10De ti sønnene til Haman, sønn av Hammedata, jødenes fiende, drepte de; men de la ikke hånd på byttet.
11Samme dag ble antall drepte i borgen Susa rapportert til kongen.
12Kongen sa til dronning Ester: Jødene har drept og ødelagt fem hundre menn i borgen Susa, sammen med Hamans ti sønner; hva har de gjort i resten av provinsene? Hva er din bønn nå? Det skal bli deg gitt. Eller hva er din videre forespørsel? Det skal bli gjort.
13Da sa Ester: Om det behager kongen, la det bli gitt til jødene som er i Susa å gjøre også i morgen etter dagens dekret, og la Hamans ti sønner bli hengt i galgen.
14Kongen befalte at det skulle bli gjort slik, og dekretet ble gitt i Susa; og de hengte Hamans ti sønner.
15Jødene i Susa samlet seg også på den fjortende dagen i måneden Adar og drepte tre hundre menn i Susa, men de la ikke hånd på byttet.
16Andre jøder i kongens provinser samlet seg og forsvarte sine liv, og fikk hvile fra fiendene sine, og drepte syttifem tusen motstandere, men de la ikke hånd på byttet.
17På den trettende dagen i måneden Adar gjorde de dette, og på den fjortende dagen hvilte de, og gjorde det til en dag med fest og glede.
18Men jødene i Susa samlet seg på den trettende og den fjortende dagen, og på den femtende dagen hvilte de, og gjorde det til en dag med fest og glede.
19Derfor gjorde jødene på landsbygda, de som bodde i byer uten murer, den fjortende dagen i måneden Adar til en dag med glede og fest, og til en god dag, hvor de sendte hverandre gaver.
20Mordekai skrev disse hendelsene ned og sendte brev til alle jødene i keiser Ahasverus' provinser, både nær og fjern,
21for å etablere blant dem at de årlig skulle feire den fjortende og femtende dagen i måneden Adar.
22Som dagene da jødene fikk hvile fra sine fiender, og måneden som ble vendt fra sorg til glede for dem, og fra gråt til en god dag: at de skulle gjøre dem til dager med fest og glede, og sende hverandre matgaver, og gaver til de fattige.
23Jødene tok på seg å gjøre dette, slik de hadde begynt, ifølge det Mordekai hadde skrevet til dem.
24Fordi Haman, sønn av Hammedata, agagitten, fienden av alle jødene, hadde lagt planer mot jødene for å ødelegge dem, og kastet pur, det vil si lodd, for å tilintetgjøre dem.
25Men da Ester kom inn for kongen, ga han ordre i skriv at hans onde opplegg, som han hadde tenkt mot jødene, skulle falle tilbake på hans eget hode, og at han og hans sønner skulle bli hengt i galgen.
26Derfor kalte de dagene Purim etter navnet Pur. På grunn av alle ordene i dette brevet, og det de hadde sett om denne saken, og det som hadde hendt dem,
27vedtok jødene og tok på seg, og på sin etterkommer, og på alle som sluttet seg til dem, at de ikke skulle unnlate å feire de to dagene etter deres skriv, og etter den fastsatte tiden hvert år;