David vil bygge hus for paktarken, Natan samtykker
Da David satt i sitt hus, sa han til profeten Natan: Se, jeg bor i et hus av sedertre, men HERRENs paktsark står under teltduker.
Natan sa til David: Gjør alt som er i ditt hjerte, for Gud er med deg.
Gud sier nei til Davids byggeplan og begrunner det
Men samme natt kom Guds ord til Natan og sa:
Gå og si til min tjener David: Så sier HERREN: Du skal ikke bygge meg et hus å bo i.
For jeg har ikke bodd i noe hus fra den dag jeg førte Israel opp til denne dag, men jeg har vandret fra telt til telt og fra tabernakel til tabernakel.
Overalt hvor jeg har vandret med hele Israel, har jeg noen gang talt et ord til noen av Israels dommere som jeg påbød å vokte mitt folk, og sagt: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?
Gud lover å bygge Davids hus og sikre Israel
Derfor skal du si til min tjener David: Så sier hærskarenes HERRE: Jeg hentet deg fra beitemarken, fra å følge sauene, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
Jeg har vært med deg overalt hvor du har gått, og jeg har utryddet alle dine fiender foran deg. Jeg har gjort deg et navn som de stores navn på jorden.
Jeg har også satt av et sted for mitt folk Israel og plantet dem der, så de kan bo på sitt eget sted og ikke lenger bli forstyrret. Urettferdige mennesker skal ikke lenger plage dem som før i tiden,
fra den dag jeg satte dommere over mitt folk Israel. Jeg vil undertvinge alle dine fiender. Dessuten kunngjør jeg for deg at HERREN vil bygge deg et hus.
Løfte om sønn som bygger huset og evig trone
Når dine dager er til ende og du går til dine fedre, da vil jeg reise opp din ætt etter deg, en av dine sønner, og jeg vil grunnfeste hans kongedømme.
Han skal bygge meg et hus, og jeg vil befeste hans trone til evig tid.
Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn. Min miskunn vil jeg ikke ta fra ham, slik jeg tok den fra ham som var før deg.
Jeg vil la ham stå fast i mitt hus og i mitt rike til evig tid, og hans trone skal stå fast for alltid.
Etter alle disse ordene og hele dette synet talte Natan til David.
David priser Gud og erkjenner Israels særstilling
Da gikk kong David inn og satte seg for HERRENs ansikt og sa: Hvem er vel jeg, HERRE Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg hit?
Og dette var ennå lite i dine øyne, Gud. Du har også talt om din tjeners hus for lang tid fremover og har sett på meg som en høyt aktet mann, HERRE Gud.
Hva mer kan David si til deg om den ære du viser din tjener? For du kjenner din tjener.
HERRE, for din tjeners skyld og etter ditt eget hjerte har du gjort alt dette store og gjort alle disse store ting kjent.
HERRE, det er ingen som deg, og det finnes ingen Gud foruten deg, etter alt vi har hørt med våre ører.
Og hvilket folk på jorden er som ditt folk Israel, som Gud gikk for å løse ut til å være sitt eget folk, for å gjøre seg et navn ved store og ærefryktinngytende gjerninger, ved å drive ut folkeslag for ditt folk, som du løste ut fra Egypt?
Du har gjort ditt folk Israel til ditt eget folk for evig tid, og du, HERRE, er blitt deres Gud.
Bønn om å stadfeste ordet og velsigne Davids hus
Så la nå, HERRE, det ordet du har talt om din tjener og om hans hus, stå fast til evig tid! Gjør som du har sagt!
La det stå fast, så ditt navn kan være stort til evig tid, og folk sier: Hærskarenes HERRE er Israels Gud, en Gud for Israel! Og la din tjener Davids hus stå fast for ditt ansikt!
For du, min Gud, har åpenbart for din tjener at du vil bygge ham et hus. Derfor har din tjener funnet mot til å be for ditt ansikt.
Og nå, HERRE, du er Gud, og du har lovt din tjener dette gode.
Så la det nå behage deg å velsigne din tjeners hus, så det må stå for ditt ansikt til evig tid. For når du velsigner, HERRE, da er det velsignet for evig.