Daniel 6:16
Da befalte kongen, og de hentet Daniel og kastet ham i løvehulen. Men kongen talte til Daniel og sa: Din Gud, som du stadig tjener, vil frelse deg.
Da befalte kongen, og de hentet Daniel og kastet ham i løvehulen. Men kongen talte til Daniel og sa: Din Gud, som du stadig tjener, vil frelse deg.
Da gav kongen ordre, og de hentet Daniel og kastet ham i løvehulen. Kongen sa til Daniel: Din Gud, som du stadig tjener, vil redde deg.
Men mennene kom igjen stormende til kongen og sa til ham: Kongen må vite at etter medernes og persernes lov kan ingen forbud eller forordning som kongen fastsetter, endres.
Da trengte disse mennene seg inn på kongen og sa til ham: «Kongen må vite at etter medernes og persernes lov kan ikke noe forbud eller påbud som kongen har fastsatt, endres.»
Men mennene kom igjen til kongen og sa: 'Konge, du vet at ifølge loven til mederne og perserne er det umulig å endre et forbud eller påbud som kongen har fastsatt.'
Så befalte kongen, og de brakte Daniel og kastet ham i løvehulen. Men kongen talte og sa til Daniel: Din Gud, som du stadig tjener, han vil redde deg.
Så befalte kongen, og de førte Daniel, og kastet ham i løvehulen. Nå sa kongen til Daniel: Din Gud, som du tjener kontinuerlig, han vil redde deg.
De mennene kom igjen til kongen og sa: Vit, konge, at det er medernes og persernes lov at ingen forordning eller forbud kongen har stadfestet kan endres.
Men mennene kom igjen til kongen og sa til ham: "Husk, konge, at det ifølge loven fra Medien og Perserne er slik at ingen dekret eller forordning som kongen har utstedt kan forandres."
Så befalte kongen, og de brakte Daniel og kastet ham i løvehulen. Men kongen sa til Daniel: Din Gud, som du stadig tjener, han vil frelse deg.
Kongen ga deretter ordre, og de hentet Daniel og kastet ham i løvehulen. Så talte kongen til Daniel: 'Din Gud, som du tjener kontinuerlig, vil redde deg.'
Så befalte kongen, og de brakte Daniel og kastet ham i løvehulen. Men kongen sa til Daniel: Din Gud, som du stadig tjener, han vil frelse deg.
Så ga kongen ordre om at Daniel skulle bringes og kastes i løvehulen. Kongen sa til Daniel: "Må din Gud, som du trofast tjener, redde deg!"
Then the men went as a group to the king and said, 'Remember, O king, that according to the law of the Medes and Persians, no decree or edict that the king issues can be changed.'
Da strømmet disse mennene tilbake til kongen og sa: 'Vit, konge, at det er loven i Medien og Persia at ingen forordning eller dekret som kongen utsteder, kan endres.'
Da kom de Mænd i Hobetal til Kongen, og de sagde til Kongen: Du skal vide, o Konge! at det er de Meders og Persers Lov, at alt Forbud og Befaling, som Kongen stadfæster, maa ikke forandres.
Then the king commanded, and they brought Daniel, and cast him into the den of lions. Now the king spoke and said to Daniel, Your God whom you serve continually, he will deliver you.
Then the king commanded, and they brought Daniel, and cast him into the den of lions. Now the king spake and said unto Daniel, Thy God whom thou servest continually, he will deliver thee.
Da befalte kongen, og de førte Daniel og kastet ham i løvehulen. Kongen talte til Daniel og sa: Din Gud som du stadig tjener, han vil redde deg.
Da sa kongen, og de hentet Daniel og kastet ham i løvehulen. Kongen sa til Daniel: 'Må din Gud, som du tjener uavbrutt, sette deg fri.'
Da befalte kongen, og de brakte Daniel og kastet ham i løvehulen. Kongen talte og sa til Daniel: Din Gud, som du stadig tjener, han vil redde deg.
