Daniel 12:8
Jeg hørte, men jeg forsto ikke. Da sa jeg: Å, min Herre, hva skal enden på disse ting være?
Jeg hørte, men jeg forsto ikke. Da sa jeg: Å, min Herre, hva skal enden på disse ting være?
Jeg hørte, men forsto det ikke. Da sa jeg: Herre, hva blir enden på dette?
Jeg hørte, men forsto ikke. Da sa jeg: Herre, hva blir enden på alt dette?
Jeg hørte, men forsto ikke. Da sa jeg: «Herre, hva blir utgangen av alt dette?»
Jeg hørte, men forsto ikke, så jeg spurte: "Min herre, hva blir slutten på alt dette?"
Jeg hørte, men forsto ikke. Da sa jeg: Min Herre, hva skal resultatet være for disse ting?
Og jeg hørte, men jeg forsto ikke; så sa jeg: O min Herre, hva vil skje med alt dette mot slutten?
Jeg hørte det, men forsto det ikke, så jeg spurte: Min herre, hva blir slutten på dette?
Jeg hørte, men forsto ikke. Så sa jeg: Min herre, hva skal utfallet være av alt dette?
Jeg hørte, men jeg forsto ikke. Så jeg sa, Herre, hva skal være slutten på disse tingene?
Jeg lyttet, men forsto ikke, så jeg spurte: «Herre, hva blir slutten på alt dette?»
Jeg hørte, men jeg forsto ikke. Så jeg sa, Herre, hva skal være slutten på disse tingene?
Jeg hørte, men forstod ikke. Da sa jeg: «Min herre, hva skal slutten på dette være?»
I heard but did not understand. So I asked, "My lord, what will be the outcome of these things?"
Jeg hørte, men forsto ikke, så jeg sa: Min herre, hva skal slutten på dette være?
Og jeg hørte det, men forstod det ikke; og jeg sagde: Min Herre! hvad (skal) det Sidste af disse (Ting være)?
And I heard, but I did not understand: then I said, "O my Lord, what shall be the end of these things?"
And I heard, but I understood not: then said I, O my Lord, what shall be the end of these things?
Jeg hørte, men forstod det ikke, så jeg sa: Min herre, hva skal utfallet av disse tingene bli?
Jeg hørte det, men jeg forstod ikke, og jeg sa: 'Min herre, hva skal slutten på dette være?'
Og jeg hørte, men jeg forstod ikke: da sa jeg, Å min herre, hva skal utfallet av dette være?
Jeg hørte ordene, men forsto dem ikke, så jeg sa: Min herre, hva betyr dette?
And I heard,{H8085} but I understood{H995} not: then said{H559} I, O my lord,{H113} what shall be the issue{H319} of these things?
And I heard{H8085}{(H8804)}, but I understood{H995}{(H8799)} not: then said{H559}{(H8799)} I, O my Lord{H113}, what shall be the end{H319} of these things?
I herde it well, but I vnderstode it not. Then sayde I: O my lorde, what shal happen after that?
The I heard it, but I vnderstood it not: the said I, O my Lord, what shalbe ye end of these things?
Then I hearde it, but I vnderstoode it not: then sayde I, O my Lord, what shall be the ende of these thinges?
And I heard, but I understood not: then said I, O my Lord, what [shall be] the end of these [things]?
I heard, but I didn't understand: then said I, my lord, what shall be the issue of these things?
And I have heard, and I do not understand, and I say, `O my lord, what `is' the latter end of these?'
And I heard, but I understood not: then said I, O my lord, what shall be the issue of these things?
And I heard, but I understood not: then said I, O my lord, what shall be the issue of these things?
And the words came to my ears, but the sense of them was not clear to me: then I said, O my lord, what is the sense of these things?
I heard, but I didn't understand: then I said, my lord, what shall be the issue of these things?
