På den tiden skal Mikael, den store fyrsten som verner ditt folk, tre fram. Det skal bli en trengselstid som det aldri har vært maken til siden det ble folk til, helt til den tiden. På den tiden skal ditt folk bli reddet, hver og en som blir funnet innskrevet i boken.

Mange av dem som sover i jordens støv, skal våkne, noen til evig liv, andre til skam og evig forakt.

De kloke skal skinne som himmelhvelvingens glans, og de som har ført mange til rettferdighet, som stjernene for evig og alltid.

Men du, Daniel, hold ordene skjult og forsegl boken inntil endetiden. Mange skal fare hit og dit, og kunnskapen skal øke.

Da så jeg, Daniel, og se: to andre sto der, én på den ene elvebredden og den andre på den motsatte bredden.

Og en av dem sa til mannen som var kledd i lin og sto over elvens vann: Hvor lenge er det til slutten på disse under?

Jeg hørte mannen som var kledd i lin og sto over elvens vann. Han løftet sin høyre og sin venstre hånd mot himmelen og sverget ved ham som lever evig at det skal vare en tid, tider og en halv tid. Når det hellige folkets kraft er blitt knust, skal alt dette være fullført.

Jeg hørte, men forsto det ikke. Da sa jeg: Herre, hva blir enden på dette?

Han sa: Gå din vei, Daniel, for ordene er lukket og forseglet til endetiden.

Mange skal bli renset, gjort hvite og prøvet, men de ugudelige skal fortsette å gjøre det onde. Ingen av de ugudelige skal forstå, men de kloke skal forstå.

Fra den tiden det daglige offeret blir tatt bort, og ødeleggelsens styggedom blir stilt opp, skal det gå ett tusen to hundre og nitti dager.

Salig er den som holder ut og når fram til ett tusen tre hundre og trettifem dager.

Men gå du din vei til enden kommer. Du skal hvile og stå opp til din arvelodd ved dagenes ende.