For loven har bare en skygge av de kommende goder, ikke selve virkeligheten. Derfor kan den aldri, med de samme ofrene som år etter år stadig blir båret fram, gjøre fullkomne dem som trer fram.

Ellers ville de vel ha opphørt å bli båret fram, for de som tilber, som én gang var blitt renset, ville jo ikke lenger ha noen syndsbevissthet.

Men ved dem skjer år etter år en påminnelse om synder.

For blod av okser og geiter kan umulig ta bort synder.

Derfor sier han når han kommer inn i verden: Slaktoffer og offergave ville du ikke ha, men et legeme gjorde du i stand for meg;

brennoffer og syndoffer hadde du ikke behag i.

Da sa jeg: Se, jeg kommer – i bokrullen er det skrevet om meg – for å gjøre din vilje, Gud.

Først sier han: Slaktoffer og offergave og brennoffer og syndoffer ville du ikke ha og hadde ikke behag i – slike blir jo båret fram etter loven;

så sier han: Se, jeg kommer for å gjøre din vilje. Han tar bort det første for å sette det andre i kraft.

Ved denne viljen er vi blitt helliget ved at Jesu Kristi legeme ble båret fram som et offer én gang for alle.

Hver prest står dag etter dag og gjør tjeneste og bærer gang på gang fram de samme ofrene, som aldri kan ta bort synder.

Men han har, etter å ha båret fram ett eneste offer for synder for alltid, satt seg ved Guds høyre hånd,

og siden venter han til hans fiender blir lagt som en skammel for hans føtter.

For med ett offer har han for alltid gjort dem fullkomne som blir helliget.

Også Den hellige ånd vitner for oss; for etter at han har sagt:

Dette er den pakt jeg vil slutte med dem etter disse dager, sier Herren: Jeg vil legge mine lover i hjertene deres og skrive dem inn i sinnene deres,

og deres synder og lovbrudd vil jeg ikke lenger minnes.

Men der det er forlatelse for slikt, er det ikke lenger noe offer for synd.

Brødre, vi har altså frimodighet til å gå inn i helligdommen ved Jesu blod,

på den nye og levende veien som han har innviet for oss gjennom forhenget, det vil si hans legeme,

og vi har en stor prest over Guds hus.

La oss da tre fram med et oppriktig hjerte i full visshet i troen, med hjertene renset for en ond samvittighet og kroppen vasket med rent vann.

La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av håpet, for han som har gitt løftet, er trofast.

La oss også gi akt på hverandre, så vi oppgløder til kjærlighet og gode gjerninger,

og ikke holde oss borte fra vår egen forsamling, som noen har for vane, men heller oppmuntre hverandre – og det så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg.

For synder vi med vilje etter at vi har fått kunnskap om sannheten, finnes det ikke lenger noe offer for synder,

men en fryktelig forventning om dom og en brann som skal fortære motstanderne.

Den som forkaster Moses’ lov, må uten barmhjertighet dø på to eller tre vitners ord.

Hvor mye strengere straff mener dere ikke at den vil bli funnet verdig som har tråkket Guds Sønn under fot, som har regnet paktens blod – som han ble helliget ved – for urent, og som har hånet nådens Ånd?

Vi kjenner ham som har sagt: Meg hører hevnen til, jeg vil gjengjelde, sier Herren. Og videre: Herren skal dømme sitt folk.

Det er forferdelig å falle i den levende Guds hender.

Men husk de første dagene: Da dere var blitt opplyst, holdt dere ut en stor kamp under lidelser,

dels ved at dere ble gjort til skue med hån og trengsler, dels ved at dere ble delaktige med dem som ble behandlet slik.

For dere viste medfølelse med meg i mine lenker, og dere tok med glede imot at det dere eide ble røvet fra dere, for dere visste at dere selv har en bedre og varende eiendom i himlene.

Kast derfor ikke bort frimodigheten deres; den har stor lønn.

For dere trenger utholdenhet, så dere, når dere har gjort Guds vilje, kan få løftet.

For ennå en helt liten stund, så skal han som kommer, komme og ikke drøye.

Men den rettferdige skal leve ved tro; og om han trekker seg tilbake, har min sjel ikke behag i ham.

Men vi er ikke av dem som trekker seg tilbake og går fortapt, men av dem som tror til frelse av sjelen.