Troen er en sikkerhet for det vi håper på, en overbevisning om det vi ikke ser.

For ved den fikk de gamle godt vitnesbyrd.

I tro forstår vi at verden ble skapt ved Guds ord, så det som sees, ikke er blitt til av det synlige.

I tro bar Abel fram for Gud et bedre offer enn Kain; gjennom den fikk han vitnesbyrd om at han var rettferdig, idet Gud vitnet om gavene hans. Og gjennom den taler han ennå, selv om han er død.

I tro ble Enok tatt bort så han ikke skulle se døden; og han ble ikke funnet, fordi Gud hadde tatt ham bort. For før han ble tatt bort fikk han vitnesbyrd om at han hadde behaget Gud.

Uten tro er det umulig å behage ham; for den som kommer til Gud, må tro at han er til og at han lønner dem som søker ham.

I tro ble Noa advart om det som ennå ikke var å se; i gudsfrykt bygde han en ark til frelse for sitt hus. Ved den dømte han verden og ble arving til den rettferdigheten som er av tro.

I tro var Abraham lydig da han ble kalt; han dro ut til et sted han skulle få i arv, og han dro ut uten å vite hvor han skulle hen.

I tro levde han som utlending i det lovede landet som i et fremmed land, og han bodde i telt sammen med Isak og Jakob, som var medarvinger til det samme løftet.

For han ventet på byen med grunnvoller, den som Gud er arkitekt og byggmester for.

I tro fikk også Sara selv kraft til å unnfange, og hun fødte, selv om hun var forbi alderen, fordi hun holdt ham som hadde gitt løftet, for trofast.

Derfor ble det også fra én — og det en som var nesten død — født avkom så tallrikt som himmelens stjerner og som sanden ved havets strand, uten tall.

I tro døde alle disse uten å ha fått løftene; men de så dem langt borte og hilste dem og bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden.

For de som sier slikt, viser klart at de søker et hjemland.

Om de hadde tenkt på det landet som de dro ut fra, hadde de hatt anledning til å vende tilbake.

Men nå lengter de etter et bedre, det vil si et himmelsk. Derfor skammer ikke Gud seg over å kalles deres Gud; for han har gjort i stand en by for dem.

I tro bar Abraham fram Isak som offer da han ble prøvet; ja, han som hadde fått løftene, var i ferd med å ofre sin enbårne sønn.

Det var om ham det var sagt: I Isak skal din ætt kalles.

Han regnet med at Gud også kunne reise opp fra de døde; derfor fikk han ham også tilbake, som i et bilde.

I tro velsignet Isak Jakob og Esau med tanke på det som skulle komme.

I tro velsignet Jakob, da han var døende, hver av Josefs sønner; og han tilba, støttet til toppen av staven sin.

I tro talte Josef, da han skulle dø, om israelittenes utgang, og han ga påbud om sine ben.

I tro ble Moses, da han var født, holdt skjult i tre måneder av foreldrene sine, fordi de så at barnet var vakkert; og de var ikke redde for kongens påbud.

I tro nektet Moses, da han var blitt stor, å kalles sønn av faraos datter.

Han valgte heller å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig nytelse av synden.

Han holdt Kristi vanære for større rikdom enn skattene i Egypt; for han så fram til lønnen.

I tro forlot han Egypt uten å frykte kongens vrede; han holdt ut, som om han så den usynlige.

I tro holdt han påsken og utstrykelsen av blodet, for at ødeleggeren ikke skulle røre de førstefødte.

I tro gikk de gjennom Rødehavet som over tørt land; da egypterne forsøkte det, ble de oppslukt.

I tro falt Jerikos murer, etter at de hadde blitt omringet i sju dager.

I tro gikk ikke Rahab, den prostituerte, til grunne sammen med dem som var ulydige, fordi hun tok imot speiderne i fred.

Og hva skal jeg si mer? Tiden vil ikke strekke til om jeg skulle fortelle om Gideon, Barak og Samson og Jefta, om David og Samuel og profetene.

De som ved tro seiret over kongeriker, øvde rettferd, fikk løfter oppfylt, stengte løvenes gap,

slokket ildens kraft, slapp unna sverdets egg, ble styrket etter svakhet, ble sterke i krig, drev fiendtlige hærer på flukt.

Kvinner fikk sine døde tilbake ved oppstandelse. Andre ble torturert, og de tok ikke imot løslatelse, for at de kunne få en bedre oppstandelse.

Andre igjen fikk prøve spott og piskeslag, ja, også lenker og fengsel.

De ble steinet, sagd i to, satt på prøve, døde ved sverd; de gikk omkring i saueskinn og geiteskinn, de led mangel, ble trengt og mishandlet,

— verden var dem ikke verdig — de flakket omkring i ørkener og på fjell, i huler og jordhuler.

Og alle disse fikk et godt vitnesbyrd for sin tro, men de oppnådde ikke det som var lovet,

for Gud hadde noe bedre i vente for oss, slik at de ikke skulle bli fullendt uten oss.