Men disse mennene sa til kongen: Husk, konge, at medernes og persernes lov sier at ingen befaling eller lov utstedt av kongen kan endres.
Then{H116} the king{H4430} commanded,{H560} and they brought{H858} Daniel,{H1841} and cast{H7412} him into the den{H1358} of lions.{H744} [Now] the king{H4430} spake{H6032} and said{H560} unto Daniel,{H1841} Thy God{H426} whom thou{H607} servest{H6399} continually,{H8411} he will deliver{H7804} thee.
Then{H116} the king{H4430} commanded{H560}{(H8754)}, and they brought{H858}{(H8684)} Daniel{H1841}, and cast{H7412}{(H8754)} him into the den{H1358} of lions{H744}. Now the king{H4430} spake{H6032}{(H8750)} and said{H560}{(H8750)} unto Daniel{H1841}, Thy God{H426} whom thou{H607} servest{H6399}{(H8750)} continually{H8411}, he will deliver{H7804}{(H8755)} thee.
Then the kynge bad them brynge Daniel, and they cast him in to the Lyons denne. The kynge also spake vnto Daniel, ad sayde: Thy God, whom thou allwaye seruest, euen he shall defende the.
Then the King commaunded, and they brought Daniel, and cast him into the denne of lyons: now the King spake, and said vnto Daniel, Thy God, whome thou alway seruest, euen he will deliuer thee.
Then the king commaunded, and they brought Daniel, and they cast him into the lions denne. Nowe the king spake vnto Daniel, & saide: Thy God whom thou alway seruest, euen he wyll deliuer thee.
Then the king commanded, and they brought Daniel, and cast [him] into the den of lions. [Now] the king spake and said unto Daniel, Thy God whom thou servest continually, he will deliver thee.
Then the king commanded, and they brought Daniel, and cast him into the den of lions. [Now] the king spoke and said to Daniel, Your God whom you serve continually, he will deliver you.
Then the king hath said, and they have brought Daniel, and have cast `him' into a den of lions. The king hath answered and said to Daniel, `Thy God, whom thou art serving continually, Himself doth deliver thee.'
Then the king commanded, and they brought Daniel, and cast him into the den of lions. `Now' the king spake and said unto Daniel, Thy God whom thou servest continually, he will deliver thee.
Then the king commanded, and they brought Daniel, and cast him into the den of lions. [Now] the king spake and said unto Daniel, Thy God whom thou servest continually, he will deliver thee.
Then these men said to the king, Be certain, O King, that by the law of the Medes and Persians no order or law which the king has put into force may be changed.
Then the king commanded, and they brought Daniel, and cast him into the den of lions. [Now] the king spoke and said to Daniel, Your God whom you serve continually, he will deliver you.
So the king gave the order, and Daniel was brought and thrown into a den of lions. The king consoled Daniel by saying,“Your God whom you continually serve will rescue you!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 Og en stein ble brakt og lagt over åpningen av hulen, og kongen forseglet den med seglet til sine stormenn, så beslutningen om Daniel ikke kunne endres.
18 Så gikk kongen til sitt palass og tilbrakte natten fastende, uten å bringe inn musikkinstrumenter, og hans søvn forlot ham.
19 Da sto kongen tidlig opp om morgenen, og skyndte seg til løvehulen.
20 Da han nærmet seg hulen, ropte han på Daniel med sørgmodig stemme: Daniel, du den levende Guds tjener, har din Gud, som du stadig tjener, kunnet frelse deg fra løvene?
21 Da svarte Daniel kongen: O konge, lev evig!
22 Min Gud har sendt sin engel og lukket løvenes munner så de ikke har skadet meg, fordi jeg er funnet uskyldig for ham; og heller ikke mot deg, konge, har jeg gjort noe galt.
23 Da ble kongen svært glad over ham og befalte at de skulle ta Daniel opp fra hulen. Så Daniel ble tatt opp fra hulen, og ingen skade ble funnet på ham, for han trodde på sin Gud.