I heard, but I did not understand. So I said,“Sir, what will happen after these things?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 Han sa: Gå din vei, Daniel, for ordene er lukket og forseglet inntil endetiden.
10 Mange skal bli renset, gjort hvite og prøvd, men de ugudelige skal handle ondt. Ingen av de ugudelige skal forstå, men de vise skal forstå.
13 Så hørte jeg en hellig tale, og en annen hellig spurte den som talte: «Hvor lenge skal synet om det daglige offeret vare, og den ødeleggende overtredelsen, slik at både helligdommen og hæren skal bli tråkket ned?»
14 Han svarte meg: «To tusen tre hundre kvelder og morgener; så skal helligdommen bli renset.»
15 Da skjedde det, mens jeg, jeg Daniel, hadde sett visjonen, og forsøkte å forstå den, at det plutselig sto en som hadde utseendet som en mann foran meg.
16 Jeg hørte en manns røst mellom elvebreddene i Ulai, som kalte og sa: «Gabriel, forklar denne mannen visjonen.»
17 Så kom han nær der jeg sto, og da han kom, ble jeg redd og falt på mitt ansikt, men han sa til meg: «Forstå, du menneskesønn, at denne visjonen gjelder tiden for slutten.»
18 Mens han talte til meg, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden, men han rørte meg og satte meg oppreist.
19 Han sa: «Se, jeg vil gjøre deg kjent med hva som skal skje i den siste del av vreden, for slutten skal komme på det fastsatte tidspunkt.»
4 Men du, Daniel, lukk ordene og forsegl boken, frem til endetiden. Mange skal fare omkring, og kunnskap skal øke.
5 Da så jeg, Daniel, og se, det sto to andre, én på denne siden av elvebredden og én på den andre siden av elvebredden.
6 En av dem sa til mannen kledd i lin som var over elvens vann: Hvor lenge vil det være til slutten på disse underne?
7 Og jeg hørte mannen kledd i lin som var over elvens vann, når han løftet sin høyre hånd og sin venstre hånd mot himmelen og sverget ved ham som lever evig, at det skal være for en tid, tider og en halv tid. Når han har fullført å spre makten til det hellige folket, skal alle disse ting bli fullført.
26 Synet om kvelden og morgenen som ble sagt, er sant. Så forsegl synet, for det angår dager langt frem i tid.
27 Og jeg, Daniel, ble svak og var syk flere dager; etterpå reiste jeg meg og gjorde kongens arbeid. Jeg var forbløffet over synet, men ingen forstod det.
28 Her ender saken. Når det gjelder meg, Daniel, skremte mine tanker meg meget, og ansiktet mitt forandret seg, men jeg holdt saken i hjertet.
15 Jeg, Daniel, var opprørt i min ånd i kroppen, og synene i mitt hode skremte meg.
16 Jeg nærmet meg en av dem som stod der og spurte ham hva alt dette skulle bety. Så fortalte han meg og ga meg en forklaring på disse tingene.
14 Nå er jeg kommet for å gi deg forståelse om hva som vil hende ditt folk i de siste dager, for dette synet gjelder mange dager fremover.
15 Da han talte slik til meg, vendte jeg ansiktet mot jorden og ble stum.
16 Se, en som lignet et menneske berørte mine lepper, da åpnet jeg min munn og talte, og sa til han som sto foran meg: Min herre, på grunn av synet har jeg blitt grepet av sorg, og jeg har ingen kraft igjen.
17 Hvordan kan denne herrens tjener tale med denne herre? For meg er det ingen styrke igjen, heller ikke noen pust i meg.
22 Han informerte meg, og talte med meg, og sa: Å, Daniel, nå er jeg kommet fram for å gi deg innsikt og forståelse.
23 Ved begynnelsen av dine bønnfallinger kom det et bud, og jeg er kommet for å fortelle deg: for du er høyt elsket; forstå derfor saken og gi akt på synet.
