Hebreerbrevet 11:10
For han ventet på byen med faste grunnvoller, som har Gud som byggmester og skaper.
For han ventet på byen med faste grunnvoller, som har Gud som byggmester og skaper.
For han ventet på byen med grunnvoller, som har Gud til byggmester og skaper.
For han ventet på byen som har grunnvoller, den som har Gud til arkitekt og byggmester.
For han ventet på byen med grunnvoller, den som Gud er arkitekt og byggmester for.
For han ventet på en by som har grunnvoller, hvis byggemester og skaper er Gud.
For han ventet på byen med faste grunnlag, hvis byggmester og skaper er Gud.
For han så frem til en by med fundament, hvis byggherre og skaper er Gud.
For han ventet på byen med grunnvoller, som er bygd av Gud.
For han så etter en by som har grunnvoller, hvis byggmester og skaper er Gud.
For han ventet på den byen med faste grunnvoller, som har Gud selv som arkitekt og byggmester.
For han ventet på byen med faste grunnvoller, den som har Gud til byggmester og skaper.
For han så frem til en by med faste grunnmurer, hvis byggmester og skaper er Gud.
For han ventet på staden med de faste grunnvoller, den som har Gud som byggmester og skaper.
For han ventet på staden med de faste grunnvoller, den som har Gud som byggmester og skaper.
For han ventet på byen med de faste grunnvoller, som har Gud til byggmester og skaper.
For he was waiting for the city that has foundations, whose architect and builder is God.
for han ventet på byen med de faste grunnvoller, som har Gud til byggmester og skaper.
thi han forventede den Stad, som haver Grundvold, hvis Bygmester og Forarbeider er Gud.
For he looked for a city which has foundations, whose builder and maker is God.
For he looked for a city which hath foundations, whose builder and maker is God.
For han ventet på byen med faste grunnvoller, den som Gud er arkitekt og byggmester til.
For han ventet på byen med faste grunnvoller, den som har Gud selv som byggmester og skaper.
For han ventet på byen med faste grunnvoller, som har Gud selv som bygningsmann og skaper.
For han så frem til den byen som har faste grunnvoller, den som Gud er byggmester og skaper av.
for{G1063} he looked for{G1551} the city{G4172} which hath{G2192} the foundations,{G2310} whose{G3739} builder{G5079} and{G2532} maker{G1217} is God.{G2316}
For{G1063} he looked for{G1551}{(G5711)} a city{G4172} which hath{G2192}{(G5723)} foundations{G2310}, whose{G3739} builder{G5079} and{G2532} maker{G1217} is God{G2316}.
For he loked for a citie havinge a foundacio whose bylder and maker is God.
for he loked for a cite which hath a foundacion, whose buylder and maker is God.
For he looked for a citie hauing a foundation, whose builder and maker is God.
For he loked for a citie hauyng a foundation, whose buylder and maker is God.
For he looked for a city which hath foundations, whose builder and maker [is] God.
For he looked for the city which has the foundations, whose builder and maker is God.
for he was looking for the city having the foundations, whose artificer and constructor `is' God.
for he looked for the city which hath the foundations, whose builder and maker is God.
for he looked for the city which hath the foundations, whose builder and maker is God.
For he was looking for the strong town, whose builder and maker is God.
For he looked for the city which has the foundations, whose builder and maker is God.
For he was looking forward to the city with firm foundations, whose architect and builder is God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Tro er en tillit til det vi håper på, en overbevisning om virkeligheten av det vi ikke ser.
2 Ved tro fikk de gammeltestamentlige fedrene godt omdømme.
3 Ved tro forstår vi at universet ble dannet ved Guds ord, slik at det synlige ikke ble til av noe synlig.
4 Ved tro bar Abel fram et bedre offer for Gud enn Kain, ved hvilket han fikk vitnesbyrd om å være rettferdig, Gud vitnet om gavene hans: og ved det taler han fremdeles, enda han er død.
5 Ved tro ble Enok tatt bort, slik at han ikke skulle se døden; og han ble ikke funnet, fordi Gud hadde tatt ham bort: for før han ble tatt bort, hadde han det vitnesbyrdet at han behaget Gud.
6 Uten tro er det umulig å behage ham: for den som kommer til Gud må tro at han finnes, og at han belønner dem som søker ham flittig.
7 Ved tro, etter å ha blitt advart av Gud om ting som ennå ikke var sett, bygde Noah i gudsfrykt en ark til frelse for sin familie; ved denne fordømte han verden, og ble arving til den rettferdigheten som kommer av tro.
8 Ved tro, da Abraham ble kalt, lydde han for å gå ut til et sted han skulle få til arv; han dro av gårde, uten å vite hvor han skulle.
9 Ved tro oppholdt han seg i det lovede landet, som i et fremmed land, og bodde i telt med Isak og Jakob, medarvingene til det samme løftet.