24 Og kongen befalte, og de brakte de menn som hadde anklaget Daniel, og kastet dem i løvehulen, dem, deres barn og deres koner, og løvene overvant dem og knuste alle deres ben før de nådde bunnen av hulen.
25 Deretter skrev kong Dareios til alle folk, nasjoner og tungemål som bor på jorden: Må fred bli mangfoldiggjort for dere.
26 Jeg gir en bestemmelse om at i alle områder av mitt rike, må menn frykte og skjelve for Daniels Gud; for han er den levende Gud, og står fast for evig, og hans kongerike skal ikke ødelegges, og hans herredømme skal vare til slutten.
27 Han redder og frigjør, han gjør tegn og under på himmelen og på jorden, han som har fridd Daniel fra løvenes makt.
28 Så fortsatte Daniel å blomstre under Dareios' regjeringstid, og under Kyros, perserens, styre.
4 Da forsøkte forstanderne og fyrster å finne noe å anklage Daniel for når det gjaldt riket; men de kunne ikke finne noe å anklage ham for eller noen feil, for han var trofast, og det ble ikke funnet noen feil eller forsømmelse hos ham.
5 Da sa disse menn: Vi skal ikke finne noen anklage mot denne Daniel, unntatt at vi finner det mot ham i forbindelse med hans Guds lov.
6 Så samlet disse forstandere og fyrster seg og gikk til kongen og sa til ham: Kong Dareios, lev evig!
7 Alle forstanderne i riket, stattholderne, fyrster, rådgivere og høvdinger har møter og avtalt å utstede en kongelig bestemmelse og sette opp en sterk befaling, at den som ber en bønne til noen gud eller menneske i tretti dager, unntatt til deg, konge, skal kastes i løvehulen.
8 Nå, konge, stadfest denne bestemmelsen, og skriv under på ordlyden, så det ikke kan forandres, etter loven hos mederne og perserne, som ikke kan endres.
9 Så skrev kong Dareios under denne skrivelsen og bestemmelsen.
10 Da Daniel fikk vite at skrivelsen var underskrevet, gikk han inn i sitt hus, og med vinduene åpne mot Jerusalem, knelte han på sine knær tre ganger om dagen, ba og takket sin Gud, som han hadde gjort før denne tiden.
11 Da samlet disse menn seg og fant Daniel i bønn og i bønnfalling til sin Gud.
12 Så gikk de fram og talte til kongen om kongens forordning: Har du ikke skrevet en bestemmelse om at enhver mann som ber til noen gud eller menneske i tretti dager, unntatt til deg, konge, skal kastes i løvehulen? Kongen svarte og sa: Dette er sant, etter loven hos mederne og perserne, som ikke kan endres.
13 Da svarte de og sa til kongen: Denne Daniel, som er av de bortførte fra Juda, respekterer hverken deg, konge, eller den bestemmelse du har underskrevet, men gjør sin bønn tre ganger om dagen.
14 Da kongen hørte disse ord, ble han svært bekymret over Daniel og satte seg fore å redde ham: og han strevde til solnedgang for å frelse ham.
15 Disse menn samlet seg igjen mot kongen og sa: Vit, konge, at det er lov hos mederne og perserne, at ingen bestemmelse eller forordning som kongen fastsetter kan endres.
13 Da ble Daniel ført inn for kongen. Og kongen talte og sa til Daniel: Er du den Daniel som er en av de bortførte fra Juda, som kongen min far førte ut fra Juda?
28 Da sa Nebukadnesar: Velsignet være Shadraks, Meshaks og Abed-Negos Gud som har sendt sin engel og frelst sine tjenere som stolte på ham. De trosset kongens befaling og overga sine kropper for ikke å tjene eller tilbe noen annen gud enn sin egen Gud.
17 Vår Gud, som vi tjener, er i stand til å frelse oss fra den brennende ildovnen, og han vil frelse oss ut av din hånd, konge.
