forståelse om hva som vil hende ditt folk i de siste dager, for dette synet gjelder mange dager fremover.

    15Da han talte slik til meg, vendte jeg ansiktet mot jorden og ble stum.

    16Se, en som lignet et menneske berørte mine lepper, da åpnet jeg min munn og talte, og sa til han som sto foran meg: Min herre, på grunn av synet har jeg blitt grepet av sorg, og jeg har ingen kraft igjen.

    17Hvordan kan denne herrens tjener tale med denne herre? For meg er det ingen styrke igjen, heller ikke noen pust i meg.

    18Da kom en som så ut som et menneske igjen og rørte ved meg, og styrket meg.

    19Han sa: Du høyt elskede mann, frykt ikke. Fred være med deg, vær sterk, ja, vær sterk. Da han talte til meg, fikk jeg ny styrke og sa: La min herre tale, for du har styrket meg.

  • Dan 8:26-27
    2 vers
    78%

    26Synet om kvelden og morgenen som ble sagt, er sant. Så forsegl synet, for det angår dager langt frem i tid.

    27Og jeg, Daniel, ble svak og var syk flere dager; etterpå reiste jeg meg og gjorde kongens arbeid. Jeg var forbløffet over synet, men ingen forstod det.

  • Dan 8:15-18
    4 vers
    77%

    15Da skjedde det, mens jeg, jeg Daniel, hadde sett visjonen, og forsøkte å forstå den, at det plutselig sto en som hadde utseendet som en mann foran meg.

    16Jeg hørte en manns røst mellom elvebreddene i Ulai, som kalte og sa: «Gabriel, forklar denne mannen visjonen.»

    17Så kom han nær der jeg sto, og da han kom, ble jeg redd og falt på mitt ansikt, men han sa til meg: «Forstå, du menneskesønn, at denne visjonen gjelder tiden for slutten.»

    18Mens han talte til meg, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden, men han rørte meg og satte meg oppreist.

  • Dan 7:15-16
    2 vers
    75%

    15Jeg, Daniel, var opprørt i min ånd i kroppen, og synene i mitt hode skremte meg.

    16Jeg nærmet meg en av dem som stod der og spurte ham hva alt dette skulle bety. Så fortalte han meg og ga meg en forklaring på disse tingene.

  • Dan 7:28
    72%

    28Her ender saken. Når det gjelder meg, Daniel, skremte mine tanker meg meget, og ansiktet mitt forandret seg, men jeg holdt saken i hjertet.

  • Dan 8:1-2
    2 vers
    71%

    1I det tredje året av kong Belsasars regjering kom det en visjon til meg, meg Daniel, etter den som først viste seg for meg.

    2Jeg så i en visjon, og det skjedde da jeg så, at jeg var i Susa-borgen, som er i provinsen Elam, og jeg så i en visjon og var ved elven Ulai.

  • Dan 12:8
    70%

    8Jeg hørte, men jeg forsto ikke. Da sa jeg: Å, min Herre, hva skal enden på disse ting være?

  • Dan 2:31
    70%

    31Du, kong, så, og se, et stort bilde. Dette store bildet, hvis glans var overveldende, sto foran deg, og dets form var fryktinngytende.

  • Dan 10:1-3
    3 vers
    70%

    1I det tredje året til Kyros, kongen av Persia, ble en åpenbaring gitt til Daniel, som ble kalt Beltesassar. Åpenbaringen var sann, men det skulle ta lang tid før den skjedde. Han forstod åpenbaringen og hadde innsikt i synet.

    2I de dagene sørget jeg, Daniel, i tre hele uker.

    3Jeg spiste ikke noe lekker mat, kjøtt eller vin kom ikke inn i min munn, og jeg salvet meg ikke i det hele tatt, før tre hele uker var forbi.

  • Esek 9:8
    70%

    8Og det skjedde, mens de drepte dem og jeg var alene igjen, at jeg falt på mitt ansikt og ropte og sa: Å, Herre Gud! Vil du utslette hele resten av Israel når du utøser din vrede over Jerusalem?

  • Dan 5:6
    69%

    6Da ble kongens ansikt forandret, og tankene hans skremte ham, slik at hoftene hans ristet og knærne slo mot hverandre.

  • Job 4:15-16
    2 vers
    69%

    15Da gikk en ånd forbi ansiktet mitt; hårene på kroppen reiste seg.

    16Den sto stille, men jeg kunne ikke kjenne dens form: et bilde var foran mine øyne, det var stille, og jeg hørte en stemme som sa:

  • Esek 8:4
    69%

    4Og se, der var Herrens herlighet, Israels Gud, ifølge det syn jeg hadde sett på sletten.

  • Esek 43:3
    69%

    3Og det var som den synet jeg så, det synet jeg så da jeg kom for å ødelegge byen; og synene var som det synet jeg så ved elven Kebar; og jeg falt på mitt ansikt.

  • Sal 38:10
    68%

    10Mitt hjerte banker, min styrke svikter meg, selv lyset i mine øyne er borte.

  • Dan 4:5
    68%

    5Jeg hadde en drøm som gjorde meg redd, og tankene på mitt leie og synene i hodet mitt plaget meg.

  • Esek 3:23
    68%

    23Så reiste jeg meg og gikk ut på sletten, og se, Herrens herlighet sto der, som den herlighet jeg så ved Kebar-elven: og jeg kastet meg ned på mitt ansikt.

  • Dan 7:11
    68%

    11Jeg så på grunn av lyden av de store ord som hornet talte. Jeg så til dyret ble drept og kroppen ødelagt og kastet i ilden.

  • Esek 3:14
    68%

    14Så løftet ånden meg opp og tok meg bort, og jeg gikk med bitterhet i min ånd; men Herrens hånd var sterk over meg.

  • Dan 7:8
    67%

    8Jeg betraktet hornene, og se, et annet lite horn steg opp blant dem, og tre av de første hornene ble rykket opp med roten foran det. Og se, det lille hornet hadde øyne som et menneskes øyne og en munn som talte store ord.

  • Esek 11:24
    67%

    24Etterpå tok Ånden meg opp, og i et syn ved Guds Ånd førte han meg til Kaldea, til de bortførte. Så forsvant synet jeg hadde sett fra meg.

  • Dan 4:20
    67%

    20Treet som du så, som vokste og ble sterkt, hvis høyde nådde til himmelen, og som syntes over hele jorden,

  • Dan 9:21-22
    2 vers
    67%

    21ja, mens jeg ennå talte i bønn, kom mannen Gabriel, som jeg hadde sett i synet i begynnelsen, som fløy raskt og rørte ved meg omtrent ved tiden for kveldsofferet.

    22Han informerte meg, og talte med meg, og sa: Å, Daniel, nå er jeg kommet fram for å gi deg innsikt og forståelse.

  • Dan 7:20
    67%

    20Og om de ti hornene som var på hodet, og det andre hornet som steg opp, foran hvilket tre falt; nemlig det hornet som hadde øyne og en munn som talte store ord, og som så større ut enn de andre.

  • Dan 4:8
    67%

    8Til slutt kom Daniel inn for meg, han som har fått navnet Belteshassar etter navnet på min gud, og som har de hellige guders ånd i seg. Jeg fortalte drømmen til ham, og sa,

  • Dan 4:10
    67%

    10Og slik var synene i hodet mitt mens jeg lå på leiet: Jeg så, og se, et tre sto midt på jorden, og høyden var stor.