I det tredje året av kong Belsasars regjeringstid fikk jeg, Daniel, et syn, etter det synet som først hadde vist seg for meg.

I synet så jeg at jeg var i borgen i Susa, som ligger i provinsen Elam. I synet så jeg at jeg sto ved elven Ulai.

Jeg løftet blikket og så: En vær sto foran elven. Den hadde to horn. Hornene var høye, men det ene var høyere enn det andre, og det høyeste vokste fram sist.

Jeg så væren stånge mot vest og mot nord og mot sør. Ingen dyr kunne stå seg mot den, og det var ingen som kunne redde fra hans hånd. Den gjorde som den ville og ble stor.

Mens jeg forsøkte å forstå dette, kom det en geitebukk fra vest over hele jorden uten å røre ved bakken. Geitebukken hadde et iøynefallende horn mellom øynene.

Den kom bort til væren med de to hornene, som jeg hadde sett stå foran elven, og den sprang mot den i raseri og med all sin kraft.

Jeg så den komme helt bort til væren. Den ble fylt av raseri mot den, slo til mot væren og brakk begge hornene. Væren hadde ikke kraft til å stå seg mot den. Den kastet den til jorden og tråkket den ned, og det var ingen som kunne redde væren fra hans hånd.

Geitebukken ble overmåte stor. Men da den var på sitt sterkeste, ble det store hornet brukket, og i stedet vokste det fram fire iøynefallende horn mot himmelens fire vinder.

Fra ett av dem skjøt det ut et lite horn, og det vokste seg svært stort mot sør og mot øst og mot det herlige landet.

Det vokste helt opp mot himmelens hær. Noen av hæren og av stjernene kastet det til jorden og tråkket dem ned.

Det opphøyde seg helt opp mot hærens fyrste. Fra ham ble det daglige offeret tatt bort, og stedet for hans helligdom ble kastet ned.

En hær ble overgitt sammen med det daglige offeret på grunn av overtredelse. Den kastet sannheten til jorden. Det den gjorde, lyktes for den.

Jeg hørte en hellig en tale, og en annen hellig en sa til den som talte: "Hvor lenge gjelder synet om det daglige offeret og overtredelsen som ødelegger, at både helligdommen og hæren blir overgitt til å tråkkes ned?"

Han sa til meg: "Til to tusen tre hundre kvelder og morgener; så skal helligdommen bli renset."

Da jeg, Daniel, hadde sett synet, søkte jeg forståelse. Da sto det en foran meg som så ut som en mann.

Jeg hørte en menneskestemme over Ulai. Den ropte og sa: "Gabriel, gi denne mannen innsikt i synet."

Han kom der jeg sto, og da han kom, ble jeg grepet av redsel og falt på mitt ansikt. Han sa til meg: "Forstå dette, menneske! For synet gjelder endetiden."

Mens han talte med meg, sank jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden. Han rørte ved meg og reiste meg opp der jeg sto.

Han sa: "Se, jeg gjør deg kjent med det som skal skje ved slutten av vreden, for det gjelder den fastsatte tiden for enden."

Væren du så, den med de to hornene, er kongene av Media og Persia.

Geitebukken er kongen av Hellas, og det store hornet mellom øynene er den første kongen.

At hornet ble brukket og fire sto fram i stedet, betyr at fire kongedømmer skal oppstå av dette riket, men ikke med hans kraft.

I slutten av deres kongedømme, når overtredere har nådd sin fulle mål, skal det stå fram en konge, hensynsløs og kyndig i gåter.

Hans makt skal bli stor, men ikke ved egen kraft. Han skal gjøre uhyrlige ødeleggelser, ha framgang og lykkes i det han gjør. Han skal ødelegge mektige menn og de helliges folk.

Ved sin kløkt skal sviket lykkes i hans hånd. Han skal opphøye seg i sitt hjerte, og i trygghet skal han ødelegge mange. Han skal reise seg mot fyrstenes fyrste, men uten menneskehånd skal han bli knust.

Synet om kvelder og morgener som er sagt, er sant. Men du skal holde synet skjult, for det gjelder mange dager.

Jeg, Daniel, ble utmattet og syk i flere dager. Siden sto jeg opp og gjorde kongens arbeid. Jeg var forferdet over synet, men ingen forsto det.