I det første året til Dareios, sønn av Ahasveros, av medernes ætt, han som ble gjort til konge over kaldeernes rike,

i det første året av hans regjering forsto jeg, Daniel, ut fra skriftene tallet på de årene som Herrens ord til profeten Jeremia gjaldt: at Jerusalems ruiner skulle vare i sytti år, til de var fullført.

Jeg vendte ansiktet mot Herren Gud for å søke ham med bønn og inderlige bønner, med faste, sekk og aske.

Jeg ba til Herren, min Gud, og bekjente og sa: Å, Herre, du store og fryktinngytende Gud, som holder pakten og miskunnen mot dem som elsker deg og holder dine bud,

vi har syndet og gjort urett, vi har handlet ondt og gjort opprør. Vi har veket av fra dine bud og dine lover.

Vi har ikke lyttet til dine tjenere, profetene, som talte i ditt navn til våre konger, våre ledere og våre fedre og til hele folket i landet.

Hos deg, Herre, er rettferd, men hos oss er skam i ansiktet den dag i dag – hos mennene i Juda, hos Jerusalems innbyggere og hos hele Israel, både de som er nær og de som er langt borte i alle de landene som du har drevet dem bort til på grunn av den troløsheten de viste mot deg.

Herre, hos oss er skam i ansiktet, hos våre konger, våre ledere og våre fedre, for vi har syndet mot deg.

Hos Herren vår Gud er barmhjertighet og tilgivelse, for vi har gjort opprør mot ham.

Vi har ikke lyttet til Herren vår Guds røst og fulgt hans lover, som han ga oss ved sine tjenere, profetene.

Hele Israel har brutt din lov og vendt seg bort for ikke å høre på din røst. Derfor ble forbannelsen og eden, som står skrevet i Moses, Guds tjeners, lov, øst ut over oss, for vi har syndet mot ham.

Han har stadfestet sitt ord, som han talte mot oss og mot våre dommere som dømte oss, ved å føre en stor ulykke over oss. Slik noe tilsvarende er ikke blitt gjort under hele himmelen som det som er blitt gjort i Jerusalem.

Slik det står skrevet i Moses’ lov, er all denne ulykken kommet over oss. Likevel har vi ikke søkt nåde for Herrens, vår Guds, ansikt ved å vende om fra vår skyld og vinne innsikt i din sannhet.

Derfor våket Herren over ulykken og førte den over oss. For Herren vår Gud er rettferdig i alle de gjerninger han gjør, men vi har ikke lyttet til hans røst.

Og nå, Herre vår Gud, du som førte ditt folk ut av Egypt med sterk hånd og gjorde deg et navn, slik det er i dag – vi har syndet, vi har handlet ondt.

Herre, la etter dine rettferdige gjerninger din vrede og din harme vike fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell. For på grunn av våre synder og våre fedres skyld er Jerusalem og ditt folk blitt til spott for alle som bor omkring oss.

Hør nå, vår Gud, din tjeners bønn og hans inderlige bønner! La ditt ansikt lyse over din ødelagte helligdom, for Herrens skyld.

Min Gud, bøy ditt øre og hør! Åpne dine øyne og se våre ruiner og byen som ditt navn er nevnt over. For det er ikke på grunn av vår rettferdighet vi legger fram våre bønner for ditt ansikt, men på grunn av din store barmhjertighet.

Herre, hør! Herre, tilgi! Herre, gi akt og gjør noe! Dryg ikke, for din egen skyld, min Gud, for ditt navn er nevnt over din by og ditt folk.

Mens jeg ennå talte og ba og bekjente min synd og mitt folk Israels synd og la fram min bønn for Herren, min Gud, for min Guds hellige fjell,

ja, mens jeg ennå talte i bønnen, kom mannen Gabriel, han som jeg tidligere hadde sett i synet, i hast og rørte ved meg ved tiden for kveldsofferet.

Han kom og talte med meg og sa: Daniel, nå er jeg kommet for å gi deg innsikt og forståelse.

Da du begynte å be, gikk ordet ut, og jeg er kommet for å kunngjøre det, for du er høyt elsket. Så forstå ordet og gi akt på synet.

Sytti uker er fastsatt over ditt folk og din hellige by for å sette en stopper for overtredelsen, gjøre ende på synden og sone skylden, for å føre fram en evig rettferd, for å stadfeste syn og profet og for å salve det aller helligste.

Så skal du vite og forstå: Fra ordet går ut om å gjenreise og bygge opp Jerusalem, til en salvet, en fyrste, er det sju uker; og i sekstito uker skal den bygges opp igjen med gater og voller, men i trengselstider.

Etter de sekstito ukene skal en salvet ryddes av veien og ikke ha noe. Byen og helligdommen skal bli ødelagt av folket til en fyrste som kommer. Enden hans kommer som en flom. Inntil enden skal det være krig; ødeleggelser er fast besluttet.

Han skal stadfeste en pakt med de mange for én uke. I halvparten av uken gjør han slutt på slaktoffer og grødeoffer. Og på styggedommens vinge skal det komme en som ødelegger, helt til fullendelsen; det som er fast besluttet, blir utøst over ødeleggeren.