46 Da falt kong Nebukadnesar på sitt ansikt og bøyde seg for Daniel, og befalte at de skulle tilby et offer og velluktende røkelse til ham.
47 Kongen svarte Daniel og sa: I sannhet, din Gud er guders Gud, og kongers herre, og en åpenbarer av hemmeligheter, siden du kunne åpenbare denne hemmeligheten.
24 Da gikk Daniel inn til Arjok, som kongen hadde utnevnt til å ødelegge de vise menn i Babylon. Han gikk inn og sa til ham: Ødelegg ikke de vise menn i Babylon; før meg inn for kongen, og jeg vil vise kongen tydningen.
25 Da førte Arjok Daniel raskt foran kongen og sa til ham: Jeg har funnet en mann blant Judas fanger som kan gjøre kongen kjent med tydningen.
26 Kongen svarte og sa til Daniel, som ble kalt Belteshasar: Er du i stand til å gjøre meg kjent med drømmen jeg har sett, og tydningen av den?
16 Da gikk Daniel inn og ba kongen om å gi ham tid, så han kunne vise kongen tydningen.
9 Gud hadde skapt velvilje og omsorg for Daniel hos hoffmennenes leder.
10 Hoffmennenes leder sa til Daniel: «Jeg frykter for min herre kongen, som har bestemt deres mat og drikke, for hva om han ser at ansiktene deres ser dårligere ut enn de andre ungdommene? Da risikerer jeg mitt liv for kongen.»
11 Daniel sa til vaktmannen, som hoffmennenes leder hadde satt over Daniel, Hananja, Misjael og Asarja:
26 Da gikk Nebukadnesar nærmere åpningen til den brennende ildovnen og ropte: Shadrak, Meshak og Abed-Nego, dere som tjener Den høyeste Gud, kom ut og kom hit! Så kom Shadrak, Meshak og Abed-Nego ut av ilden.
18 Da tiden var inne, som kongen hadde sagt, ble de ført inn for Nebukadnesar av hoffmennenes leder.
19 Kongen samtalte med dem, og blant alle ble ingen funnet som Daniel, Hananja, Misjael og Asarja. Derfor fikk de tjene foran kongen.
12 Det er noen jøder, Shadrak, Meshak og Abed-Nego, som du har overgitt styre i provinsen Babylon. Disse menn, konge, akter deg ikke; de tjener ikke dine guder, og de tilber ikke gullstatuen som du har reist.
13 Da ble Nebukadnesar fylt av raseri og befalte å hente Shadrak, Meshak og Abed-Nego. Så ble disse menn brakt fram for kongen.
14 Nebukadnesar talte til dem og sa: Er det sant, Shadrak, Meshak og Abed-Nego, at dere ikke tjener min guder og ikke tilber gullstatuen som jeg har reist?
17 Da svarte Daniel og sa til kongen: La dine gaver være for deg selv, og gi dine belønninger til en annen; likevel vil jeg lese skriften for kongen og gi ham tolkningen.
19 Så ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i et nattlig syn. Da velsignet Daniel himmelens Gud.
20 Han befalte noen av de sterkeste mennene i hæren sin å binde Shadrak, Meshak og Abed-Nego, og kaste dem inn i den brennende ildovnen.
2 Og over dem tre forstandere, der Daniel var den første, slik at fyrster kunne gjøre regnskap til dem, og kongen ikke skulle lide noen skade.
24 Da var kong Nebukadnesar forbauset og reiste seg i hast. Han talte til sine rådgivere og sa: Kastet vi ikke tre menn bundet inn i ilden? De svarte kongen: Jo, konge.
13 Så gikk dekretet ut om at de vise menn skulle drepes; og de lette etter Daniel og hans venner for å drepe dem.
31 Mens ordet ennå var i kongens munn, falt en stemme fra himmelen og sa: Kong Nebukadnesar, til deg blir det sagt: Riket er tatt fra deg.