13 Disse alle døde i tro, uten å ha mottatt løftene, men så dem langt borte, og ble overbevist om dem og omfavnet dem, og erklærte at de var fremmede og pilegrimer på jorden.
14 De som sier slike ting, vitner om at de søker et hjemland.
15 Og i sannhet, hvis de hadde tenkt på det landet de hadde forlatt, kunne de ha hatt anledning til å vende tilbake.
16 Men nå lengter de etter et bedre land, det vil si et himmelsk: Derfor skammer Gud seg ikke over å bli kalt deres Gud, for han har forberedt en by for dem.
17 Ved tro ofret Abraham, da han ble satt på prøve, Isak: og han som hadde mottatt løftene ofret sin eneste sønn,
18 om hvem det var sagt: 'I Isak skal din ætt bli kalt.'
19 Fordi han regnet med at Gud var i stand til å oppreise ham selv fra de døde; derfra fikk han ham også tilbake i en metafor.
11 Ved tro fikk også Sara selv kraft til å bli mor, selv om hun var over alder, fordi hun vurderte ham som trofast som hadde lovet.
14 For her har vi ingen varig by, men vi søker den som skal komme.
25 Han valgte heller å lide vondt med Guds folk enn å ha kortvarig glede av synden;
26 Han mente vanæren for Kristus som større rikdom enn skattene i Egypt, for han så mot belønningen.
27 Ved tro forlot han Egypt, uten å frykte kongens vrede: for han holdt ut som om han så den usynlige.
28 Ved tro holdt han påsken og strykingen av blodet, for at den som ødela de førstefødte ikke skulle røre dem.
38 (Som verden ikke var verdig til:) de vandret i ødemarker, og i fjell, og i huler og jordens grotter.
39 Og alle disse, etter å ha fått godt omdømme gjennom tro, mottok ikke løftet:
40 Gud hadde tilveiebrakt noe bedre for oss, så uten oss skulle de ikke bli fullkomne.
2 Han var trofast mot den som innsatte ham, slik også Moses var trofast i hele hans hus.
3 For denne mannen ble funnet verdig til mer ære enn Moses, slik den som har bygd huset, har større ære enn huset.
4 For hvert hus er bygget av noen; men den som bygde alt, er Gud.
17 Som det står skrevet: Jeg har gjort deg til mange folkeslags far, i Herrens nærvær som han trodde på, den Gud som gir liv til de døde og kaller på de ting som ikke er, som om de var.
18 Mot håp trodde Abraham i håp, for at han kunne bli far til mange folkeslag, i samsvar med det som var sagt: Slik skal din ætt bli.
19 Og uten å svekkes i troen tenkte han ikke på sitt eget legeme, som allerede var nær døden, da han var omkring hundre år gammel, og heller ikke på Sara's døde morsliv.
20 Han tvilte ikke på Guds løfte av vantro, men ble styrket i troen og ga Gud ære,
21 fullt overbevist om at det Gud hadde lovet, det var han også i stand til å utføre.
15 Og etter at han hadde holdt ut med tålmodighet, oppnådde han løftet.
23 La oss holde fast ved bekjennelsen av vårt håp uten å vakle, for han som har lovet, er trofast.
13 For da Gud ga sitt løfte til Abraham, siden han ikke kunne sverge ved noen større, sverget han ved seg selv,
10 For han var ennå i sin fars lend da Melkisedek møtte ham.
36 For dere trenger utholdenhet, slik at dere, etter å ha gjort Guds vilje, kan oppnå løftet.
37 For om en liten stund vil han som skal komme, komme, og han vil ikke drøye.
6 Og han trodde på Herren, og det ble regnet ham til rettferdighet.
2 La oss se opp til Jesus, troens opphavsmann og fullender, som for den gleden som lå foran ham, utholdt korset, foraktet skammen og sitter nå ved Guds høyre hånd.
1 For vi vet at om vårt jordiske hus, dette teltet, faller sammen, har vi en bygning fra Gud, et hus ikke bygd med hender, evig i himmelen.
17 På samme måte ønsket Gud, for å vise arvingene til løftet overfloden av sin uforanderlige plan, å bekrefte det med en ed,
18 slik at ved to uforanderlige ting, i hvilke det var umulig for Gud å lyve, kunne vi ha en sterk trøst, vi som har flyktet for å gripe håpet som ligger foran oss.
19 Dette håpet har vi som et anker for sjelen, både sikkert og stødig, og som går inn i det indre bak forhenget,
30 Ved tro falt Jerikos murer etter at de hadde blitt gått rundt i syv dager.
9 Den pakt han inngikk med Abraham, og hans ed til Isak;
4 Så sa de: Kom, la oss bygge en by og et tårn som når opp til himmelen, så vi kan skape oss et navn, for at vi ikke skal bli spredt over hele jorden.
46 David fant nåde for Gud og ønsket å finne en bolig for Jakobs Gud.
6 Men han som ikke regnes som deres etterkommer, mottok tiende av Abraham og velsignet ham som hadde løftene.