7 Jeg, Daniel, var den eneste som så synet, for mennene som var med meg så det ikke. En stor frykt kom over dem, og de flyktet for å gjemme seg.
8 Så jeg ble alene igjen og var vitne til dette store synet. Ingen kraft ble igjen i meg, min styrke svant hen, og jeg hadde ingen kraft igjen.
9 Allikevel hørte jeg lyden av ordene hans, og da jeg hørte den, falt jeg inn i en dyp søvn med ansiktet mot jorden.
10 Men se, en hånd rørte ved meg, og satte meg på knærne og hendene.
11 Han sa til meg: Daniel, du høyt elskede mann, forstå ordene jeg taler til deg og reis deg opp! For nå er jeg sendt til deg. Da han talte til meg, sto jeg skjelvendes.
12 Han sa til meg: Frykt ikke, Daniel, for fra den dagen du satte ditt hjerte til å forstå og ydmyket deg foran din Gud, ble dine ord hørt, og jeg har kommet på grunn av dine ord.
13 Han svarte meg og sa: Vet du ikke hva dette er? Og jeg sa: Nei, herre.
4 Da sa jeg til engelen som snakket med meg: Hva er dette, herre?
5 Engelen som snakket med meg, svarte og sa til meg: Vet du ikke hva dette er? Og jeg svarte: Nei, herre.
9 Da sa jeg: Å, min herre, hva er disse? Og engelen som talte med meg sa til meg: Jeg vil vise deg hva dette er.
4 Så svarte jeg og sa til engelen som talte med meg: Hva er dette, min herre?
16 Den sto stille, men jeg kunne ikke kjenne dens form: et bilde var foran mine øyne, det var stille, og jeg hørte en stemme som sa:
13 Men gå du din vei til enden er kommet. Du skal hvile og stå opp til din arv ved slutten av dagene.
12 Og boken gis til en som ikke er lærd, og man sier: Les dette, ber jeg deg, svarer han: Jeg er ikke lærd.
1 I det tredje året til Kyros, kongen av Persia, ble en åpenbaring gitt til Daniel, som ble kalt Beltesassar. Åpenbaringen var sann, men det skulle ta lang tid før den skjedde. Han forstod åpenbaringen og hadde innsikt i synet.
2 i det første året av hans regjeringstid, forsto jeg, Daniel, ved bøker tallet på de årene som Herrens ord kom til profeten Jeremia om, at han skulle fullføre sytti år i Jerusalems ødeleggelse.
3 Hvem er han som skjuler råd uten kunnskap? Derfor har jeg uttalt det jeg ikke forsto; ting som er for underfulle for meg, som jeg ikke visste.
9 Og han sa: Gå og fortell dette folket: Dere skal høre, men ikke forstå; dere skal se, men ikke oppfatte.
24 Dette er tolkningen, konge, og dette er den Høyestes beslutning, som har kommet over min herre, kongen:
1 I det tredje året av kong Belsasars regjering kom det en visjon til meg, meg Daniel, etter den som først viste seg for meg.
2 Jeg så i en visjon, og det skjedde da jeg så, at jeg var i Susa-borgen, som er i provinsen Elam, og jeg så i en visjon og var ved elven Ulai.
8 Om morgenen kom Herrens ord til meg:
30 Men hva meg angår, er ikke denne hemmeligheten åpenbart for meg fordi jeg har mer visdom enn noe annet levende menneske, men for deres skyld som skal gjøre tydningen kjent for kongen, og for at du skal forstå dine innerste tanker.
28 Men det er en Gud i himmelen som åpenbarer hemmeligheter, og han har gjort kjent for kong Nebukadnesar hva som skal skje i de siste dager. Din drøm og visjonene du hadde på ditt leie, er disse:
19 Så ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i et nattlig syn. Da velsignet Daniel himmelens Gud.
20 Da svarte jeg dem: Herrens ord kom til meg, og sa: