Daniel 1:9
Gud hadde skapt velvilje og omsorg for Daniel hos hoffmennenes leder.
Gud hadde skapt velvilje og omsorg for Daniel hos hoffmennenes leder.
Gud lot Daniel finne velvilje og omsorg hos øversten for evnukkene.
Gud lot Daniel finne velvilje og barmhjertighet hos hoffsjefen.
Gud lot Daniel finne velvilje og barmhjertighet hos den øverste hoffmannen.
Gud lot øverste hoffmannen få velvilje og medfølelse for Daniel.
Gud hadde gitt Daniel velvilje og medfølelse hos hoffsjefen.
Og Gud hadde gitt Daniel nåde og vennlighet hos prinsen over hoffmennene.
Gud lot Daniel finne nåde og barmhjertighet hos den øverste hoffmannen.
Gud lot Daniel finne velvilje og medfølelse hos den øverste hoffmannen.
Gud lot Daniel få velvilje og omsorg fra prinsen av hoffmennene.
Gud hadde allerede skaffet Daniel gunst og vennlighet hos eunukkprinsen.
Gud lot Daniel få velvilje og omsorg fra prinsen av hoffmennene.
Gud lot Daniel finne velvilje og medfølelse hos sjefen for hoffmennene.
God caused the chief official to show favor and compassion toward Daniel.
Gud lot Daniel finne nåde og medlidenhet hos høvdingen over hoffmennene.
Og Gud gav Daniel Miskundhed og Barmhjertighed for den øverste Kammertjeners Ansigt.
Now God had brought Daniel into favor and tender love with the chief of the eunuchs.
Now God had brought Daniel into favour and tender love with the prince of the eunuchs.
Gud lot Daniel finne velvilje og medfølelse hos lederen for hoffmennene.
Gud gjorde at Daniel fant nåde og medfølelse hos lederen for hoffmennene.
Gud lot Daniel finne velvilje og medfølelse hos lederen for evnukkene.
Gud lot lederen for evnukkene få en vennlig innstilling og omtanke for Daniel.
Now God made Daniel to find kindness and compassion in the sight of the prince of the eunuchs.
So God gaue Daniel fauoure and grace before ye chefe chamberlayne,
(Nowe God had brought Daniel into fauour, and tender loue with the chiefe of the Eunuches)
(And God brought Daniel into fauour and tender loue with the chiefe chamberlayne.)
Now God had brought Daniel into favour and tender love with the prince of the eunuchs.
Now God made Daniel to find kindness and compassion in the sight of the prince of the eunuchs.
And God giveth Daniel for kindness and for mercies before the chief of the eunuchs;
Now God made Daniel to find kindness and compassion in the sight of the prince of the eunuchs.
Now God made Daniel to find kindness and compassion in the sight of the prince of the eunuchs.
And God put into the heart of the captain of the unsexed servants kind feelings and pity for Daniel.
Now God made Daniel to find kindness and compassion in the sight of the prince of the eunuchs.
Then God made the overseer of the court officials sympathetic to Daniel.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Hoffmennenes leder sa til Daniel: «Jeg frykter for min herre kongen, som har bestemt deres mat og drikke, for hva om han ser at ansiktene deres ser dårligere ut enn de andre ungdommene? Da risikerer jeg mitt liv for kongen.»
11Daniel sa til vaktmannen, som hoffmennenes leder hadde satt over Daniel, Hananja, Misjael og Asarja:
12«Prøv oss, vær så snill, i ti dager. La oss få grønnsaker å spise og vann å drikke.
13Så kan du sammenligne vårt utseende med utseendet til de ungdommene som spiser kongens mat, og behandle dine tjenere i henhold til hva du ser.»
14Han gikk med på dette og prøvde dem i ti dager.
15På slutten av de ti dagene så de bedre og sunnere ut enn alle de ungdommene som spiste kongens mat.
16Så tok vaktmannen bort deres porsjon av maten og vinen de skulle drikke, og ga dem i stedet grønnsaker.
17Gud ga disse fire ungdommene kunnskap og dyktighet i all lærdom og visdom. Daniel fikk også forståelse for alle typer syner og drømmer.
18Da tiden var inne, som kongen hadde sagt, ble de ført inn for Nebukadnesar av hoffmennenes leder.
19Kongen samtalte med dem, og blant alle ble ingen funnet som Daniel, Hananja, Misjael og Asarja. Derfor fikk de tjene foran kongen.
20I alt det kongen spurte dem om, som krevde visdom og innsikt, fant han dem ti ganger bedre enn alle magikerne og spåmennene i hele hans rike.
21Daniel ble værende der helt til det første året av kong Kyros.
3Kongen talte til Aspenas, lederen for hoffmennene, om at han skulle bringe noen av Israels barn, både av kongens etterkommere og av de adelige,
4unge menn uten lyte, vakre og dyktige i all visdom, med kunnskap og forstand i lærdom, skikket til å tjene i kongens palass, for at de kunne læres opp i kaldeernes språk og litteratur.
5Kongen bestemte at de skulle få en daglig porsjon av hans egen mat og av vinen han drakk, og de skulle pleies i tre år. Deretter skulle de stå foran kongen.
6Blant dem var noen fra Judas barn som het Daniel, Hananja, Misjael og Asarja.
7Herskeren over hoffmennene ga dem nye navn: Daniel ble kalt Beltsasar, Hananja ble kalt Sjadrak, Misjael ble kalt Mesjak, og Asarja ble kalt Abed-Nego.
8Men Daniel bestemte i sitt hjerte at han ikke ville gjøre seg uren med kongens mat eller med vinen som han drakk. Derfor ba han hoffmennenes leder om å la ham slippe å gjøre seg uren.
1Det gled kong Dareios å sette over riket hundreogtjue fyrster, som skulle styre det hele riket;
2Og over dem tre forstandere, der Daniel var den første, slik at fyrster kunne gjøre regnskap til dem, og kongen ikke skulle lide noen skade.
3Da ble denne Daniel foretrukket framfor forstanderne og fyrster, fordi det var en utmerket ånd i ham, og kongen tenkte på å sette ham over hele riket.
4Da forsøkte forstanderne og fyrster å finne noe å anklage Daniel for når det gjaldt riket; men de kunne ikke finne noe å anklage ham for eller noen feil, for han var trofast, og det ble ikke funnet noen feil eller forsømmelse hos ham.
5Da sa disse menn: Vi skal ikke finne noen anklage mot denne Daniel, unntatt at vi finner det mot ham i forbindelse med hans Guds lov.
23Da ble kongen svært glad over ham og befalte at de skulle ta Daniel opp fra hulen. Så Daniel ble tatt opp fra hulen, og ingen skade ble funnet på ham, for han trodde på sin Gud.
48Da gjorde kongen Daniel stor, ga ham mange store gaver, og gjorde ham til hersker over hele provinsen Babylon, og leder over alle de vise menn i Babylon.
49Så ba Daniel kongen, og han satte Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego over forvaltningen av provinsen Babylon; men Daniel satt ved kongens port.
11Det er en mann i ditt rike som har den hellige guders ånd i seg. I din fars dager ble lys, innsikt og visdom, som visdommen til gudene, funnet i ham. Kong Nebukadnesar, din far, gjorde ham til leder for trolldomskunstnerne, stjernetydere, kaldeere og spåmenn.
12Det er på grunn av en utmerket ånd, kunnskap, innsikt til å tyde drømmer, forklare gåter og løse vanskelige problemer at denne Daniel, som kongen kalte Beltesasar, ble kjent. La nå Daniel bli kalt, og han vil gi tolkningen.
13Da ble Daniel ført inn for kongen. Og kongen talte og sa til Daniel: Er du den Daniel som er en av de bortførte fra Juda, som kongen min far førte ut fra Juda?
28Så fortsatte Daniel å blomstre under Dareios' regjeringstid, og under Kyros, perserens, styre.
24Da gikk Daniel inn til Arjok, som kongen hadde utnevnt til å ødelegge de vise menn i Babylon. Han gikk inn og sa til ham: Ødelegg ikke de vise menn i Babylon; før meg inn for kongen, og jeg vil vise kongen tydningen.
25Da førte Arjok Daniel raskt foran kongen og sa til ham: Jeg har funnet en mann blant Judas fanger som kan gjøre kongen kjent med tydningen.
16Da gikk Daniel inn og ba kongen om å gi ham tid, så han kunne vise kongen tydningen.
17Så gikk Daniel til sitt hus og gjorde saken kjent for Hananja, Misjael og Asarja, hans venner.
18At de skulle be om barmhjertighet fra himmelens Gud angående denne hemmeligheten, for at Daniel og hans venner ikke skulle omkomme med de andre vise menn i Babylon.
19Så ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i et nattlig syn. Da velsignet Daniel himmelens Gud.
11Da samlet disse menn seg og fant Daniel i bønn og i bønnfalling til sin Gud.
16Da befalte kongen, og de hentet Daniel og kastet ham i løvehulen. Men kongen talte til Daniel og sa: Din Gud, som du stadig tjener, vil frelse deg.
13Da svarte de og sa til kongen: Denne Daniel, som er av de bortførte fra Juda, respekterer hverken deg, konge, eller den bestemmelse du har underskrevet, men gjør sin bønn tre ganger om dagen.
14Da kongen hørte disse ord, ble han svært bekymret over Daniel og satte seg fore å redde ham: og han strevde til solnedgang for å frelse ham.
11Å Herre, jeg ber deg, la ditt øre være oppmerksomt på din tjeners bønn, og til dine tjeneres bønn, som ønsker å frykte ditt navn. La det lykkes for din tjener i dag, og gi ham nåde hos denne mannen. For jeg var kongens munnskjenk.
11Han sa til meg: Daniel, du høyt elskede mann, forstå ordene jeg taler til deg og reis deg opp! For nå er jeg sendt til deg. Da han talte til meg, sto jeg skjelvendes.
12Han sa til meg: Frykt ikke, Daniel, for fra den dagen du satte ditt hjerte til å forstå og ydmyket deg foran din Gud, ble dine ord hørt, og jeg har kommet på grunn av dine ord.
21Men Herren var med Josef og viste ham barmhjertighet og lot ham vinne gunst i øynene til fengselets oppsynsmann.
28Da sa Nebukadnesar: Velsignet være Shadraks, Meshaks og Abed-Negos Gud som har sendt sin engel og frelst sine tjenere som stolte på ham. De trosset kongens befaling og overga sine kropper for ikke å tjene eller tilbe noen annen gud enn sin egen Gud.
32Han talte vennlig til ham og satte hans trone over tronen til de andre kongene som var med ham i Babylon.
46Da falt kong Nebukadnesar på sitt ansikt og bøyde seg for Daniel, og befalte at de skulle tilby et offer og velluktende røkelse til ham.
28Han talte vennlig til ham og satt hans trone over tronene til de andre kongene som var med ham i Babylon.
17Da svarte Daniel og sa til kongen: La dine gaver være for deg selv, og gi dine belønninger til en annen; likevel vil jeg lese skriften for kongen og gi ham tolkningen.
9Jenta vant hans velvilje, og han ga henne raskt det hun trengte til rensning sammen med de andre jentene, og syv utvalgte tjenestepiker fra kongens hus, og han ga henne og jentene hennes den beste plassen i kvinnens hus.